Rt-1962-160
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1962-02-10 |
| Publisert: | Rt-1962-160 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 24 B/1962 |
| Parter: | Statsadvokat Anton Hiorth, aktor mot A og B (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Schei, Heiberg, Bendiksby, Gaarder, Bahr |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §392, Motorvognloven (1926) §17, §442, §448, §449, Straffeloven (1902) §260, §52, §62, §15, §29 |
Dommer Schei: Lofoten forhørsrett avsa den 23. oktober 1961 dom med denne domsslutning:
«A, Leknes, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av strl. §260, 1. jfr fjerde ledd, motorvognl. §29, jfr. §17 annet ledd og §15 første ledd til en straff av fengsel i 60 dager.
B, Mortsund, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av strl. §260, 1. jfr fjerde ledd, motorvognl. §29, jfr. §17 annet ledd og §15 første ledd, til en straff av fengsel i 60 dager.
A og B dømmes til i solidarisk fellesskap å erstatte C kr. 6000. Beløpet fordeles med en halvpart på hver og betales i løpet av 2 år i like store halvårlige terminer, første gang 1. mars 1962.»
Begge domfelte har anket over straffutmålingen og domfelte B også over fastsettelsen av erstatningsbeløpet, som han finner for høyt.
Under ankeforhandlingen for Høyesterett har forsvareren gjort gjeldende at dommen må oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen for så vidt avgjørelsen av erstatningskravet angår. Samtykket fra de domfelte og deres verger til pådømmelse av erstatningskravet ved forhørsrett er etter hans mening avgitt under bristende forutsetninger, idet de har bygget på at skaden svarte til erstatningskravet, 6000 kroner, mens det må ansees på det rene at den var vesentlig mindre. Forsvareren har vist til at bilens verdi før skaden er satt til 2500 kroner ved en takst som senere er holdt på foranledning av en av de domfelte, og til 3500- 4000 kroner ved en verdsettelse som er foretatt etter anmodning av politiet. Den bilsakkyndige har anslått bilens verdi før skaden til 4000 kroner. Saken ble pådømt ved forhørsretten før skadens størrelse var brakt nærmere på det rene, fordi det av hensyn til en av de domfelte ble ansett ønskelig at avgjørelsen ble fremskyndet mest mulig. Det er under prosedyren også pekt på at samtykket fra B ikke er uforbeholdent når det gjelder erstatningskravet, idet B har tatt forbehold om at oppgjøret kunne skje gjennom avdrag ved rimelig trekk i lønn. Han anførte også at han trodde det måtte være mulig å få reparert bilen billigere.
Side:161
Aktor for Høyesterett har sluttet seg til forsvareren og påstått dommen opphevet for så vidt erstatningsavgjørelsen angår.
Jeg antar at Høyesterett etter analogi av straffeprosesslovens §392 annet ledd, og uansett bestemmelsene i straffeprosesslovens §448 og §449, har adgang til å prøve det spørsmål forsvareren har reist om vilkårene for pådømmelse av erstatningskravet i forhørsretten har foreligget. Jeg viser for så vidt til Høyesteretts avgjørelser i Rt-1951-798 og 1955 426.
Også når det gjelder erstatningskravet må det være et vilkår for pådømmelse i forhørsrett at de siktede og vergene samtykker, jfr. Rt-1910-31.
Jeg er enig i at det kan reises tvil om det samtykke B ga var tilstrekkelig når han knyttet det til forutsetningen om en avdragsordning gjennom trekk i lønn. Under enhver omstendighet må jeg imidlertid legge til grunn at samtykket fra ham og A og fra deres verger bygget på forutsetningen om at erstatningskravet på 6000 kroner svarte til den virkelige skade. Etter de opplysninger som nå foreligger, er det grunn til å tvile på om dette var tilfelle, og deres samtykke har således bygget på bristende forutsetninger.
Jeg tilføyer at det synes tvilsomt om kravet forelå tilstrekkelig opplyst for forhørsretten, slik at vilkårene for pådømmelse etter straffeprosesslovens §442 var til stede.
Jeg finner at de feil som således foreligger ved sakens behandling må føre til at dommen oppheves for så vidt avgjørelsen av erstatningskravet angår.
Med hensyn til straffutmålingen er jeg kommet til at straffen ikke kan gjøres betinget når det gjelder kjøringen i påvirket tilstand. Jeg peker spesielt på at de domfelte kjørte over en lengre strekning og med så stor fart at kjøringen nærmest må betegnes som råkjøring.
Derimot antar jeg at det i denne sak kan være grunn til å foreta en oppdeling av straffen i henhold til straffelovens §62 i. f., slik at straffen for overtredelsen av straffelovens §260 gjøres betinget. Jeg legger her særlig vekt på de domfeltes unge alder og på at de tidligere er ustraffet. Det bør settes som særskilt vilkår at de betaler erstatning til fornærmede med 2000 kroner hver i halvårlige avdrag på 500 kroner.
Straffen for overtredelsen av motorvognloven bør etter min mening settes til fengsel i 30 dager og for overtredelsen av straffelovens §260 til fengsel i 30 dager betinget, på vilkår som nevnt.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Forhørsrettens dom oppheves for så vidt A og B er dømt til å betale 6000 kroner i erstatning til C.
2. I dommen gjøres ellers den endring at straffen for hver av de domfelte settes til fengsel i 30 - tretti - dager ubetinget
Side:162
og 30 - tretti - dager hvis fullbyrdelse utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med prøvetid av 2 - to - år. Utsettelsen skjer på det vilkår at hver av de domfelte betaler til C en erstatning på 2000 - to tusen - kroner i halvårlige avdrag på 500 - fem hundre - kroner. Første avdrag forfaller 1. juli 1962.
Dommer Heiberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby, Gaarder og Bahr: Likeså.