Rt-1933-968
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1933-10-10 |
| Publisert: | Rt-1933-968 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 37/2 s.a. |
| Parter: | Fru Ingerid Nielsen (advokat A. Børtnes) mot fru C. Boman Hansen (advokat Olaf Dahll). |
| Forfatter: | Lie, Klæstad, Motzfeldt, Paulsen, Hanssen, Andersen, Berg |
| Lovhenvisninger: |
Side:969
Den 9 februar 1931 avsa Oslo byrett med domsmenn dom med saadan domsslutning: «Saksøkte fru C. Boman Hansen frifinnes. I saksomkostninger betaler saksøkeren fru Ingerid Nielsen til saksøkte kr. 350».
Fru Ingerid Nielsen har erklært anke mot dommen.
Saksforholdet fremgaar av byrettens domsgrunner. Som nye dokumenter er for Høiesterett bl.a. fremlagt utskrift av bevisoptagelse ved Oslo byrett av 8 og 20 januar og 19 september 1932 og utskrift av en granskningsforretning ved Oslo byrett av 20 til 23 april 1932 med arkitekt Sinding-Larsen og tømmermester M. Sørensen som granskningsmenn. I sin erklæring ved granskningsforretningen uttaler granskningsmennene bl.a., at svingdøren er av fullt forsvarlig konstruksjon, og at det med den innstilling fru Nielsens haand - efter hvad de legger til grunn - har hatt i forhold til vedkommende kant av svingdøren er forholdsvis likegyldig enten døren var forsynt med pute eller børste, og at en klem eller kanskje enda skadeligere brekk vilde blitt følgen i siste tilfelle.
Anken grunnes paa at byretten har tatt feil, naar den ikke har ansett svingdøren som «farlig bedrift», naar den ikke har ansett det uaktsomt av fru Boman Hansen at anvende den gammeldags konstruerte svingdør i Teaterkaféen, naar den har funnet det bevist at døren ved anledningen var passet tilstrekkelig paa av de tilstedeværende funksjonærer, og naar den har karakterisert fru Nielsens optreden under uhellet som uaktsom. Det hevdes ogsaa i ankeerklæringen at byrettens beskrivelse av fru Nielsens optreden er feilaktig.
For fru Nielsen, som av Justisdepartementet er blitt meddelt fritagelse for rettsgebyrer ved Høiesterett, er nedlagt saadan paastand: «1. Underrettens dom opheves. 2. Fru Boman Hansen dømmes til at betale fru Ingerid Nielsen: a) kr. 15.000 med tillegg av lovlige renter fra paaklagen i erstatning for det tap som fru Nielsen har lidt og som hun fremdeles fremtidig vil lide ved den skade som er paaført henne, derved at hun den 1 november 1929 klemte sin haand i Teaterkaféens dør - subsidiært paastaaes erstatningsbeløpet bestemt ved rettens skjønn - samt i tillegg hertil saadan erstatning i tap i fremtidig erhverv som retten under hensyn til den utviste skyld og omstendighetene forøvrig finner billig, b) betaler fru Nielsen til dekning av omkostninger og lægebehandling og øvrige utgifter i anledning av skaden kr. 255, likeledes med lovlige renter fra forliksklagen, c) betaler sakens om kostninger for byretten og Høiesterett».
For fru C. Boman Hansen er nedlagt saadan paastand: «1. Underrettens dom stadfestes. 2. Fru Ingerid Nielsen tilpliktes at betale fru C. Boman Hansens saksomkostninger for Høiesterett».
Højesterett kommer til samme resultat som byretten og tiltrer i det vesentlige dens begrunnelse, idet man ogsaa henviser til de foran citerte uttalelser av granskningsmennene ved den avholdte granskningsforretning.
Saksomkostninger for Høiesterett finnes den ankende part at burde tilsvare.
