Rt-1934-810
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-09-15 |
| Publisert: | Rt-1934-810 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 17/2 B s.s. |
| Parter: | Advokat J. M. Lund, aktor mot Kristian Elberg Thoresen (forsvarer: advokat H. Nørregaard). |
| Forfatter: | Lie, Bonnevie, Bade, Borch, Bugge, Krog, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §39, §228, §230, §39a, Straffeloven (1902) |
Dommer Lie: Ålesund byrett avsa 2 august 1934 dom med saadan domsslutning: «Kristian Elberg Thoresens sikringstid forlenges med inntil 3 maaneder fra idag, dog ikke lenger enn til af han er skaffet privat beskjeftigelse. Paatalemyndigheten bemyndiges til for et tidsrum av inntil 5 aar at forby tiltalte at nyte alkoholholdige varer. I den forlengede sikringstid gis paatalemyndigheten myndighet til at anvende de i straffelovens §39 1 a. til og med f. nevnte forholdsregler».
Paatalemyndigheten har erklært anke mot dommen. Saksforholdet fremgaar av byrettens domsgrunner.
Anken grunnes paa at den forlengelse av sikringstiden som er fastsatt av byretten, er altfor kort, saa den antas at ville bli av helt utilstrekkelig virkning. Likeledes ankes det over at byretten ikke har gitt paatalemyndigheten bemyndigelse til at anvende samtlige sikringsmidler som omhandles i straffelovens §39, 1.
Jeg finner at anken maa gis medhold.
Foreløbig bemerker jeg at jeg forstaar bestemmelsene i straffeloven om adgang til anvendelse av sikringsmidler, spesielt den bestemmelse som det i dette tilfelle direkte er spørsmaal om, nemlig
Side:811
bestemmelsen i §39, 3, 2net ledd, saaledes at retten, naar dens samtykke til forlengelse av sikringstiden begjæres, har adgang til ikke alene at la forlengelsen gjelde det eller de sikringsmidler som dommen tidligere har gitt adgang til at anvende, men ogsaa kan utvide bemyndigelsen til at gjelde et nytt eller nye sikringsmidler el ler ombytte de gamle eller nogen av de gamle med saadanne. Indre grunner taler meget sterkt for at denne forstaaelse av bestemmelsen er den riktige, idet det i første rekke er et hensiktsmessighetsspørsmaal, som maa løses efter omtendighetene til enhver tid, hvilke midler som finnes passende. Men ogsaa ordføiningen i bestemmelsen støtter denne forstaaelse. Det staar nemlig ikke at retten skal fastsette en lengstetid utover hvilken de forholdsregler som den før har gitt adgang til at anvende, ikke maa anvendes uten rettens samtykke, men det staar at retten skal fastsette en lengstetid utover hvilken forholdsregler ikke maa anvendes uten rettens samtykke. Under disse omstendigheter finner jeg ikke at det er for bundet med nogen betenkelighet av hensyn til reglene om dommens rettskraft at anvende bestemmelsen paa denne maate. Jeg henviser til de betraktninger som i et noget lignende tilfelle er blitt lagt til grunn av Høiesterett i dom i Rt-1925-111.
Med hensyn til spørsmaalet om rimeligheten av det tidsrum som i dette tilfelle bør velges for forlengelse og de sikringsmidler som det bør gis adgang til at anvende, slutter jeg mig til paatalemyndigheten, hvorfor jeg vil stemme for at anken gis medhold.
Dom:
Kristian Elberg Thoresens sikringstid forlenges, dog ikke utover 5 aar. Paatalemyndigheten bemyndiges til at anvende samtlige de i straffelovens §39,1 nevnte forholdsregler. (Vanlige salærer).
Dommer Bonnevie: Jeg er enig med førstvoterende i at sikringstiden i dette tilfelle er satt urimelig kort av byretten og er enig med ham i at den bør forlenges til 5 aar.
Hvad angaar spørsmaalet om at utvide sikringen fra at gjelde bare de i §39,1 d. og e. omhandlede sikringsmidler til at omfatte alle sikringsmidlene under litra a.-f. er jeg for mitt vedkommende i meget sterk tvil om hvorvidt man har hjemmel i straffeloven for nu at foreta en slik utvidelse av de ved dommen av 2 august 1933 anordnede sikringsmjdler. Jeg er fullt enig i at der kunde ha vært behov for en slik adgang for retten til under forandrede forhold senere at omgjøre eller forandre sin dom forsaavidt angaar den i dommen fastsatte begrensning av sikringsmidlene, men jeg finner det overveiende betenkelig at innfortolke en slik adgang i lovens ord som de nu lyder. Jeg er derfor blitt staaende ved ikke at kunne stemme for en utvidelse av sikringsmidlene til at gjelde andre saadanne enn de i dommen bestemte, altsaa de i litra d. og e. omhandlede.
