Rt-1932-782

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1932-08-20
Publisert:	Rt-1932-782
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 2/2 B s. a.
Parter:	Martin Solberg (advokat V. Iversen) mot Fana kommune (overrettssakfører Otto Roll til prøve).
Forfatter:	Dommer Motzfeldt, dommer Evensen, dommer Schjelderup, Paulsen, Larssen, ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Bugge, dommer Backer. Dissens
Lovhenvisninger:	Bygningsloven (1924), Bygningsloven (1924) §16, §86

Dommer Motzfeldt: Ved Midhordlands herredsretts dom av 22 januar 1931, avsagt av sorenskriveren med sakkyndige domsmenn blev Fana kommune frifunnet for Martin Solbergs tiltale og saksomkostningene ophevet. Solberg har paaanket denne dom til Høiesterett med paastand om at Fana kommune dømmes til at betale ham kr. 39000 eller et av retten fastsatt beløp, delvis

Side:783

erstatning ut fra reglene om compensatio culpæ, samt renter av erstatningsbeløpet, og saksomkostninger for begge retter.

Fana kommune har paastaatt herredsrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett.

Jeg henviser om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter til herredsrettens domsgrunner. Der er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, hvorav jeg nevner et skjønn avsagt av opnevnte sakkyndige angaaende Solbergs tap, der blev satt til kr. 39000 som nu av Solberg paastaatt; videre bevisoptagelse ved herredsretten av 5 oktober 1931 og et par senere sesjoner, hvorunder avhørtes de ved hovedforhandlingen avhørte vidner.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige henholde mig til dens begrunnelse.

Angaaende Sævigs paavisning av gatehøiden tør jeg efter saa lang tids forløp ikke bygge noget avgjørende paa enten hans eller Søreides motstridende erindring om hvordan ordene ved anledningen falt, men jeg maa med herredsretten anse det usannsynlig og ubevist at Sævig har gitt en likefrem uriktig beskjed.

Man faar da at avgjøre virkningen av at paavisningen er gjort ved lekte og tverrfliser visende 1 m. overhøide, hvilket er foranledningen til at Solbergs hus er lagt for høit.

Efter praksis innenfor faget finner jeg med herredsretten, at det ikke kan betegnes som uaktsomt av Sævig at gaa frem saaledes som gjort, idet det er vanlig at tverrflisene viser overhøide. Men selv om man vilde anse det uaktsomt av Sævig at gaa ut fra at hans anvisning av gatehøiden var klar nok til ikke at bli misforstaatt av fagfolk, har ialfall Solberg og hans folk utvist en langt større uaktsomhet ved ikke at spørre sig for hos kommunens vedkommende, naar de av Søreide mottok en saa paafallende beskjed som den at gaten skulde heves 1 meter. Det er nemlig efter prosedyren paa det rene at der aldri har vært paa tale at foreta nogen hevning av gatelegemet.

Angaaende kontrollen fra bygningschefens side finner jeg med herredsretten at den nok kan være gjenstand for kritikk, men jeg antar ikke at der alene herpaa under omstendighetene kan bygges noget ansvar for kommunen.

Jeg finner at kunne stemme for at opheve saksomkostningene ogsaa for Høiesterett under hensyn til det av herredsretten anførte.

Dom:

Herredsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke. Dommer Evensen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Schjelderup, Paulsen, Larssen, ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Bugge og dommer Backer: Likesaa.

Av herredsrettens dom: Saksøkerens hus paa gr.nr. 42 br.nr. 26 paa Nestun brente 4 september 1922 og der skulde straks efter opføres nytt hus paa tomten.

Side:784

Tegningene til huset blev utarbeidet av arkitekt Meyer, som paa forhaand hadde skaffet sig oplysning om stigningsforholdet - gaten stiger her ca. 1/33 - men ikke om gatelinjen eller gatens høideforhold, idet han fant dette uvesentlig for utarbeidelse av tegningene.

