Rt-1952-886
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1952-08-30 |
| Publisert: | Rt-1952-886 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 67 B/1952 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Schei, Wold, Nygaard, Gaarder, Soelseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §339, Straffeprosessloven (1887) §339, §377, Lov om lukningstid for utsalgssteder (1913) |
Dommer Schei: Politimesteren i Bodø utferdiget 30. juni 1951 forelegg mot A for å ha overtrådt straffelovens §339 nr. 2, jfr. lukningsvedtekter for Bodø, stadfestet 15. november 1933 §6. Forelegget lød på en bot av 200 kroner, subsidiært fengsel i 9 dager. Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble sendt retten til pådømmelse i henhold til straffeprosesslovens §377, 4. ledd. Ved Bodø byretts dom av 1. april 1952 ble tiltalte frifunnet.
Politimesteren i Bodø har påanket dommen på grunn av feil ved saksbehandlingen og lovanvendelsen. Angrepet på saksbehandlingen bygger på at domsgrunnene er ufullstendige.
Side:887
Jeg finner at anken må forkastes. Jeg kan ikke se at det foreligger noen feil ved saksbehandlingen, og jeg mener at tiltalte etter en riktig forståelse av lukningsvedtektene må frifinnes. Byretten har lagt til grunn at tiltaltes firma «Bygg og Bruk», og frukt- og tobakkforretningen er to forskjellige forretninger, med hver sin innehaver og leder, hvert sitt regnskap og hvert sitt personale. Byretten har videre bygget på at «Bygg og Bruk» alltid har holdt sin forretning lukket etter at den ordinære forretningstid var slutt, og at personalet endog har sperret av passasjen til den annen forretning ved en avlåst skyvedør, som ikke kunne åpnes fra frukt- og tobakksbutikken. Etter domsgrunnene har tiltaltes firma i det hele tatt ikke holdt åpent i den fastsatte lukketid, og tiltalte må allerede av denne grunn frifinnes, uansett hvordan man ellers ser på spørsmålet om her foreligger ett eller to utsalgssteder i vedtektenes forstand. Om innehaveren av frukt- og tobakkforretningen har overtrådt lukningsvedtektene eller ikke, foreligger ikke til avgjørelse i denne sak. Jeg tilføyer imidlertid at forholdet etter min oppfatning er annerledes enn i de dommer som påtalemyndigheten har henvist til, nemlig høyesterettsdommer i Rt-1915-551, 1917 94, 1932 293 og 1935 41. I disse saker var det tale om butikkavdelinger som tilhørte samme innehaver, mens den foreliggende sak gjelder forskjellige forretninger med forskjellige innehavere.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Wold: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Nygaard, Gaarder og Soelseth: Likeså.
Av byrettens dom (sorenskriver Hj. Neiden med domsmenn Lilly Dahlrud og Einar Fredriksen):
A er født xx.xx.1919. Han er kjøpmann, gift, forsørger hustru og 3 barn, har angitt sin inntekt til ca. kr. 18 000,00 pr. år og sin formue til ca. kr. 40 000,00. Han er tidligere ustraffet og ikke mulktert.
Politimesteren i Bodø har den 30. juni 1951 utferdiget forelegg mot ham på kr. 200,00 i bot, subsidiært fengsel i 9 dager, for forseelse mot strl. §339 nr. 2 for å ha overtrådt noen av offentlig myndighet i henhold til lov og under trusel om straff gitt forskrift, (jfr. lov nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder av 25. juli 1913), jfr. lukningsvedtekter for Bodø, stadfestet av Sosialdepartementet 15. november 1938 §6, jfr. jfr. §1 og §2 hvoretter utsalgssteder vanligvis skal holdes lukket fra kl. 18 til kl. 8 og på søn- og helligdager helt lukket. Utsalgssteder hvorfra bare selges sigaretter, tobakk, spillkort, spisesjokolade, sukkertøy, mineralvann, friske grønnsaker og frukter m.v. skal holdes lukket fra kl. 21 til kl. 8 og på søn- og helligdager fra kl. 21 til kl. 17., derved at han siden høsten 1950 har holdt sitt utsalgssted i Storgt. 36, Bodø, åpent i strid med lukningstidene i vedtektenes §1, ved hverdager mellom kl. 18 og kl. 21 og søn- og helligdager mellom kl. 17 og kl. 21 å selge de
Side:888
varesorter som nevnt i vedtektenes §2, skjønt utsalgsstedets øvrige varer var bare atskilt med en flyttbar og låsbar vegg.
Dette forelegg har siktede nektet å vedta, hvorfor saken er sendt nærværende rett til pådømmelse i henhold til strpl. §377 fjerde ledd.
Tiltaltes far, postkasserer Johs. Jarnæs, har siden 1925 drevet tobakks- og fruktforretning som bierverv. Tiltalte har siden 1946 drevet handel med bygningsartikler, idet han er innehaver av forretningen «Bygg og Bruk». De har begge siden 1946 hatt forretningssted i det da nyoppførte dem tilhørende forretningsbygg i Storgt. 36, Bodø, hvor det er flere forretningslokaler. De hadde opprinnelig tenkt å benytte hvert sitt lokale, men har av økonomiske grunner foreløpig tatt i bruk ett større lokale hvor de har innredet plass for begge forretninger.
