Rt-1966-1522
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-12-17 |
| Publisert: | Rt-1966-1522 |
| Stikkord: | Promillekjøring, Alkoholnytelse etter kjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 135 B |
| Parter: | Statsadvokat Anton Hiorth, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Ryssdal, Leivestad, Bahr, Mindretall: Berger |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Straffeloven (1902) §52, §29, Motorvognloven (1926) |
Dommer Hiorthøy: Hafrsfjord forhørsrett avsa 1. november 1966 dom med domsslutning:
«A f. 9/4 1946 dømmes for forseelse mot lov av 20/2 1926 §29 annet ledd jfr. §17 annet ledd til fengsel i 21 - tjueen - dager.
Straffens fullbyrdelse utstår i medhold av straffel. §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år uten tilsyn.
Saksomkostninger ilegges ikke.»
Politimesteren i Hardanger har påanket dommen til skjerpelse av straffen, idet han under henvisning til Høyesteretts praksis i lignende saker antar at det ikke var fyldestgjørende grunn til å utsette fullbyrdelsen av straffen. Subsidiært ankes det over saksbehandlingen, idet det anføres at domfeltes forklaring i forhørsretten ikke var i samsvar med de øvrige opplysninger og at forhørsretten derfor ikke skulle ha pådømt saken. Det vises til politirapporter av hvilke det «synes - - - klart å framgå at domfelte kom kjørende alene til Selsviksveien og at han allerede på det tidspunkt var påvirket av alkohol, idet hele alkoholkonsumet foregikk på et tidligere tidspunkt».
De nærmere omstendigheter i saken og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Anken over saksbehandlingen kan etter min mening ikke føre frem. Jeg kan ikke se at det er noen avgjørende motstrid mellom de vitneforklaringer det vises til i ankeerklæringen og domfeltes endrede forklaring. Denne bekreftes på den annen side av det som er forklart av de kamerater han ved anledningen var sammen med. Forelegget, som er utferdiget etter at domfelte hadde beriktiget sin forklaring, er da også alternativt utformet slik at det omfatter kjøring og/eller forsøk på kjøring.
Forsvareren har for Høyesterett gjort gjeldende at domfeltes forhold ikke er straffbart, da det å leie en motorsykkel etter hans mening ikke er kjøring i motorvognlovens forstand, selv om motoren er i gang. Jeg kan ikke være enig i dette og antar at forhørsrettens lovanvendelse i denne henseende er i orden. Spørsmålet har så vidt vites ikke tidligere foreligget for Høyesterett. Derimot er det fastslått, på den ene side at det ikke er straffbart å trille en motorsykkel med avslått motor ( Rt-1955-907), på den annen side at loven er overtrådt når den som sitter på en motorsykkel som ikke er startet, lar den trille ved egen tyngde nedover en bakke ( Rt-1958-392). Det stemmer
Side:1523
etter min mening best med hensynet til de særegne faremomenter et igangsatt motorkjøretøy representerer, likesom i den sistnevnte sak å anse domfeltes forhold som kjøring i lovens forstand. Dette harmonerer utvilsomt også best med den tilsvarende rettspraksis vedkommende bilkjøring.
Anken over straffutmålingen antar jeg må forkastes, og jeg kan ikke se annet enn at dette er i god overensstemmelse med Høyesteretts praksis i saker som det er naturlig å sammenligne med, jfr. særlig Høyesteretts dom av 18. juni 1966 (Rt. side 856) og de avgjørelser førstvoterende her påberoper seg. Jeg viser til forhørsrettens straffutmålingsgrunner og legger for mitt vedkommende særlig vekt på at det dreier seg om forsøk, at tanken bare var å leie sykkelen til et nær beliggende parkeringssted, og at faren for annen trafikk på den lite beferdede gårdsvei må forutsettes å ha vært minimal.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Ryssdal: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Leivestad og Bahr: Likeså.
Dommer Berger: Etter min mening er det forhold han er dømt for ikke å betrakte som kjøring i motorvognlovens forstand. Jeg mener at det er unaturlig rent språklig å kalle dette kjøring, idet forhørsretten fastslår at hensikten var å få motorsykkelen opp en bakke ved at han selv gikk ved siden av og leiet den, mens den ved egen motorkraft trakk opp bakken. Jeg mener at dette ikke representerer noen fare som er vesentlig forskjellig fra den å trille en motorsykkel med avslått motor. Og jeg mener at forholdet er vesentlig forskjellig ved alminnelige firehjuls biler.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Svein Simonnæs): A er født xx.xx.1946, han avtjener f.t. verneplikten på - - - moen. Han er ugift, og har ingen forsørgelsesbyrde. Han har ingen inntekt, han er uformuende og er tidligere ikke bøtlagt eller straffedømt.
Ved siktedes uforbeholdne tilståelse som er avgitt i retten idag, og hvis riktighet bestyrkes ved de øvrige opplysninger som foreligger i saken, finner retten bevist: at A den 20. august 1966 i tiden mellom kl. 23 og 24 forsøkte å starte sin motorsykkel - - - ved X i Hardanger i hensikt å kjøre motorsykkelen opp en bakke i - - - veien ca. 20-25 meter på den måte at han selv gikk ved siden av motorsykkelen og leiet den mens den ved egen motorkraft trakk opp bakken. Det er også bevist at siktede under forsøket på å få startet motorsykkelen var påvirket av alkohol i lovens forstand idet han hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på mere enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon. Siktede hadde vel 1 time tidligere på kvelden drukket ca. 1-1/2 liter
Side:1524
hjemmebrygget øl, og blodprøver som ble tatt den 21/8 1966 kl. 0044 og kl. 0132 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet svarende til h.h.v. 1,01 og 0,89 promille alkohol. Siktede har intet hatt å bemerke til blodprøveresultatet. Siktede visste at han var alkoholpåvirket under forsøket på å kjøre, og at han ikke hadde lov å kjøre eller forsøke å kjøre i den tilstand han var i.
Å leie en motorsykkel som har motoren igang er etter rettens mening kjøring i motorvognlovens forstand, og dette omfattes av det forsett siktede hadde da han forsøkte å starte motorsykkelen. Retten finner således at der foreligger straffbart forsøk på kjøring av motorvogn som rammes av motorv.l. §29 annet ledd, jfr. §17 annet ledd. - - -
Der legges vekt på at det ikke var meningen å foreta annen kjøring med motorsykkelen enn ca. 20-25 meter på en lite trafikkert gårdsvei i hensikt å få motørsykkelen betryggende parkert og avlåst for natten. Siktede er 20 år gammel, og hans alder kan i seg selv ikke gi grunnlag for en betinget reaksjon, men ved helhetsvurderingen er der lagt noen vekt på siktedes unge alder og at han tidligere hverken har vært bøtlagt eller straffedømt.
Retten finner at hverken hensynet til den almindelige lovlydighet eller hensynet til å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger gjør det påkrevet å fullbyrde straffen. - - -