Rt-1971-1273
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1971-10-29 |
| Publisert: | Rt-1971-1273 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 929/1971 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bahr, Blom, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §5 |
Dommerne Bahr, Blom og Bølviken.
Oslo politikammer utstedte 1. juni 1971 forelegg mot A for forseelse mot vegtrafikklovens §31 jfr. §5 første ledd, for å ha hensatt sin personbil i strid med offentlig trafikkskilt: stopp forbudt. A vedtok forelegget samme dag, men påanket senere vedtagelsen. Han påberopte seg at ved samme anledning ble flere bilister forelagt mulkt for samme forhold, men disse hadde fått sine saker henlagt. Han mente derfor at det forelå forskjellsbehandling og at vedtagelsen bygget på bristende forutsetninger.
Side:1274
I anledning av anken uttalte Oslo politikammer bl.a.:
«Når det gjelder realiteten, kan det opplyses at det noen dager før den 31/5-1971 - da den anmeldte parkering fant sted - var foretatt endringer i parkeringsopplegget på Hammersborg torg. Mens det tidligere var regulerte parkometerplasser på stedet, ble det nå innført stoppforbud i forbindelse med byggearbeide på tomten ved siden av kjørebanen. Den 31/5. var det satt opp 2 skilt av typen 220 - Stopp forbudt. Det tredje skilt, det midterste på skissen, dok. 5, ble satt opp senere. Hodet på parkometerstolpene var fjernet, men de enkelte parkeringsbåsene var fortsatt oppmerket. Disse ble fjernet ved overmaling den 5/6- 1971. Det innkom til politikammeret en del anmeldelser for overtredelse av det nye forbud. Det ble i sakene tatt hensyn til de noe spesielle forhold, og stort sett ble sakene i den første tid, fram til ca. 5/6. avgjort med en advarsel. Det ble antatt at den subjektive skyld, som de parkerende hadde utvist, var så liten at en bot kunne synes urimelig.
På grunn av noen svikt i kommunikasjonene innen politikammeret ble imidlertid ikke alle sakene avgjort på samme måte, idet det også ble utferdiget noen forelegg.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet vedtagelsen av forelegget og bemerket bl.a.:
«Utvalget finner at vedtakelsen av forelegget under de foreliggende omstendigheter må oppheves. Utvalget må legge til grunn at det skyldes svikt i kommunikasjonene innen politikammeret at ikke sakene er avgjort på samme måte. Det må imidlertid ha vært en naturlig forutsetning for siktedes vedtakelse av forelegget at påtalemyndigheten behandlet alle som var i samme situasjon likt, og når denne forutsetning svikter, må vedtakelsen oppheves, jfr. Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1965-53.»