Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1933-05-23
Publisert: Rt-1933-596
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 163/1 s.a.
Parter: Tore Espedahl mot Bøndernes Bank (advokat Lea) og Haaland Sparebank (advokat Kr. Berg).
Forfatter: Bade, Næss, Evensen, Dahl, Schjelclerup, Larssen, Backer
Lovhenvisninger:


I skrivelse av 7 november 1931 anmodet Bøndernes Bank ved advokat Lea, Jæren herredsrett om avholdelse av tvangsauksjon over Tørres Stangelands eiendom Vang av Revheim gnr. 39 bnr. 21, 25 og 41 i henhold til pantobligasjon av 8 mai 1926, tgl. 18 s.m., hvilken obligasjon laa i banken som sikkerhet for laan som var mislighold] Auksjonsbekjentgjørelsen lød paa eiendommen Revheim gnr. 39 bnr. 21, 25 og 41 av skyld tils. mark 0,44. Første gangs auksjon holdtes 29 desember 1931, men da der kom overhud avholdtes efter ny bekjentgjørelse, hvor eiendommen blev betegnet paa samme maate som første gang, annen gangs tvangsauksjon 18 mars 1932.

Tore Espedals bud, som var det høiest avgitte, blev straks antatt av rekvirenten. Da der ingen innvending blev fremsatt mot, budets stadfestelse og Jæren namsrett ikke fant nogen grunn til at nekte stadfestelse, avsa nevnte rett under 1 april 1932 kjennelse med saadan slutning: «Antagelsen av Tore Espedals bud kr. 16.500 paa eiendommen Vang av Revsheim gnr. 39 bnr. 21, 25 og 41 av skyld 21,12 og 11 øre i Haaland stadfestes. Auksjonsomkostningene fastsettes til kr. 486».

Mot denne kjennelse har Tore Espedal, som har betalt de av namsretten fastsatte auksjonsomkostninger, erklært anke. Han gjør i ankeerklæringen gjeldende, at hans bud mangler nogen av de egenskaper som kreves til en gyldig viljeserklæring, da han ved avgivelsen av sitt bud gikk ut fra, at auksjonssalget omfattet skyldnerens, Tørres Stangelands, hele eiendom, hvilket ikke var tilfellet.

Side:597

Stangelands eiendom utgjør nemlig ikke bare de 3 i bekjentgjørelsen nevnte br.nr., men ogsaa bnr. 61, som gjør et trekantet innsnitt mitt paa eiendommen og gaar naturlig i ett med samme. Det er først efter budets stadfestelse at Espedal av Tørres Stangelanid er gjort opmerksom paa, at bnr. 61 ikke var indbefattet i salget. Den ankende har stevnet som motparter auksjonsrekvirenten Bøndernes Bank samt Haalands Sparebank, som hadde pant i Stangelands samtlige 4 nevnte br.nr. og som opnaadde delvis dekning ved Espedals bud, hvorimot Stangeland og en unevnt panthaver, som ved budet opnaadde full dekning, ikke er stevnet, da de har samtykket i at bortse fra virkningene av budets antagelse.

Espedal har nedlagt saadan paastand: «1. Jæren namsretts kjennelse av 1 april 1932, hvorved Tore Espedals bud kr. 16.500 paa eiendommene Vang av Revheim gnr. 39 bnr. 21, 25 og 41 av skyld 21,12 og 11 øre i Haaland blev stadfestet opheves. Bøndernes Bank tilpliktes at tilbakebetale Tore Espedal de av ham utredede i nevnte kjennelse fastsatte auksjonsomkostninger kr. 486. 3. Bøndernes Bank og Haaland Sparebank tilpliktes at betale til Tore Espedal erstatning for saksomkostninger ved ankesaken».

Bøndernes Bank har nedlagt paastand paa stadfestelse av namsrettens kjennelse og tilkjennelse av saksomkostninger for Høiesterett. Haaland Sparebank har nedlagt paastand paa frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger.

