Rt-1955-426

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1955-05-03
Publisert:	Rt-1955-426
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 46 B/1955
Parter:	Statsadvokat J.Kr. Borten, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen).
Forfatter:	Bendiksby, Hiorthøy, kst. dommer Rode, Heiberg, Gaarder
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1887) §3, §448, §449, Straffeloven (1902) §69, Skatteloven (1911) §114, §119, §310, §374, §377, §392, §422, §67, Skatteloven (1911), Tvistemålsloven (1915)

Dommer Bendiksby: I straffesak mot A avsa Trondenes herredsrett - sorenskriveren - den 8. januar 1955 dom med slik domsslutning:

«A, fiskekjøper, født xx.xx.1918, bor Gryllefjord, idømmes for overtredelse av lov av 18. august 1911 nr. 8 §119, jfr. §114 nr. 6 og 7, en bot til statskassen stor kr. 200, og hvis boten ikke erlegges, en straff av fengsel i 30 dager.

Til Torsken kommune tilpliktes han å betale 1133,79 kroner.

I saksomkostninger til statskassen tilpliktes han å betale 60 kroner.»

Domfelte møtte ikke til hovedforhandlingen ved herredsretten, og saken ble i medhold av straffeprosesslovens §374, 1. ledd, jfr. §310, pådømt i hans fravær, idet hans uteblivelse i samsvar med straffeprosesslovens §377 femte ledd ble ansett som tilståelse. Domfelte begjærte prinsipalt gjenopptagelse av saken etter straffeprosesslovens §422. Begjæringen herom ble forkastet ved herredsrettens beslutning av 24. februar 1955. Denne beslutning er ikke påkjært.

Domfelte har subsidiært påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen vedkommende skyldspørsmålet samt avgjørelsen av det borgerlige rettskrav.

Jeg er kommet til det resultat at anken må bli å forkaste.

Anken over saksbehandlingen er grunngitt med at det var en feil at saken ble fremmet og pådømt i domfeltes fravær. Jeg er ikke enig i dette. Domfelte var lovlig stevnet, og det foreligger ingen opplysning om - og er heller ikke hevdet av domfelte - at det for herredsretten forelå noe som ga den grunn til å anta at uteblivelsen skyldtes lovlig forfall, jfr. straffeprosesslovens §374 første ledd, sammenholdt med §310.

Side:427

Domfeltes begjæring om gjenopptagelse etter straffeprosesslovens §422 er, som nevnt, forkastet av herredsretten, idet den ikke fant det sannsynliggjort at uteblivelsen skyldtes lovlig forfall.

Når det gjelder lovanvendelsen har domfelte i ankeerklæringen gjort gjeldende: «Jeg var ikke eier av Senja Fiskeindustri, men kun aksjonær og disponent.» Jeg har oppfattet dette slik at domfelte mener at han ikke kan straffes etter landsskattelovens §119 fordi denne bestemmelse bare retter seg mot «arbeidsgiver eller kasserer», og at han ikke går inn under noen av disse kategorier. Jeg kan ikke se at domfelte kan gis medhold i dette siste. Herredsretten har funnet bevist at det var domfelte «som sto for utbetalingen av lønningene». Da må han etter min oppfatning ansees som kasserer i lovens forstand.

Under ankeforhandlingen for Høyesterett har forsvareren gjort gjeldende, at herredsrettens dom må forståes slik at domfelte bare er dømt etter det første alternativ i landsskattelovens §119, som setter straff for arbeidsgiver eller kasserer som tross pålegg om skattetrekk utbetaler lønn uten samtidig å innbetale i særskilt kasse eller på separatkonto i bank de beløp som er pålagt trukket; derimot er han ikke dømt etter paragrafens annet alternativ, som rammer en arbeidsgiver eller kasserer som unnlater å innsende til vedkommende skatteoppkrever «slike beløp» tross pålegg herom. Etter det første alternativ, hevdes det, var imidlertid adangen til å reise straffesak foreldet da forelegget, som er det første rettergangsskritt hvorved domfelte er betegnet som siktet, ble utferdiget. Det er videre gjort gjeldende at dersom herredsrettens dom er å forstå slik at domfelte også er dømt etter det annet alternativ - altså for å ha unnlatt å innsende skattebeløpene - så er lovanvendelsen for så vidt uriktig, idet bestemmelsen må forståes slik at unnlatelse av å sende inn skattebeløp bare er straffbar for så vidt angår skattebeløp som er innbetalt i særskilt kasse eller på separatkonto i bank. Etter herredsrettens dom er det på det rene at skattebeløpene her ikke var holdt i særskilt kasse eller innsatt på separatkonto.

