Rt-1976-168
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1976-02-19 |
| Publisert: | Rt-1976-168 |
| Stikkord: | Inhabilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 21/1976 |
| Parter: | Magne Viken (høyesterettsadvokat Anders Rekve) mot Karmøy kommune ( advokat Gullbrand Kjos - til prøve). |
| Forfatter: | Christiansen, Schweigaard Selmer, Stabel, Bølviken, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Tvistemålsloven (1915) §384, §385, §87, §386, §387, Bygningsloven (1965) §33 |
Dommer Christiansen: Styrmann Magne Viken søkte ved brev av 16. september 1969 til Karmøy bygningsråd om å få bygge en enebolig på farens eiendom. Tross gjentatte purringer traff bygningsrådet først vedtak i saken den 25. mai 1970, da rådet under henvisning til bygningslovens §33 besluttet at saken skulle utsettes til en fikk vurdert hva området skulle nyttes til. Vikens klage til fylkesmannen ble ikke tatt til følge, og den 7. juni 1971 vedtok bygningsrådet å søke om forlengelse av den daværende ettårsfrist i nevnte §33. Da rådet ble gjort kjent med at fristen for slik søknad var oversittet, fikk Viken den 12. juli 1971 betinget approbasjon på sin byggesøknad. Deretter ble søknad om tomtefradelingen avgjort av bygningsråd og landbruksmyndigheter, og byggingen av huset kunne så vidt skjønnes først igangsettes i januar 1972. Huset ble ferdig 14. november 1972.
Magne Viken anla ved stevning av 20. mars 1972 sak mot Karmøy kommune med krav om erstatning med inntil kr. 50.000 for tap han hevdet å ha lidt på grunn av forsinkelse av byggesaken ved feilaktig og uforsvarlig saksbehandling fra kommunens side. Ved Karmsund herredsretts dom av 28. desember 1972 ble kommunen frifunnet og Viken dømt til å betale kr. 1.800 i saksomkostninger til kommunen. Viken anket til Gulating lagmannsrett, som ved dom av 26. september 1974 stadfestet herredsrettens dom, dog slik at saksomkostninger verken ble tilkjent for herredsrett eller lagmannsrett.
Lagmannsretten ble etter begjæring av kommunen satt med to sakkyndige domsmenn, sivilingeniør Leif Røthing og bygningstekniker Lars Vaaro. Disse var oppnevnt av det særlige utvalg i medhold av domstolslovens §87 annet ledd.
Magne Viken har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett for så vidt gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Anken over saksbehandlingen retter seg mot legdommernes habilitet, idet Viken etter lagmannsrettens dom er blitt kjent med forhold som etter hans mening må medføre at begge legdommerne var inhabile etter bestemmelsen i domstolslovens §108. Det pekes i ankeerklæringen på at bygningstekniker Vaaro er innehaver og daglig leder av firmaet Osmund og Lars Vaaro og at sivilingeniør Leif Røthing er aksjonær og
Side:169
daglig leder av firmaet Stoltz, Røthing & Co. A/S. Disse entreprenørfirtnaene antas i ankeerklæringen i de senere år å ha hatt og har en rekke større arbeider for Karmøy kommune. Under prosedyren for Høyesterett har høyesterettsadvokat Rekve opplyst at han etter de nå foreliggende bevisopptak finner det tvilsomt om han kan fastholde sin innsigelse mot sivilingeniør Røthing, og han har i sin prosedyre vesentlig innskrenket seg til å behandle domsmann Vaaros forhold. Når det gjelder de faktiske opplysninger som er fremlagt om Vaaros forretningsmessige forbindelse med kommunen, kommer jeg senere tilbake til disse.
Prosedyren for Høyesterett har vært innskrenket til å gjelde ugildhetsspørsmålet.
Magne Viken har nedlagt slik påstand vedrørende saksbehandlingen:
«1. Gulating lagmannsretts dom oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling for Agder lagmannsrett.
2. Karmøy kommune tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett til Magne Viken.»
Karmøy kommune bestrider at det forelå inhabilitet for noen av domsmennene, og har nedlagt påstand om at anken forkastes og at kommunen tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen må tas til følge for så vidt angår domsmann Vaaro, og finner derfor ikke grunn til nærmere å drøfte også domsmann Røthings forhold, jfr. domstolslovens §108 sammenholdt med tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 1 og §385.
