Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1969-04-19
Publisert: Rt-1969-771
Stikkord: Privat straffesak, Gjenopptagelse
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 385/1969
Parter: A mot B.
Forfatter: Eckhoff, Stabel, Mellbye
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §414, §415, §411, §413, §429, §449, §87, Straffeprosessloven (1887), Tvistemålsloven (1915) §405, Tvistemålsloven (1915)


Dommerne Eckhoff, Stabel og Mellbye.

A reiste privat straffesak mot advokat B i anledning at forskjellige uttalelser som B hadde avgitt som prosessfullmektig for A's hustru i separasjonssak. I rettsmøte 26. juli 1963 ved herredsretten ble det inngått rettsforlik mellom A og B, idet B tilbakekalte og beklaget de nevnte uttalelser. Herredsretten avsa deretter etter begjæring fra partene kjennelse om hevning av saken.

I 1968 begjærte A saken gjenopptatt. Begjæringen ble forkastet ved herredsrettens kjennelse av 18. november 1968.

A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som den 18. februar 1969 avsa kjennelse hvorved kjæremålet ble forkastet. Lagmannsretten bemerket blant annet:

«Den sak som begjæres gjenopptatt er anlagt som privat straffesak og behandlet etter strpl.s regler.

Lagmannsretten oppfatter den kjærende part slik at den sak som ble reist ved stevning av 22. mai 1962, begjæres gjenopptatt i sin helhet. Også gjenopptagelsesbegjæringen må da bli å avgjøre etter straffeprosesslovens regler, idet bemerkes at straffeprosesslovens kapitel 31 om private straffesaker ikke inneholder noen særbestemmelse om gjenopptagelse.

Etter strpl. §413 kan en sak som er avsluttet ved upåankelig dom gjenopptas. Det er ganske visst så at det er antatt i rettspraksis, i motsetning til det som anføres av herredsretten, at det er adgang til også å begjære gjenopptagelse av et vedtatt forelegg. Det vises i den forbindelse til avgjørelse i Rt-1950-514. Det var her spørsmål om gjenopptagelse av erstatning fastsatt i et forelegg og det ble antatt å være adgang hertil etter strpl. §449, 2. ledd og tvistemålslovens bestemmelser.

Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det er noen hjemmel i strpl. til å kreve gjenopptagelse av en sak som er avsluttet ved kjennelse og et forutgående rettsforlik. Bestemmelsene i strpl. §414 §415 synes tydelig å forutsette at det foreligger en tidligere realitetsavgjørelse fra vedkommende domsstol.

Side:772


Noe særlig behov for gjennopptagelse av en sak som er avsluttet ved kjennelse, synes det heller ikke å være idet det, som herredsretten bemerker, har vært adgang til kjæremål over hevningskjennelsen.

Retten viser også til bestemmelsene i strpl. §429 om private straffesaker hvoretter saksøkeren ikke kan gjenoppta forfølgningen når han er trådt tilbake fra denne. Denne lovbestemmelse inneholder intet forbehold, og det antas ikke at strpl. §87 første ledd får anvendelse for private straffesaker.

At saksøkeren ved rettsforliket er trådt tilbake fra saken er klart.

Etter reglene i tvistemålsloven kan det heller ikke antas at det er adgang til å kreve gjenopptagelse av et rettsforlik. Det vises til tvistemålslovens §405 som taler om gjenopptagelse av en sak som er avgjort ved rettskraftig dom.»

Lagmannsrettens kjennelse ble av A påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som forkastet kjæremålet og uttalte:

«Det gjelder her et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Etter regelen i straffeprosesslovens §411, tredje ledd, vil kjæremålet da bare kunne prøves av Utvalget i den utstrekning det gjøres gjeldende at lagmannsretten har gjort feil i saksbehandlingen eller tolket en lovforskrift uriktig.

Noen feil av denne art foreligger ikke. Utvalget er enig i lagmannsrettens tolking av straffeprosessloven for så vidt den går ut på at loven ikke gir hjemmel for å kreve gjenopptakelse av en sak som er avsluttet ved kjennelse og et forutgående rettsforlik.»