Jeg kan ikke finne at disse innvendinger kan føre frem.

Jeg behandler først foreldelsesspørsmålet og presiserer innledningsvis at jeg oppfatter herredsrettens dom slik at domfelte er frifunnet for så vidt angår post a og post c i forelegget, og at domfellelsen alene gjelder de skattebeløp som ble trukket av domfelte i tredje kvartal 1953, foreleggets post b. Foreldelsesfristen er ett år, jfr. straffelovens §67, siste ledd, og spørsmålet er alene når denne frist tar til å løpe. Forsvareren har hevdet at fristen begynner å løpe den dag lønnen utbetales uten at avsondring av skattebeløpet i særskilt kasse eller på separatkonto i bank finner sted. Han har særlig lagt vekt på at loven krever avsondring «samtidig» med

Side:428

lønnsutbetalingen. Jeg deler ikke denne oppfatning. Det er riktignok så at loven krever «samtidig» avsondring av skattebeløpene, men dette er ikke slik å forstå at plikten til å foreta avsondring faller bort når den ikke blir foretatt samtidig med lønnsutbetalingen. Jeg mener derfor at det er naturlig her - på samme måte som når det gjelder unnlatelse av å innsende skattebeløpene etter det annet alternativ i paragrafen - å se det slik at det straffbare forhold vedvarer så lenge kommunens krav på skattebeløpene består. Så lenge det straffbare forhold ikke er opphørt begynner foreldelsesfristen ikke å løpe, jfr. straffelovens §69. Jeg tilføyer at jeg mener å finne støtte for min oppfatning i dom i Rt-1928-131 og Rt-1937-952. Disse dommer gjelder riktignok et annet forhold, nemlig unnlatelse av å anmelde en trygdepliktig person til trygdekassen innen den i loven bestemte frist, men jeg kan ikke finne tilstrekkelig grunn til på dette punkt å sette de to tilfelle i forskjellig stilling. Jeg viser også til Rt-1953-297.

Jeg går dernest over til å behandle det spørsmål vedkommende lovanvendelsen som forsvareren har reist under ankeforhandlingen for Høyesterett.

Jeg nevner først at jeg ikke finner det tvilsomt at domfelte er dømt også etter det annet alternativ i landsskattelovens §119 for å ha unnlatt å innsende skattebeløpene til skatteoppkreveren. Dette forhold er tatt med i forelegget som herredsretten har sitert i dommen, og under beskrivelsen av saksforholdet har herredsretten blant annet uttalt: «Han er gjentagne ganger blitt purret etter betaling av beløpene, men har ikke sendt dem inn.» At domfellelsen også omfatter dette forhold, fremgår dessuten av herredsrettens domskonklusjon hvor det er henvist ikke bare til landsskattelovens §114 nr. 6, men også til nr. 7.

Spørsmålet er da om landsskattelovens §119, som forsvareren har hevdet, er slik å forstå at det er et vilkår for å straffe unnlatelse av å innsende skattebeløp som er pålagt trukket, at beløpene er innbetalt i særskilt kasse eller satt på separatkonto i bank, som påbudt i lovens §114 nr. 7. Jeg mener at dette spørsmål må besvares benektende. Etter lovens ordlyd er det naturlig å forstå bestemmelsen slik at unnlatelse av å innsende skattebeløpene etter pålegg herom er straffbar uten hensyn til om påbudet om avsondring i særskilt kasse eller på separatkonto i bank er overholdt. Uttrykket «slike beløp» viser etter min oppfatning tilbake på «de beløp som er pålagt trukket». Denne tolkning fører også til de naturligste og rimeligste resultater. Spørsmålet kan ikke sees å være behandlet i lovens forarbeider, og jeg har i forarbeidene ikke kunnet finne noe som taler mot den forståelse som jeg mener er den naturlige og riktige.

Som jeg tidligere har nevnt er det også anket over

Side:429

avgjørelsen av det borgerlige rettskrav (avgjørelsen om at domfelte tilpliktes å betale til Torsken kommune de skattebeløp han har trukket med tilsammen kr. 1133,79). Som jeg senere kommer tilbake til har dessuten forsvareren for Høyesterett gjort gjeldende at herredsretten ikke hadde prosessuell adgang til å pådømme kravet.