Retten har vært på åstedsbefaring. Forretningenes felleslokale er meget dypt. Det har to innganger fra gaten. Gjennom den ene kommer man direkte inn i Johs. Jarnæs' forretning med frukt etc. hvorfra man kan se inn i det bakenforliggende «Bygg og Bruk»s lokale hvortil det er fri adgang gjennom fruktforretningen og dessuten fri passasje gjennom den annen dør fra gaten hvor man kommer temmelig direkte inn til «Bygg og Bruk», men med fri utsikt til og åpen passasje inn i den til høyre liggende fruktforretning.
Foruten at forretningene har hver sin innehaver og hvert sitt regnskap, har de også hvert sitt personale. Postkasserer Jarnæs er en stund i sin forretning hver morgen før han går til sitt vanlige arbeid, og er der gjerne en stund også om ettermiddagen. I hans fravær ledes forretningen av en ekspeditrise. Dog har også tiltalte et visst tilsyn med farens forretning. Personalet ekspederer i hver sin forretning, men kan i sykdomstilfelle eller når det for øvrig måtte være ønskelig, midlertidig overføres fra den ene forretning til den annen. At samme ekspeditrise gjør tjeneste i begge forretninger samtidig, forekommer ikke.
For å kunne utnytte den vanlige utsalgstid for fruktforretninger satte man i 1950 opp en sammenfoldbar spansk vegg tvert over passasjen mellom de to forretninger. Mellom denne veggs overkant og taket er det 75 cm. Denne vegg settes opp av «Bygg og Bruk»s personale, idet dette forlater «Bygg og Bruk»s lokale kl. 18, og den kan ikke åpnes fra den side som vender mot fruktforretningen. Skyvedøren lukkes alltid med hengelås som låses, og at låsen sitter på plass, kan med letthet kontrolleres fra gaten gjennom glassdøren til forretningen. Og sitter først låsen på plass, er det i og for seg for personalet i fruktforretningen likegyldig om den også er låst. Hengelåsen må fjernes ut av krampen for at døren skal kunne åpnes fra fruktforretningens side.
Retten skal bemerke:
Høyesterett har i en rekke tidligere dommer fastslått at en låsbar dør mellom to lokaler som står i direkte forbindelse, ikke tilfredsstiller lukningsvedtektenes krav. Så vidt man kan se atskiller nærværende tilfelle seg fra de tidligere avgjorte tilfelle deri at i disse har forretningene hatt felles innehaver, som da naturligvis har hatt full rådighet over låsanordningen.
Men her gjelder det to forretninger, hver med sin innehaver, sitt personale og sitt regnskap. De holder riktignok til i ett forretningslokale, men på en slik måte at man tydelig kan se hva som disponeres
Side:889
av fruktforretningen og hva som disponeres av bygningsartikkelforretningen. Hertil bidrar for øvrig også den utpregede forskjell på varene i de to forretninger.
Så lenge det er fri passasje fra den ene forretning til den annen, vil bestemmelsen om at bygningsartikkelforretningen skal være lukket mellom visse klokkeslett, nødvendiggjøre at også fruktforretningen er lukket til samme tid, idet det da blir de to forretningers felles utgangsdører som låses. Men hvis det kan treffes et arrangement som på helt betryggende måte lukker bygningsartikkelforretningen uten at derfor passasjen mellom gaten og fruktforretningen sperres, kan det ikke innsees at dette skulle være i strid med Høyesteretts praksis. Det er vel nemlig den betryggende avsperring man har dratt i tvil der hvor begge forretningers felles innehaver fortsetter sitt virke i den ene av dem, og da med fullt herredømme over låsanordningen til den annen. Men i nærværende tilfelle er det på det rene at så vel innehaver som personale forlater «Bygg og Bruk» ved denne forretnings stengetid, etter å ha trukket frem og låst den spanske vegg som effektivt hindrer fruktforretningens innehaver og personale fra å trenge inn i «Bygg og Bruk»s del av lokalene.
Hensynet til politiets kontroll, synes også å ha vært medbestemmende ved Høyesteretts praksis. Kontrollen med den spanske vegg er i nærværende tilfelle lett. Den kan utøves så vel inne fra fruktbutikken som ved å kike inn gjennom glassdører fra gaten inn til «Bygg og Bruk»s del av lokalene, idet det da vil være lett å konstatere om hengelåsen er på plass.
Endelig kan man nevne som et ytterligere moment som skulle trekke i retning av at avstengningen i nærværende tilfelle er betryggende, at forretningen har høyst forskjellige varer som holdes strengt atskilt, og hvis atskillelse man med letthet kan kontrollere. Det er heller ikke lett tenkelig at noen vil henvende seg i fruktforretningen for der å søke å få bygningsartikler etter «Bygg og Bruk»s stengetid. - - -