Rt-1937-952
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-12-11 |
| Publisert: | Rt-1937-952 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 159/2 B s.å. |
| Parter: | Advokat Ragnar Christophersen, aktor mot Ole Bolstad (forsvarer: advokat G. Mellbye). |
| Forfatter: | Stang, Dahl, Aars, Jebe, Coucheron, Lie, Paulsen |
| Lovhenvisninger: | Syketrygdloven (1930) §55, §56, §1, §57, §75, §7 |
Dommer Stang: Ved Lier, Røyken og Hurum herredsretts dom avsagt av sorenskriveren med domsmenn 10. august 1937 blev Ole Bolstad dømt for forseelse mot lov om syketrygd av 6. juni 1930 §75, jfr. §1 og §7,§7 til en bot stor kr. 20. Dommen er avsagt under dissens, idet den ene av domsmennene stemte for frifinnelse. Det fremgår for øvrig av herredsrettens domsgrunner hvad saken gjelder.
Side:953
Domfelte har anket over dommen. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen, idet domfelte mener at han ikke var forpliktet til å melde Hennum inn i trygdekassen, da denne ikke var forsikringspliktig. Subsidjært anker han over at han ikke blev frifunnet på grunn av god tro. Derhos gjaldt anken en formentlig feil ved saksbehandlingen, men denne ankepost er frafalt.
Forsvareren for Højesterett har hevdet at adgangen til å reise straffesak er foreldet, og at domfelte ikke kan dømmes uten at spørsmålet om Hennums forsikringsplikt er behandlet efter reglene i syketrygdlovens §55, §56 Jeg skal ta disse forsvarerens ankeposter først.
I det første punkt kan jeg ikke gi forsvareren medhold. En arbeidsgivers plikt til innmeldelse efter syketrygdlovens §7 består så lenge hans plikt til å betale premie består, d. v. s. så lenge denne plikt ikke er bortfalt ved foreldelse. Først da begynner den strafferettslige foreldelse å løpe. Det er forsåvidt nok å henvise til Høiesteretts dommer i Rt-1928-131 og Rt-1930-903.
I det annet punkt er jeg derimot enig med forsvareren. Efter syketrygdlovens §55, §56 kan enhver tvist om en person er trygdepliktig og om en arbeidsgivers ansvar efter lovens §7,7 innbringes for kassenevnden og fra denne til Rikstrygdeverket. Efter §57 kan Rikstrygdeverkets avgjørelse innbringes for domstolene forsåvidt avgjørelsen ikke er av ublandet skjønnsmessig natur. Det er efter lovens §55,2 en forutsetning for at tvisten kan innbringes for kassenevnden og Rikstrygdeverket at «vedkommende er gitt skriftlig meddelelse om trygdekassens avgjørelse».
Lier Trygdekasse fant til å begynne med efter de foreliggende oplysninger fra Bolstads sakfører at Hennum ikke var forsikringspliktig, men efter henstilling fra Hennums sakfører kom kassen senere til det resultat at han var forsikringspliktig og påla 21. januar 1937 Bolstad å sende innmeldelse til kassen, idet kassen truet med anmeldelse til påtalémyndigheten hvis ikke innmeldelsen var kassen i hende innen 30. januar. Bolstad svarte i skrivelse av 2. februar, at han kun på visse betingelser vilde sende innmeldelse.
Det forelå således en tvist om hvorvidt Hennum var forsikringspliktig og Bolstad derfor innmeldelsespliktig, og denne tvist blev aktuell ved de to nevnte skrivelser fra Lier Trygdekasse og fra Bolstad. Trygdekassen kan ikke sees å ha fattet noen avgjørelse av denne tvist, og i ethvert fall blev trygdekassens beslutning ikke meddelt Bolstad på en slik måte at han kunde forstå at han hadde adgang til anke til kassenevnden og måtte benytte sig av denne adgang, hvis han ikke vilde bøie sig for kassens opfatning. Tvert imot blev han avkrevet innmeldelse innen 30. januar, mens han i virkeligheten hadde krav på 28 dagers ankefrist, og han blev truet med tiltale hvis han ikke leverte innmeldelse. Jeg kan derfor ikke finne at saken er blitt behandlet av trygdekassen overensstemmende med
Side:954
lovens forskrifter, og kan forsåvidt henvise til Høiesteretts dommer i Rt-1919-541 og Rt-1924-1239.
Jeg finner derfor at kassen må gi adgang til at den foreliggende tvist kan innbringes for kassenevnden og eventuelt Rikstrygdeverket før det kan treffes noen endelig avgjørelse av Hennums trygdeplikt og Bolstads innmeldelsesplikt. Jeg finner efter dette at dommen bør opheves.
Slutning:
Herredsrettens dom opheves. (Vanlige salærer).
Dommer Dahl: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Aars, de ekstraordinære dommere lagdommer Jebe og byrettsdommer Coucheron, dommerne Lie og Paulsen: Likeså.
Av herredsrettens dom:
- - - Rettens flertall, formannen og domsmann Haug, finner at tiltalte er skyldig efter forelegget for å ha undlatt pliktig anmeldelse til Lier trygdekasse forsåvidt Hennum angår. Den omstendighet at det her dreier sig om et akkordarbeide fritar efter flertallets mening ikke tiltalte, når det som her er på det rene at forholdets varighet vilde strekke sig over en tid som betydelig oversteg 6 dager. Efter flertallets mening kan tiltalte heller ikke sies å ha vært i god tro når han av trygdekassen fikk pålegg om å foreta innmeldelsen. - - -