Innledningsvis nevner jeg at det må legges til grunn at Magne Viken og hans prosessfullmektig først ved hovedforhandlingen for lagmannsretten ble klar over hvem som skulle være domsmenn, og at de ikke på det tidspunkt hadde noen oversikt over hvilket engasjement domsmennenes firmaer hadde med og i Karmøy kommune. Domsmenn)ene hadde på vanlig forespørsel fra retten erklært seg habile, og fra Karmøy kommune - som var representert ved kommunens bygningssjef - fremkom det heller ingen bemerkninger om habilitetsspørsmålet.
Av de bevisopptak som er innhentet til bruk for Høyesterett, fremgår at Lars Vaaro er eneinnehaver av firmaet Osmund og Lars Vaaro i Haugesund. Dette firma har i de senere år hatt flere oppdrag for og i Karmøy kommune. Firmaet deltok før 1965 i byggingen av Hauge skole, og i 1971 leverte firmaet som hovedentreprenør Kolnes og Thuestad skoler. I disse dager har firmaet gjort seg ferdig med sitt arbeid med Stokkestrand skole. Umiddelbart før hovedforhandlingen i lagmannsretten fikk firmaet hovedentreprisen for bygningen til Karmøy Industrier A/S, hvor kommunen har et betydelig engasjement. Dette bygget ble ferdig for ca. 1 år siden. Kontraktene for disse entrepriser var til sammen ca. 3,3 millioner kroner, som utgjorde en ikke ubetydelig andel av firmaets årsomsetning i disse år.
Side:170
Hertil kommer at firmaet har hatt oppdrag for andre byggherrer innen Karmøy kommune. Vaaro har i sin vitneforklaring opplyst at firmaets oppdrag i Karmøy-distriktet gjennomsnittlig utgjør ca. 10 % av den samlede årsomsetning.
Jeg finner grunn til å presisere at det ikke er hevdet og heller ikke er noe grunnlag for å anta at byggmester Vaaros rent forretningsmessige forbindelse med Karmøy kommune - og i særdeleshet med bygningsrådet og kommunens øvrige bygningsmyndigheter - har hatt noen innflytelse på hans stemmegivning i denne tvist. Det domstolslovens §108 spør om, er imidlertid om det objektivt sett må sies å foreligge særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til en dommers uhildethet. I den konkrete tvist hevder Magne Viken at det av Karmøy bygningsråd og vel også av kommunens øvrige bygningsmyndigheter er begått klanderverdige handlinger som har påført kommunen erstatningsansvar overfor ham. Sett på bakgrunn av den relativt omfattende kontakt og det samarbeid Vaaros firma har hatt, har og vel må forventes å ville ha fremover i tiden med nettopp disse kommunale organer, antar jeg at Vaaro ikke skulle gjort tjeneste som domsmann i denne sak. Forholdene ligger således arnnerledes an her enn i straffesaken i Rt-1961-1300. At Karmøy kommune for egne arbeider i vesentlig skal ha nyttet systemet med åpne anbud hvor det laveste anbud antas, kan jeg ikke se har noen avgjørende vekt ved avgjørelsen av habilitetsspørsmålet. Som allerede nevnt blir følgen av inhabiliteten at lagmannsrettens dom med hovedforhandling må oppheves, jfr. tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 1 og §385, og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten, jfr. §386 annet ledd. Jeg kan ikke se at det foreligger grunn for å hjemvise saken til noen annen rett enn Gulating lagmannsrett, jfr. tvistemålslovens §387 annet ledd.
Magne Viken må etter omstendighetene tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett og lagmannsrett. Det er innlevert påbudte omkostningsoppgaver, og saksomkostningene settes samlet til kr. 16.500, hvorav kr. 7.138 utgjør utgifter for Høyesterett og lagmannsrett.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
1. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved Gulating lagmannsrett.
2. I saksomkostninger for Høyesterett og lagmannsrett betaler Karmøy kommune til sammen 16500 - seksten tusen fem hundre - kroner til Magne Viken innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Stabel, Bølviken og Bendiksby: Likeså.
Side:171