Kartforretning blev avholdt av kommunens landmaaler Markussen den 1 november 1922, og herunder blev ogsaa gatens høideforhold forlangt paavist. Dette blev utført 4 november av avdelingsingeniør Sævig, som nivellerte fra et fastmerke og paa opsatte lekter paa begge sider av tomten betegnet gatehøiden med tverrfliser, idet der blev benyttet en overhøide paa 1.00 m. Paavisningen fant sted overfor og ved hjelp av graastensentreprenøren, murer Søreide.- - -

Ved bygningen av huset, hevder saksøkeren, gikk man ut fra at de opsatte tverrfliser betegnet den regulerte gates høide. Huset kom derfor 1 m. - eller rettere ca. 75 a 80 cm. - for høit i forhold til gaten som man gikk ut fra skulde heves. Da det ikke er gjort har huset faatt en meningsløs plasering og er betydelig forringet i verdi, idet de 4 butikker til gaten har faatt trapper med 45 trin istedetfor 1 trin som anført paa bygningstegningene. Herfor mener saksøkeren kommunen maa være ansvarlig.- - - Til begrunnelse av sin paastand har saksøkeren anført, at ingeniør Sævig har paavist den regulerte gatehøide feilaktig, nemlig 1 meter for høi, - eller at gatehøiden ialfall er paavist paa en saa ubetryggende maate, at skylden for misforstaaelsen helt eller ialfall delvis faller paa kommunen, og at bygningsmyndighetenes kontroll med bygget har vært mangelfull. Enhver fagmann maatte se at dette bar galt avsted, og bygningschefen burde derfor ha sagt fra, men der blev endog gitt ferdigattest for dette hus som ikke stemte med tegningene. Saksøkeren og hans folk blev ogsaa vildledet av plaseringen av Johanna Nesttuns hus som staar litt lenger oppe i gaten og som ogsaa staar for høit. Retten maa gaa ut fra at høideplaseringen har sin eneste grunn deri, at byggherren, arkitekten og den tilsynshavende, murmester Bøe, har misforstaatt høideangivelsen og virkelig er gaatt ut fra at de opsatte tverrfliser viste sand gatehøide og at gaten derfor efter reguleringsplanen skulde heves ca. 1 meter. Man maa ogsaa gaa ut fra, at det forholder sig som av saksøkeren, arkitekten og murmester Bøe forklart, at disse før paavisningen 4 november gikk ut fra, at gaten skulde ligge omtrent i den høide den laa, og at planene derfor er utarbeidet med dette for øie, at dog husets plasering ca. 1 m. høiere foranlediget annen forandring enn mindre dyp utgravning paa forsiden og større paafylling paa bak siden, samt anbringelse av trappene paa forsiden.

Om paavisningen har Sævig forklart, at han efter som nevnt at ha nivellert og anbragt lekter med tverrfliser, sa til Søreide, at dette var en meters overhøide regnet fra ferdig rennestens bunn, saa gatens nivaa laa en meter lavere enn tverrflisene.- - - Naar Søreide overfor dette paastaar at Sævig sa at tverrflisene viste sand gatehøide, og at gaten skulde heves 1 meter, saa kan dette med Sævigs kjennskap til reguleringen ikke være tilfelle. Den forklaring Sævig har gitt Søreide maatte han ha grunn til at gaa ut fra, at en almindelig fornuftig mann maatte forstaa. Og Søreide var ikke en tilfeldig arbeider paa bygget men en entreprenør og nettop den mann som i første rekke hadde interesse av at faa rede paa gatehøiden.- - -

Side:785

Sævigs fremgangsmaate ved paavisningen kunde selvsagt ha vært mere betryggende. De i løs jord nedsatte lekter gav ingen visshet for, at disse ikke kunde bli flyttet, hevet eller trykket mere ned av uvedkommende, men dette har dog ingen ulykke medført. Der kunde ogsaa ha vært all mulig grunn til at gi en skriftlig bekreftelse av forretningen, saaledes som man nu er gaatt over til at gjøre i Fana, og naar han undlot det var det vel fordi han gikk ut fra at han hadde gitt grei beskjed.