Det er paa det rene at Tørres Stangelands eiendom omfattet de 4 br.nr. 21, 25, 41 og 61, samt at han kun hadde pantsatt de 3 førstnevnte br.nr. til Bøndernes Bank. Hverken banken eller dens representant ved de to avholdte tvangsauksjoner, advokat Lea, hadde rede paa, at Stangelands obligasjon ikke omfattet alle de br.nr. som tilhørte ham. Efter det oplyste er bnr. 61 et jordstykke paa ca. 3 maal, som støter like op til vaaningshuset paa Stangelands eiendom, saaledes at ogsaa veien mellem bygningene paa eiendommen faller inn paa omraadet for nr. 61. En del av laavebygningen staar paa dets grunn. Stykket dyrkes sammen med den øvrige eiendom og er inngjerdet under ett med denne mot naboeiendommen.

Ved den første auksjon optraadte foruten Espedal to brødre Viste som bydere. Disse har ved den i sakens anledning stedfunne bevisoptagelse forklart, at de gikk ut fra at Stangelands hele eiendom blev solgt. Ved 2nen gangs auksjon møtte foruten bankens representant og Espedal tillike Bertel Goa og Kristoffer Goa samt Jørgen Syrtvedt, den sistnevnte som representant for Haaland Sparebank. Ogsaa disse 3 personers forklaringer viser, at de har forutsatt salg av hele eiendommen. Det samme sees ogsaa lensmann Mæle, der som namsmann bestyrte begge ide avholdte auksjoner, at ha gaatt ut fra.

At det vil være til stor ulempe for bruken av heromhandlede eiendom hvis ikke ogsaa bnr. 61 skulde følge med i salget, kan ikke være tvilsomt. Efter lensmann Mæles mening vil eiendommen i saa fall være ganske utskjemt og dens verdi betraktelig forringet. Lensmannen, som iøvrig er en fjern slektning av den ankende part, har ved bevisoptagelsen tilføiet, at hvis eiendommen skulde settes til ny auksjon uten bnr. 61 og dette blev oplyst under auksjonen,

Side:598

vilde man neppe faa bud paa eiendommen og ialfall ikke mer enn halvparten av hvad der blev gitt for eiendommen ved den siste auksjon. Ogsaa gaardbruker Vilhelm Revheim, som er nærmeste nabo til eiendommen qu., har som vidne forklart, at det vil sette samme «voldsomt» ned i verdi, hvis nr. 61 ikke skal følge med i handelen.

Høiesterett finner efter det foreliggende at maatte gaa ut fra, at Espedal har avgitt sitt bud ut fra den tydelige og vesentlige, men som det viste sig feilaktige forutsetning, at Stangelands hele eiendom omfattedes av auksjonssalget. Efter de før nevnte stedlige forhold var det vanskelig for nogen som ikke spesielt kjente hertil at tenke sig annet enn at stykket bnr. 61 omfattedes av salget. Det er ogsaa paa det rene at Espedal før avholdelsen av de to auksjoner hadde besiktiget eiendommen og da talt med eieren Stangeland uten at denne hadde nevnt noget om, at ikke den hele utgjerdede eiendom skulde bortselges. Videre skal henvises til at det efter den stedfunne auksjonsbekjentgjørelse over eiendommen Revheim gnr. 39 bnr. 21, 25 og 41 var rimelig at anta, at de 3 nevnte br.nr. omfattet hele eiendommen Revheim.

Banken har gjort gjeldende, at Espedal ved undersøkelse i panteregistret vilde kunne ha sett at pantedebitoren Stangeland ikke bare eiet de 3 bruk som auksjonsbekjentgjørelsen nevnte, men ogsaa nr. 61. Hertil skal bemerkes at det visstnok er saa at det for en del heftelsers vedkommende paa bnr. 21, 25 og 41 var anmerket i registret, at disse ogsaa heftet paa bnr. 61, men der var ingen særlig opfordring for en kjøper til i panteregistret at undersøke heftelsene, da han maatte ha grunn til at vente at der om disse blev gitt fornødne oplysninger ved auksjonen. Ved samme blev ogsaa oplyst om hefteisene paa eiendommen, men intet angaaende nr. 61.

