Rt-1975-435
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1975-04-11 |
| Publisert: | Rt-1975-435 |
| Stikkord: | Inndragning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 70B/1975 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Tønseth, Stabel, Mellbye, Michelsen, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §35, Tolloven (1966) §22, §60, §61, Tolloven (1966) |
Dommer Tønseth: Karmsund herredsrett avsa 18. februar 1975 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1935, dømmes for overtredelse av tolloven av 10. juni 1966 §61, 1ste ledd, jfr. §60, jfr. §22, 1ste ledd, til en bot til statskassen På kr. 300,- - trehundrekroner - subsidiært en straff av fengsel i 5 - fem - dager. 2. A frifinnes for krav om inndragning av radiosender med antenne.»
Side:436
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Halden har anket over at herredsretten ikke tok til følge kravet om inndragning av den ulovlig innførte radiosender med antenne. Politimesteren viser til bestemmelsen om inndragning i straffelovens §35 første ledd og Høyesteretts dom inntatt i Rt-1974-62.
Jeg finner at anken må tas til følge. I den dom av Høyesterett som politimesteren har vist til, er det uttalt at hensynet til den effektive håndhevelse av tollbestemmelsen må lede til en streng praksis når det gjelder spørsmål om inndragning skal skje. Dette er jeg enig i, og jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fravike praksis i dette tilfelle.
Jeg stemmer for denne.
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at A i medhold av straffelovens §35 første ledd dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av den beslaglagte radiosender med antenne.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Mellbye, Michelsen og Bendiksby: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Olav Askvik med domsmenn): - - -
Politimesteren i Halden har den 19. september 1973 forelagt A en bot stor kr. 300,00 subsidiært 5 dagers fengsel for overtredelse av
Tolloven av 10. juni 1966 §61 første ledd, jfr. §60, om straff for den som i strid med denne lov eller gjeldende tollovforskrifter, innfører eller utfører en vare utenom tollvesenets kontroll, - jfr. §22 første ledd, om at når et transportmiddel er kommet fra utlandet til innenriks sted, plikter føreren i samsvar med gjeldende tolllovforskrifter snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten, ved onsdag 5. september 1973, omlag kl. 12.10, som fører av personbil, å ha kjørt riksveg E 6 inn i Norge fra Sverige forbi Svinesund tollstasjon, Halden, med 1 radiosender med antenne, kjøpt i Sverige for kr. 780,00 utenom tollvesenets kontroll og uten snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten. - - -
Saken ble pådømt ved Karmsund herredsrett den 12. desember 1973. Tiltalte ble da frifunnet. Dommen ble avsagt under dissens fra rettens formann, som stemte for domfellelse. - - -
Under hovedforhandling den 17. ds. har tiltalte ikke erkjent seg skyldig. Han har forklart at han den 5. september 1973 ca. k1. 12 kjørte E 6 fra Sverige til Norge over Svinesund. I bilen var foruten tiltalte også Gunnar Sæland, Nedstrand. Med seg i bilen hadde tiltalte en radiosender med antenne, som han hadde kjøpt i Sverige for n.kr. 780,00. Da de kom til Svinesund tollstasjon, kjørte han forbi, da de ikke ble
Side:437
stoppet av tollerne. Det var flere biler både foran og etter ham, som alle kjørte forbi. Han la ikke merke til noe skilt om at en måtte stoppe eller kjøre bort til selve tollstasjonen dersom en hadde varer som skulle fortolles. Han la idet hele ikke merke til noen avkjørsel og var bare opptatt med å følge de andre biler, og han så ingen som kjørte ut av køen. - - -
Tiltalte var ikke klar over at han pliktet å stoppe ved tollstasjonen på Svinesund. Han så ikke noe skilt som gjorde han merksam på dette. Han har ikke vært i Sverige med bil før.
Det var ikke tiltaltes mening å forsøke å unndra seg tollen, idet han hadde tenkt å melde seg ved Haugesund tollstasjon, da han kom hjem. Han måtte gjøre dette for å få lisens på radiosenderen. Han leverte også radiosenderen til den første toller han møtte. Det må sies å være like meget tollernes feil at han ikke henvendte seg for å få betalt toll, idet disse ikke viste seg i Svinesund og gjorde ikke noe forsøk På å stoppe bilene. Han mener at han ikke har gjort noe straffbart.
Retten skal bemerke: Ved tiltaltes egen forklaring og de opplysninger som ellers foreligger i saken finner retten bevist at tiltalte onsdag den 5. september 1973 ca. kl. 12.00 som fører av personbil kjørte riksvei E 6 inn i Norge fra Sverige. I bilen hadde han en radiosender med antenne, som var kjøpt i Sverige og som han var klar over skulle fortolles. Han kjørte forbi Svinesund tollstasjon, men stoppet ikke for fortolling. Han ble stoppet av tollerne ved «Leirhytten», ca. 1 km etter passering av Svinesund. Retten finner at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i forelegget.
Overtredelse av bestemmelsen i tollovens §22 1ste ledd om at fører av transportmiddel som er kommet fra utlandet til innenriks sted, plikter snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten, er straffbar også når den er begått av uaktsomhet, jfr. tollovens §60 1ste ledd.
Retten mener at tiltalte har utvist uaktsomhet ved ikke å stoppe ved Svinesund tollstasjon. Dette gjelder også om han ikke skulle ha sett skilt med oppfordring om stopp for de som har varer til fortolling. Det må nemlig ansees som uaktsomhet å overse slike skilt, som en må regne med er lett synlige. - - -
Retten mener at det ikke kan sies å foreligge noen unnskyldelig rettsvillfarelse, som kan føre til frifinnelse. Da både de objektive og subjektive vilkår foreligger, må tiltalte bli å dømme overensstemmende med forelegget. - - -
Retten finner ikke grunn til å ta påstanden om inndragning av radiosenderen med antenne til følge. Etter strl. §35 1ste ledd kan ting som er frembragt ved eller har vært gjenstand for en straffbar handling, inndras såframt det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den bestemmelse som setter straff for handlingen. Strl. §35 og flere andre bestemmelser om inndragning ble endret ved lov av 26. januar 1973. Retten viser i den forbindelse til Ot. prp. nr. 31 for 1971-1972.
Inndragning er ikke å anse som straff. Inndragning skal være fakultativ, dvs. at det er overlatt til domstolene å avgjøre om og i hvilken utstrekning adgangen til inndragning skal nyttes i det enkelte tilfelle. En inndragning vil i dette tilfelle hvor tiltalte bare ilegges bot, i vesentlig grad måtte føles som en forhøyelse av straffen. Videre må det her
Side:438
sies å foreligge unnskyldende omstendigheter etter det som er opplyst i saken. Hverken individual- eller almenpreventive hensyn skulle derfor tilsi inndragning. Etter en samlet vurdering finner således retten at det i dette tiilelle som trolig må sies å være noe spesielt, at det ikke er påkrevd med inndragning av hensyn til formålet med straffebestemmelsene i tolloven. Tiltalte har opplyst at han har vært sykmeldt fra november 1974 og har for tiden ikke noen inntekt. Hans kone har halvdagsjobb i forretning. Da han dessuten er uformuende og har stor forsørgelsesbyrde, finner retten ikke grunn til å ilegge ham saksomkostninger. - - -