Rt-1970-1277
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1970-10-09 |
| Publisert: | Rt-1970-1277 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 240B/1970 |
| Parter: | Osmundsen & Trodahl A/S (høyesterettsadvokat Jan Årstad) mot Sigfrid Ognedal (høyesterettsadvokat Gerhard M. Våland). |
| Forfatter: | Nygaard, Leivestad, Blom |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §189, §250, §251, §253 |
Dommerne Nygaard, Leivestad og Blom.
I sak mot Osmundsen & Trodahl A/S krevde Sigfrid Ognedal at firmaet skulle fremlegge diverse regnskapsdokumenter m.m. som var i dets besittelse. Ved kjennelse av 17. januar 1970 tok Stavanger byrett ikke begjæringen til følge. Etter kjæremål fra Sigfrid Ognedal avsa Gulating lagmannsrett den 7. juli 1970 kjennelse om at dokumentene skulle fremlegges i saken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet Osmundsen & Trodahl A/S' videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse og uttalte blant annet:
«I en kjennelse i Rt-1936-977 flg. la kjæremålsutvalget til grunn at retten ikke kunne gi pålegg etter tvistemålslovens §253 jfr. §250 uten at retten hadde prøvet om de dokumenter som ble krevet fremlagt var «av betydning som bevis i saken». Dengang gjaldt det imidlertid et krav om fremleggelse av dokumenter i den utstrekning parten selv fant at de vedkom saken. Etter utvalgets mening er forholdet et annet når det - som i det foreliggende tilfelle - dreier seg om bestemte dokumenter som kreves fremlagt av den annen part. Hvorledes lovens bestemmelser skal
Side:1278
tolkes i en slik situasjon var nevnt i saken i Rt-1967-1266 flg., men utvalget fant det dengang ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet, jfr. 1267 - 68.
Ellers finner utvalget grunn til å peke på at det for tredjemanns plikt til å legge frem et skriftlig bevis i hans besittelse, bl.a. er satt som vilkår at dokumentet «har betydning som bevis», jfr. tvistemålslovens §251 nr. 2. Noe tilsvarende vilkår er imidlertid ikke satt når det gjelder krav etter §250 første ledd. For så vidt angår en parts krav om fremleggelse av bestemte dokumenter i motpartens besittelse, må denne bestemmelsen etter utvalgets mening tolkes slik at det ikke kan oppstilles andre betingelser enn de som er nevnt i bestemmelsen. Det er således ikke nødvendig for retten å avgjøre om dokumentet har eller kan ha betydning som bevis. En begrensning i fremleggelsesplikten følger imidlertid av §189 hvoretter retten under bestemte omstendigheter kan nekte å la et tilbudt bevis bli tilveiebrakt eller ført, således når det ikke vedkommer saken (§189 nr. 1) eller når det åpenbart ikke har noen beviskraft (§189 nr. 3).»