Side:970
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler fru Ingerid Nielsen til fru C. Boman Hansen kr. 700. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Av byrettens dom:
Den 1 november 1929 ved 10-tiden om aftenen kom saksøkeren sammen med overrettssakfører Kittilsen og frue til Teaterkaféen, hvor de efter at ha passert ytterdøren fra gaten gikk inn gjennem svingdøren innenfor. Fru Kittilsen gikk først inn i svingdøren, og samtidig gikk en ung mann inn i den innenfra kaféen, altsaa den motsatte vei. Han gikk hurtig og satte døren i sterkere bevegelse enn den vanlige, hvorved fru Kittilsen fikk ei støt bakfra og kom litt stupende inn i kaféen. Saksøkeren som kom efter fru Kittilsen, fikk sin høire haand klemt mellem døren og veggen, saa hun i ca. 5 maaneder ikke kunde bruke den. - - -
Saksøkeren, som har faatt Justisdepartementets bevilling til fri sakførsel, mener at Teaterkaféens eier fru C. Boman Hansen er ansvarlig for ulykken. - - -
Angaaende de nærmere omstendigheter ved det inntrufne uhell anfører saksøkeren, at hun var bange for at faa svingdøren i ansiktet og derfor gjorde en avvergende bevegelse med sin høire haand som blev ført med døren mot veggen. Hun vet ikke om hun tok i døren eller ei og heller ikke om hun stod utenfor eller innenfor svingdøren da hun løftet haanden. Fru Kittilsen som vendte sig om for at se, hvordan det gikk saksøkeren, saa at denne grep fatt i svingdøren, idet haanden var paa høide med hennes ansikt. Overrettssakfører Kittilsen som kom like efter saksøkeren, erklærer at hun var kommet innenfor døren, da hun grep fatt i den med sin høire haand saaledes at tommelfingeren var paa dørens venstre side. Han mener at hun intet annet hadde at gjøre enn enten at trekke sig ut av døren eller gripe fatt i den som hun gjorde, og da der kom flere efter dem, kunde hun ikke ha trukket sig ut av døren uten at støte mot ham. Inspektør ved Teaterkaféen O. P. Hærnes har forklart at han saa saksøkerens haand gripe fatt i dørvingen. Han uttaler at haanden ikke blev ført med av døren, og saksøkeren trakk den ut og gikk saa inn i kaféen gjennem neste avdeling av svingdøren. Vidnet har vært ved Teaterkaféen i 10 aar og har ikke hørt om nogen ulykke som denne, men det er efter hans uttalelse meget almindelig at funksjonærene faar knubs eller støt paa fingrene naar de i uopmerksomhet tar i dørkanten. Det kan ogsaa hende at gjester har faatt fingrene imellem naar der f.eks. er kommet flere inn i samme avdeling, og døren stopper. Ogsaa portier Sørlie var tilstede ved anledningen i rummet mellem gatedøren og svingdøren og saa saksøkeren gripe fatt i dørkanten. Han mener det var uforsiktig av henne at ta fatt i døren, idet hun kunde ha ventet til neste aapning, likesom han uttaler at der var forliten plass for henne til at gaa inn i aapningen, da døren var i større fart enn almindelig. - - -
Retten, som har foretatt aastedsbefaring og besiktiget den omhandlede svingdør som herunder ogsaa blev satt i fart, kommer til det resultat, at den ikke kan ansees som en i sig selv farlig innretning, for hvilken eieren maa være ansvarlig uten hensyn til skyld. I denne forbindelse
Side:971
henvises til side 785, hvorefter en elevator ikke er en «farlig innretning», jfr. uttalelse i premissene til høiesterettsdom Rt-1924-486. Ennvidere henvises til nærværende retts dom av 24 januar 1926 angaaende svingdøren ved Oslo Posthus. I premissene til denne dom uttales at svingdøren ikke kan ansees som nogen usedvanlig eller i og for sig farlig innretning hvis anvendelse medfører ansvar for eieren uten hensyn til skyld. Teaterkaféens svingdør er adskillig lettere enn posthusets og maa efter rettens mening ansees at gaa temmelig tregt. At døren ikke er forsynt med børster, kan efter rettens mening ikke ansees for en feil som begrunner erstatningsplikt. Det er visstnok saa at der ved svingdører med børster undertiden vil være større mellemrum mellem dørkantene og veggen enn ved Teaterkaféens svingdør, men denne omstendighet kan ikke ansees for at ha avgjørende betydning, og retten antar ogsaa at den vesentlige hensikt med anbringelse av børster er at hindre trekk i lokalet. At børstene ogsaa virker til en viss grad bremsende paa farten, kan heller ikke her komme i betraktning, da retten som nevnt mener at Teaterkaféens svingdør ikke gaar for lett. Den omhandlede svingdørs innretning er ikke i strid med nogen gjeldende forskrift. Under hensyn til den omhandlede svingdørs beskaffenhet kan retten ikke anse det som uaktsomhet fra Teaterkaféens side at der ikke er ansatt en funksjonær som ikke har annet at gjøre enn at passe svingdøren. Det er oplyst at portieren, som særlig har med ytterdøren at gjøre, saavel som den omhandlede gutt for det meste begge er tilstede, og at de ogsaa har sin opmerksomhet henvendt paa svingdøren, og denne ordning maa efter rettens mening ansees som tilstrekkelig til at der ikke kan sies at foreligge uaktsomhet fra saksøktes side. Det bemerkes at svingdøren i de 18 aar den har vært i bruk, efter hvad der er oplyst, ikke tidligere har voldt nogen skade av betydning.
Med hensyn til saksøkerens optreden antar retten at hun ikke kan ha vært innenfor svingdøren, da hun grep fatt i dørkanten, idet hun i saa fall ikke kunde ha grepet fatt i den som ovenfor beskrevet med tommelfingeren paa dørens venstre side. Naar hun stod utenfor døren, maa det betegnes som uaktsomt av henne at gripe fatt i kanten, idet hun da burde ha ventet til neste døraapning. Dette burde hun saa meget mere ha gjort som dørkanten efter inspektør Hærnes's uttalelse kun var ca. 45 cm. fra veggen, da hun tok i den, og der var da for liten aapning at gaa inn i. Det bemerkes at døraapningen ved foretatt maaling viste sig at være ca. 1.57 meter. Foruten den omstendighet at saksøkeren grep fatt i dørkanten maa ulykken ogsaa tilskrives at vedkommende unge mann som gikk ut gjennem døren, satte den i større bevegelse enn normalt, men saksøkte kan ikke efter rettens mening under de foreliggende omstendigheter ansees ansvarlig for vedkommende gjests optreden. - - -
S. Schjøtt.
Chr. W. Heiberg. Anton Berger