Rt-1951-279
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1951-03-10 |
| Publisert: | Rt-1951-279 |
| Stikkord: | Odelsfrihet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 37 B/1951 |
| Parter: | Grosserer Edw. Olsen (høyesterettsadvokat Egil Boye-Jensen) mot arbeider Halvor Løkken (overrettssakfører Sverre Askvig - til prøve). |
| Forfatter: | Kruse-Jensen, Eckhoff, Stenersen, Helgesen, Grette |
| Lovhenvisninger: | Odelsfrigjøringsloven (1907) §1, §1 |
Dommer Kruse-Jensen: I sak om odelsløsning av eiendommen «Lykkjabu», gnr. 56, bnr. 141 i Nes, avsa Hallingdal herredsrett den 3. oktober 1942 dom med sådan domsslutning:
«Saksøkeren Halvor Løkken kjennes odels- og løsningsberettiget til Lykkjabu, gnr. 56, bnr. 141 i Nes, og saksøkte grosserer Edw. Olsen tilpliktes mot å få utbetalt kr. 5 550,- å utstede skjøte til saksøkeren på nevnte eiendom og å ryddiggjøre og fravike denne til 14. april 1943.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Edw. Olsen påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som i dom av 16. september 1943 stadfestet herredsrettens dom, dog således at fravikelsesdagen ble satt til 14. april 1944. Halvor Løkken som hadde fri sakførsel, ble tilkjent kr. 50,- i saksomkostninger for lagmannsretten, liksom Olsen ble dømt til å betale det offentlige det beløp hvortil den beskikkede sakførers salær endelig ville bli
Side:280
fastsatt samt dennes skyss- og kostgodtgjørelse etter godkjent regning.
Edw. Olsen har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett og nedlagt påstand på frifinnelse samt tilkjennelse av saksomkostninger for alle retter.
Halvor Løkken har påstått lagmannsrettens dom stadfestet dog således at fravikelsesdagen settes til 14. april 1951. Videre har han påstått tilkjennelse av saksomkostninger for alle retter.
Det er for Høyesterett lagt frem en del nye dokumenter, som jeg imidlertid ikke finner grunn til å gå nærmere inn på, idet de ingen betydning har for sakens utfall.
Om saksforholdet viser jeg til de tidligere retters domsgrunner.
Jeg er kommet til samme resultat som de tidligere retter, men med en annen begrunnelse.
Den omtvistede eiendom «Lykkjabu» gnr. 56, bnr. 141 ble ved skylddelingsforretning avholdt 30. januar, tinglyst 12. mars 1941 utskilt fra gården Løkken gnr. 56, bnr. 58 og ved skjøte av 5. april, tinglyst 24. april 1941 solgt til den ankende part Edw. Olsen, av Ole Løkken, som er en yngre bror av ankemotparten Halvor Løkken.
Det er på det rene at eiendommen Løkken da salget fant sted hadde vært odelseiendom i mange år. Etter lov av 16. juli 1907 §1 nr. 2 in fine jfr. nr. 2 a inntrer odelsfrihet for særskilt matrikulerte hustomter hvor det bygges eller er bygget beboelseshus, bare såfremt grunnen er utskilt og solgt av nærmeste odelsmann. Det er på det rene at den eiendom det her gjelder ikke er solgt av nærmeste odelsmann. Det er følgelig utvilsomt at den ikke er odelsfri, jfr. Høyesteretts dom i Rt-1949-967 og Høyesteretts dom av 11. januar 1951 i sak mellom Guttorm Aaslie og Harald Fæste (l.nr. 1 B)
Det er etter dette uten betydning å avgjøre om eiendommen er å anse som «jord på landet» eller ikke.
Når det gjelder fravikelsen har den ankende part for tilfelle av at anken ikke fører frem henstillet at faredagen, dersom Høyesterett ikke finner å kunne sette den til 14. april 1952, settes til 15. juni 1951. Ankemotparten har erklært seg enig i at faredagen eventuelt settes til 15. juni 1951.
Jeg finner at den ankende part må ilegges saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
dom:
Lagmannsrettens dom stadfestes, dog således at fravikelsesdagen settes til 15. juni 1951.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Edw. Olsen til Halvor Løkken 1500 - femten hundre - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Stenersen, Helgesen og Grette: Likeså