Anken over realitetsavgjørelsen er i ankeerklæringen grunngitt slik: «Det er riktig at vedkommende arbeidere var trukket med det i dommen anførte beløp, men jeg mener at firmaet Senja Fiskeindustri må være ansvarlig for beløpet og ikke jeg personlig.» Etter det resultat jeg er kommet til når det gjelder anken i straffespørsmålet, antar jeg at Høyesterett ikke har anledning til å ta denne anke under behandling, jfr. straffeprosesslovens §448. Anken skulle i tilfelle ha vært fremmet etter tvistemålslovens regler om anke, jfr. straffeprosesslovens §449. Den må derfor for så vidt bli å avvise. Etter forholdene i saken finner jeg for øvrig grunn til å tilføye at jeg anser det klart at den nevnte ankegrunn i realiteten ikke kunne føre frem.

Som allerede nevnt har forsvareren for Høyesterett dessuten gjort gjeldende den prosessuelle innvending at herredsretten ikke hadde kompetanse til å behandle og avgjøre kommunens krav og har på dette grunnlag påstått opphevelse for så vidt. Han har begrunnet dette med at kommunens krav ikke «følger» av den straffbare handling som domfelte er dømt for, men derimot av trekkpålegget sammenholdt med landsskattelovens §114 nr. 6, jfr. straffeprosesslovens §3.

Før jeg tar standpunkt til denne ankegrunn er det to spørsmål vedkommende Høyesteretts kompetanse som jeg finner å burde nevne:

For det første oppstår også her spørsmålet om bestemmelsene i straffeprosesslovens §448, jfr. §449, er til hinder for at Høyesterett behandler denne ankegrunn. Jeg antar at dette spørsmål må besvares benektende. Den her omhandlede ankegrunn retter seg ikke, slik som den tidligere nevnte, mot selve avgjørelsen av det borgerlige rettskrav - realitetsavgjørelsen - men går alene ut på at herredsretten skulle ha nektet å behandle kravet. En slik anke antar jeg kan fremmes etter straffeprosessens regler og i forbindelse med anke over straffespørsmålet. Jeg viser til kjennelse i Rt-1918-244, som bygger på straffeprosesslovens §449 tredje ledd, i dens opprinnelige form, men som - så vidt jeg kan se - må ha tilsvarende gyldighet i relasjon til de någjeldende bestemmelser.

For det annet oppstår spørsmålet om det forhold at den her omhandlede ankegrunn ikke er tatt med i ankeerklæringen må lede til avvisning i Høyesterett. Jeg kan ikke anta dette. Det er her anket over avgjørelsen av det borgerlige rettskrav, jfr. hva jeg allerede har sagt herom, og jeg mener at

Side:430

Høyesterett da må ha anledning til å behandle også den her nevnte ankegrunn, jfr. prinsippet i straffeprosesslovens §392 annet ledd.

Hva til slutt realiteten angår er jeg kommet til det resultat at heller ikke denne ankegrunn kan føre frem. Domfelte er blant annet dømt til straff etter landsskattelovens §119 for å ha unnlatt tross pålegg herom å innsende til skatteoppkreveren skattebeløp som er pålagt trukket. I samme lovs §114 nr. 6 er det blant annet bestemt: «Når pålegg om skattetrekk er gitt vedkommende arbeidsgiver - - - eller kasserer, er denne under personlig ansvar forpliktet til overensstemmende med de i pålegget gitte forskrifter å trekke skattebeløpet og innsende dette til vedkommende skatteoppkrever.» Domfelte hadde altså etter loven en plikt til å innsende trekkbeløpene (det er på det rene at han har foretatt trekk). Dersom han hadde oppfylt sin plikt til innsendelse, ville det ikke ha oppstått noe personlig ansvar for ham. Hans personlige ansvar er oppstått ved at han har unnlatt å sende beløpene inn, og denne unnlatelse er han straffedømt for. Jeg mener derfor at kommunens krav «følger» av den straffbare handling som domfelte er dømt for, og at herredsretten følgelig hadde kompetanse til å pådømme kravet.

Jeg stemmer for slik

kjennelse:

Anken avvises for så vidt den går ut på at avgjørelsen av det borgerlige rettskrav er uriktig. For øvrig forkastes den.

Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Kst. dommer Rode, dommerne Heiberg og Gaarder: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Alf Haaland):

Politimesteren i Senja har 16. november 1954 utferdiget slikt forelegg:

