Rt-1974-55
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1974-01-24 |
| Publisert: | Rt-1974-55 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 7/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Blom, Roll-Matthiesen, Gundersen, Dick Henriksen, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §395, Militære Straffelov (1902) §35, Militærnekterloven (1965), Militære Straffelov (1902), Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7 |
Trygve Norman).
Dommer Blom: Ved Oslo byretts dom av 27. oktober 1972 ble det avgjort at vilkårene for å frita A for militærtjeneste etter lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1 ikke er til stede. Dommen ble ikke påanket, og Lodgaard ble i januar 1973 innkalt til 15 måneders førstegangstjeneste. Han nektet å møte til denne tjeneste, og ble satt under tiltale ved Stjør- og Verdal herredsrett, som 25. oktober 1973 avsa dom med slik domsslutning:
« 1. A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av militær straffelov §35 første ledd, jfr. §34,første og annet ledd til fengsel i 90 - nitti - dager.
2. I erstatning til det offentlige for saksomkostninger erstatter han kr. 200,- tohundrede.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for 120 dagers fengsel.
Statsadvokaten i Trondheim har påanket herredsrettens dom, idet han mener at flertallets straffutmåling er for mild. Aktor for Høyesterett har nedlagt påstand om 120 dagers fengsel.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Jeg er kommet til at anken bør forkastes.
I og med at domfelte er felt etter den militære straffelovs §35 første ledd, er minstestraffen fengsel i 90 dager. Ved to avgjørelser av Høyesterett inntatt i Rt-1969-995 og side 998 er straffen for tilsvarende forhold satt til 120 dagers fengsel. Og Høyesterett omgjorde i dom referert i Rt-1969-1470 betinget dom på 120 dager til ubetinget med samme straffetid. Under henvisning til disse avgjørelser har statsadvokaten hevdet at det må være feil å anvende lovens minstestraff.
Side:56
Slik denne sak ligger an, kan jeg imidlertid verken ut fra generalpreventive grunner eller ut fra hensynet til å avholde domfelte fra fremtidig lovovertredelse finne det nødvendig å sette straffen opp fra 90 til 120 dagers fengsel. Jeg må anta at det som er av betydning for å realisere lovens formål, er at det idømmes en ubetinget straff, mens det ikke i synderlig grad kan være av preventiv betydning om straffen blir 30 dager lengre enn herredsrettens flertall etter en konkret vurdering er kommet til. Jeg viser til straffeprosesslovens §395 hvoretter Høyesterett ikke kan forandre straffutmålingen med mindre det foreligger et åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen, og stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Gundersen, kst. dommer Dick Henriksen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Stein Husby med domsmenn):
Hva angår straffutmålingen, vil retten bemerke:
Lodgaard har forklart at han setter hensynet til sin egen samvittighet over norsk lov. Han har et pasifistisk utgangspunkt, prinsipalt bør man benytte ikke voldelige forsvarsmidler. Men i gitte situasjoner ser han ikke bort fra at væpnede aksjoner mot materielle mål kan være med på å redusere den totale voldsutøvelse, selv om han er oppmerksom på at menneskeliv kan gå tapt, men dette er ikke formålet med aksjonen Han har konkretisert dette ved å henvise til Vemork-aksjonen under siste krig.
Etter rettens mening er det ikke tvil om at Lodgaard har en alvorlig og festnet overbevisning, selv om den ikke tilfredsstiller vilkårene i lov av 19.3. 1965, nr. 3 §1. Lodgaard har hevdet sine standpunkter offentlig i flere tidsskrift, bl.a. i tidsskriftet Internasjonal Politikk. Han er videre medlem av regjeringens rådgivende utvalg for rustningskontroll og nedrustning. Derfor er han av den oppfatning at det bør være samsvar mellom ord og handling, følgelig mener han at han ikke kan avtjene militærtjeneste. Han ønsker ikke å gå på akkord med sin overbevisning, selv om dette strider mot norsk lov. - - -
Det springende punkt er hvor vidt minimumsstraffen kan gies i nærværende tilfelle. Retten har her delt seg i et flertall og mindretall. Domsmennene stemmer for at straffen utmåles til fengsel i 90 dager. De er av den oppfatning at Lodgaard har en alvorlig overbevisning, og de mener videre at den generalpreventive effekt er like sterk enten straffen utmåles til 90 eller 120 dager. Rettens formann mener at straffen bør settes til 120 dagers fengsel. I dommen i Rt-1969-995 gjaldt det også en ung mann som hadde en alvorlig overbevisning. Men Høyesterett fant likevel at minimumsstraffen ikke kunne anvendes.
Side:57
Straffutmålingen skal selvsagt skje etter en konkret vurdering, og ikke etter skjematisk anvendelse av tidligere rettspraksis. Men etter formannens oppfatning, er det et straffskjerpende moment at man i dag, etter at man gikk over til sivil rettergang i militærnektersaker, nekter militærtjeneste med åpne øyne, til tross for at det er fastslått i en rettskraftig dom at fritagelsesgrunnene ikke er til stede. Tidligere visste man ikke om overbevisningsgrunnen ville føre til frifinnelse eller ei i straffesaken. - - -