Da jeg efter raadslagningen gaar ut fra at min mening ikke deles av rettens flertall, former jeg ikke konklusjon.
Side:812
Dommer Bade: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Kst. dommer Borch: Likesaa.
Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Bugge: Likesaa.
Ekstraordinær dommer byfogd Krog: I resultatet enig med annenvoterende herr dommer Bonnevie. Spørsmaalet om det er anledning til at utvide sikringen til flere sikringsmidler enn de der er nevnt i byrettens dom av 2 august 1933, finner jeg det ikke nødvendig at avgjøre, idet jeg mener at de sikringsmidler som er nevnt i denne dom ogsaa er de som mest hensiktsmessig bør anvendes i nærværende tilfelle.
Dommer Christiansen: Jeg er enig med førstvoterende.
Av byrettens dom:
- - - Statsadvokaten i Møre lagsogn, Sogn og Fjordanes tiltale beslutning av 6 ds. er saalydende: «Kristian Elberg Thoresen, født xx.xx.1897, uten fast bopel, for tiden i sikring i Opdøl asyl, blev ved Aalesund byretts dom av 2 august 1933 kjent skyldig efter straffelovens §228, 1ste ledd, jfr. §230, for, efter tidligere at ha vært straffet for forbrydelse av voldsom art, natten til 17 november 1932 at ha øvet vold mot Borghild Kurseth eller paa annen maate fornærmet henne paa legeme, idet han natten til 17 november 1932 ved Stenvaagen i Aalesund lempet henne uti sjøen og dukket henne under flere ganger. Han blev i henhold til straffelovens §39,1 d og e besluttet anbragt i betryggende privat forpleining, i sinnssykeasyl, kur- eller pleieanstalt eller arbeidshus dog ikke for lengere tid enn 1 aar regnet fra dommens avsigelse. Han blev som sinnssyk anbragt i Opdøl asyl, hvorfra han vil bli utskrevet som ikke sinnssyk ved sikringstidens utløp den 2 august 1934. Domfelte settes herved med hjemmel i straffelovens §39 nr. 1-3 og §39a nr. 1 og 2 under tiltale ved Aalesund byrett til erhvervelse av dom paa forlengelse av sikringstiden for et tidsrum av inntil 5 aar.»
Da saken ifjor var til behandling var tiltalte erklært sinnssyk. Nu er forholdet at han er utskrevet som ikke sinnssyk. Det er videre paa det rene at tiltalte, som forrige gang var en gjennem nervøs og nedbrutt mann, nu har kommet sig betydelig. De sakkyndige har avgitt erklæring for at tiltalte ogsaa i sin nuværende forfatning er en person med mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner og at der er fare for at han atter vil foreta straffbare handlinger som nevnt i straffelovens §39,2. De sakkyndige har imidlertid ogsaa erklært at tiltaltes farlige tilbøieligheter kommer frem under alkoholrus.
Retten er kommet til det resultat at tiltalte Ved at faa fri adgang til alkohol kan komme- til at begaa straffbare handlinger som nevnt i straffelovens §39,2, hvorfor retten beslutter at paatalemyndig i sikringsøiemed skal forby ham at nyte alkoholholdige varer i et tidsrum av inntil 5 aar i henhold til straffelovens §39, 1 c.
Videre finner retten at der kan være grunn til at frykte for at tiltalte paany vil begaa en forbrydelse som nevnt i straffelovens §39,2, hvis han nu straks slipper ut uten at ha nogen beskjeftigelse. Hvis han derimot som av tiltalte antydet kan skaffes beskjeftigelse og tiltalte har avlagt avholdsløfte, som han har erklært sig villig til og som han forsikret at han
Side:813
vil holde, finner ikke retten at der er grunn til at frykte for at han paany vil foreta de nevnte straffbare handlinger. Retten antar at naar paatalemyndigheten faar en tidsfrist av 3 maaneder, maa dette være tilstrekkelig til innen den tid at ha skaffet tiltalte beskjeftigelse. I disse 3 maaneder gis paatalemyndigheten anledning til i sikringsøiemed at anvende de i straffelovens §39, 1 a til og med f nevnte forholdsregler. - - -