Denne forsømmelse av Sævig maa dog sies helt at være opveiet av saksøkerens og hans folks forhold. Disse gikk som før nevnt ut fra, at gaten laa omtrent i sitt rette nivaa, og hadde utarbeidet sine planer derefter, og naar de da saa de opsatte lekter med tverrfliser og kun hadde Søreides muntlige meddelelse om, at tverrflisene viste sand gatehøide, og at gaten skulde heves en meter, saa vilde det ikke være for meget forlangt, om de pr. telefon hadde forespurt om tverrflisene viste sand gatehøide, eller om de, som vanlig er, viste overhøide. Paa grunn av terrengets art og forholdene paa bygget maatte de ogsaa se, at det var umulig at sette op sikteflisene i den nuværende gates nivaa.- - -

Kontrollen med dette forholdsvis store bygg har ikke vært særlig streng. - - - Det er oplyst at bygget blev kontrollert av og til, og det maa derfor antas at kontrollmyndigheten forholdsvis tidlig maa være blitt opmerksom paa, at bygget kom urimelig høit og særlig at butikktrappene vilde bli anderledes enn paa tegningene anført og vilde trenge dispensasjon efter lovens §39, uten at dog dette ledet til at kontrollen gjorde opmerksom paa at høideplaseringen var urimelig.

Ved avgjørelsen av, hvilken betydning den mangelfulle kontroll kan ha, er der dissens innen retten, idet domsmannen arkitekt Reimers er kommet til det resultat, at mangelfull kontroll av bygget har ledet til, at misforstaaelsen angaaende høideplasseringen ikke paa et forholdsvis tidlig blev hevet. - - - Hvis kontrollen hadde gjort sin plikt og efteranmeldelse var innkommet, maatte misforstaaelsen angaaende høide plaseringen forholdsvis tidlig være blitt opklaret og skaden avverget eller i betydelig grad forminsket, og undlatelsen herav maa derfor medføre erstatningsplikt. - - - Rettens flertall, - formannen og domsmann byggmester Sletten, - er ikke enig i, at de bebreidelser man i nærværende tilfelle kan rette mot kontrollmyndigheten kan medføre noget erstatningskrav for saksøkeren. - - Der hadde vært god grunn for bygningschefen til at gjøre ophevelser over at bygget kom saa høit og uttrykkelig nevnt, at beliggenheten vilde bli urimelig i forhold til gatereguleringen, hvis han var opmerksom paa hvordan reguleringsplanen var paa dette sted, hvad han som et fremtredende medlem av reguleringskommisjonen burde være. Og der var ogsaa all mulig opfordring for ham til at kreve efteranmeldelse og ansøkning om dispensasjon, naar han saa at fritrappene blev ulovlige - og den formløse stiltiende dispensasjon er ikke meget korrekt. Man maa dog være opmerksom paa, at det efter den daværende bygningslov stod byggherren fritt, om han vilde legge huset høiere enn gaten, og at kontrollen intet middel hadde til at fremtvinge bygget lagt i den regulerte gatehøide, uten hvor gesimshøiden vilde bli for stor, hvad der ikke var tilfelle her (jfr. Rt-1911-273). Naar rettens flertall har funnet at der i denne henseende ikke tilkommer saksøkeren noget erstatningskrav er dette først, fordi man selv er nærmest til at bære følgene av de feil

Side:786

og ulovligheter som en selv eller ens folk har begaatt og derfor ingen erstatning tilkommer, bortsett fra de tilfeller, hvor bygget forlanges rettet efter bygningslovens §86 og erstatningskrav derfor opstaar efter §16 nr. 9, med det foreligger ikke her. - - - Men helt avgjørende vil det være at overtredelse fra bygningsmyndighetens side av lovens forskrifter om kontroll ikke inneholder nogen rettskrenkelse mot byggherren. Disse forskrifter om kontroll med, at der anvendes forsvarlige materialer og konstruksjoner og at der bygges overensstemmende med anmeldelsen er av samfundsmessig art og gir ikke byggherren nogen rettighet. (Rt-1910-229).

Saksøkte blir efter dette at frifinne.- - -