Fiskekjøper A, født xx.xx.1918, bopel Torsken, forelegges herved for overtredelse av lov av 18. august 1911 nr. 8 §119, jfr. §114 nr. 6 og 7, for som arbeidsgiver, tross mottatt pålegg om skattetrekk, å ha utbetalt arbeidsfortjeneste uten samtidig å innbetale i særskilt kasse eller på separatkonto i bank de beløp som er pålagt trukket, eller unnlatt tross pålegg å innsende slike beløp, ved at han som ansvarlig leder av firma Senja Fiskeindustri, Gryllefjord, tross mottatte pålegg om skattetrekk, unnlot å innbetale i særskilt kasse, på separat bankkonto eller innsende følgende beløp som var trukket i arbeidsfortjeneste til firmaets arbeidere og funksjonærer:

a) I første kvartal 1953 for Age Gundersen kr. 67,00

b) I tredje kvartal 1953 for diverse arbeidere » 1 134,24

c) I første halvår 1954 for Oddmund Tobiassen » 412,50

Side:431

å vedta en bot av kr. 200, til statskassen, eller, hvis boten ikke erlegges, en straff av fengsel i 30 dager. Han tilpliktes å betale Torsken kommune ved herredskassereren kr. 1546,74 og til Tromsøysund kommune ved herredskassereren kr. 67. - - -

Tiltalte er stevnet personlig til å møte under hovedforhandlingen, men han har ikke møtt. Det foreligger ingen opplysninger om at han har lovlig forfall. Tvert imot har et vitne forklart at tiltalte var med lokalbåten fra Gryllefjord til Harstad i natt og derfor kunne ha møtt i retten i dag.

I stevningen er han gjort uttrykkelig oppmerksom på at saken kan fremmes og pådømmes uten hensyn til uteblivelse og at uteblivelse kan regnes som tilståelse.

Ved de opplysninger som foreligger i saken og ved tiltaltes uteblivelse som regnes som tilståelse, finner retten det bevist at tiltalte i 3. kvartal 1953, etterat det av herredskassereren i Torsken var nedlagt skattetrekk overfor de nedennevnte personer på lønnsoppgjør, trakk skatt til Torsken kommune av:

1. Simon Sørensen, Gryllefjord kr 97,97

2. Gudrun Simonsen, Gryllefjord » 62,03

3. Leonore Pettersen, Gryllefjord » 44,81

4. Eva Fredriksen, Gryllefjord » 23,65

5. Elfrid Larsen, Gryllefjord » 64,52

6. Kollbjörn Storås, Gryllefjord » 29,56

7. Vidkun Johansen, Gryllefjord » 182,01

8. Johan Enoksen, Gryllefjord » 99,08

9. Karl Larsen, Gryllefjord » 104,80

10. Johs. Karlsen, Gryllefjord » 70,30

11. Karl H. Hermansen, Gryllefjord » 38,52

12. Sofie Simonsen, Gryllefjord » 13,87

13. Kjell Karlsen, Gryllefjord » 60,96

14. Alfhild Halvorsen, Gryllefjord » 46,62

15. Kristoffer Munkvold, Gryllefjord » 115,65

16. Fernold Fredriksen, Gryllefjord » 15,20

17. Solveig Fredriksen, Gryllefjord » 14,72

18. Sigmund Pettersen, Gryllefjord » 18,47

19. Edel Karlsen, Gryllefjord » 31,04

kr. 1 133,78

Det var tiltalte som sto for utbetalingen av lønningene og de ovennevnte arbeidere fikk utbetalt sine lønninger med fradrag av de forannevnte skattebeløp, som altså ble trukket av deres opptjente lønn.

Tiltalte innbetalte imidlertid ikke beløpene i særskilt kasse eller på separatkonto i bank. Han er gjentagne ganger blitt purret etter betaling av beløpene, men har ikke sendt dem inn.

Retten finner det også godtgjort at tiltalte forsto at det var hans plikt å holde de innbetalte skattebeløp i egen kasse og innbetale dem til herredskassereren, og i alle fall inndekke samtlige trukne beløp når han ble avkrevet disse av herredskassereren.

Når han overfor arbeiderne foretar skattetrekk i konvolutter

Side:432

påtrykt A/S Senja Fiskeindustri, som han er leder av, og derved gir uttrykk for at arbeiderne av sin opptjente lønn har betalt sin skatt til Torsken kommune i den utstrekning det ble foretatt skattetrekk, er han etter bestemmelsene i skatteloven så vel strafferettslig som sivilrettslig ansvarlig for de trukne beløp, etter bestemmelsene i landsskattelovens §119, jfr. §114 nr. 6 og 7, og dette var han seg også bevisst.

Han må derfor dømmes for overtredelse av disse bestemmelser og straffen settes til en bot som i forelegget anført med kr. 200, og hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 30 dager.

Han må videre tilpliktes å betale Torsken kommune det belop han har foranlediget trukket, men ikke innbetalt. Til Torsken kommune har han imidlertid innbetalt kr. 412,50 og til Tromsøysund kommune kr. 67. Restbeløpet må han etter skattelovens bestemmelser tilpliktes å betale Torsken kommune med kr. 1133,79. - - -