Høiesterett kan efter det foreliggende ikke finne at det kan tilregnes kjøperen som nogen uaktsomhet, at han har forutsatt at salget omfatter den hele eiendom Revheim, og at han først efter stadfestelsen av sitt auksjonsbud fikk rede paa, at bnr. 61 ikke hørte med i salget. Kjøperens nevnte opfatning synes at være delt, ikke alene av de paa de to auksjoner møtende, men ogsaa ellers av alle vedkommende. Det maa saaledes efter oplysningene antas, at da banken i sin tid belaante eiendommen, har dens takstmenn verdsatt den hele eiendom Revheim under ett, hvorfor visstnok ogsaa banken selv har forutsatt, at dens pant omfattet alt hvad dens debitor dengang eiet.

Forholdet maa i det hele karakteriseres saaledes, at det var føie for kjøperen til her at gaa ut fra, at salget ogsaa omfattet bnr. 61.

Da Høiesterett som nevnt her gaar ut fra, at kjøperens bud gjaldt den hele eiendom Revheim, herunder innbefattet bnr. 61, maa kjøperen, naar auksjomsrekvirenten ikke har kunnet skaffe ham hjemmel paa dette bruksnummer, som utgjør en viktig del av eiendommen, under de foreliggende omstendigheter ansees berettiget til at erklære kjøpet uforbindende for sig.

Efter dette finnes Espedals paastand at burde tas til følge, dog saaledes at saksomkostningene for Høiesterett opheves i forholdet mellem ham og Haaland Sparebank.

Side:599

Dommerne Næss og Larssen er kommet til det resultat, at namsrettens kjennelse maa stadfestes. Ved auksjonen er alene utbudt tilsalgs og solgt de til rekvirenten Bøndernes Bank pantsatte 3 bruksnumre, nr. 21, 25 og 51 av gnr. 39 Revheim. Kjøperen Espedal maa ansees bundet herved. De fra bankens side i anledning av auksjonen avgitte oplysninger om sitt pant kan ikke med føie ansees for at gi uttrykk for, hvor grensene for de solgte bruksnumre gaar. Kjøperens opfatning, hvorefter de 3 bruksnumre omfattet hele skyldnerens eiendom - altsaa ogsaa bnr. 61 - hitrører saaledes ikke fra nogen optreden fra bankens side. Vi kan heller ikke finne at banken efter sitt kjennskap til pantegjenstanden burde tenkt paa og forutsatt, at kjøperen som bestemmende for sitt bud gikk ut fra en saadan opfatning angaaende de solgte 3 bruks utstrekning. Det bemerkes at bnr. 61 er oplyst at være 3 maal stort, de 3 solgte bruk ca.. 35 maal. Kjøperen Espedal maa da ansees bundet ved det bud han har avgitt paa de ved lauksjonssalget opregnede 3 bruksnumre, selv om han efter sin undersøgelse har ment at ogsaa bnr. 61 var med i kjøpet. At heller ikke banken har undersøkt og vært paa det rene med de 3 pantsatte bruks utstrekning, og at en feiltagelse som Espedals efter de lokale forhold maa ansees undskyldelig, avgir ikke tilstrekkelig grunnlag for omstøtelse av tvangsauksjonssalget. Der er ved tvangisinndrivelsen særlig grunn til i kredittlivets interesse at anta at kjøperen bærer risikoen for en feiltagelse av den foreliggende art, naar der som her ikke er noget at bebreide rekvirenten i anledning av auksjonens forberedelse eller det ved auksjonen i det hele passerte. Vi henviser til det beslektede forhold som omtales i Schweigaards Process 2 Bd (1893) s. 383 og til Rt-1904-56 f f. - Vi finner efter omstendighetene at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.

Domsslutning:

Jæren namsretts kjennelse av 1 april 1932 opheves. Bandernes Bank tilbakebetater Tore Espedal kr. 486 samt i saksomkostninger for Høiesterett kr. 800. Forøvrig tilkjennes ikke saksomkostninger. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesieretts dom.