Rt-1978-573
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1978-05-06 |
| Publisert: | Rt-1978-573 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 56B/1978 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugestad aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Stabel, Røstad, Sinding-Larsen, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Laksefiske- og innlandsfiskeloven (1964) §62, §86, Laksefiske- og innlandsfiskeloven (1964) |
Dommer Schweigaard Selmer: Nordmøre herredsrett avsa 31. januar 1978 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1931, dømmes for overtredelse av lov om laksefiske og innenlandsfiske §86, jfr. §62 første ledd, til kr. 300 - trehundre 00/100 - i bot til statskassen, subsidiært 4 - fire - dagers fengsel.
Det ulovlig benyttede auregarn inndras til fordel for statskassen.
I saksomkostninger betaler han kr. 200 - tohundre 00/100 - til statskassen.»
Side:574
Hva saken nærmere gjelder, fremgår av herredsrettens dom.
Domfelte har anket over herredsrettens lovanvendelse, idet han mener at lakselovens §62 første ledd ikke rammer hans forhold. Han har også anket over saksbehandlingen fordi det av domsgrunnene ikke fremgår om garnet var utsatt på en slik måte at ørret kunne fiskes eller fiskens gang hindres. I denne forbindelse er vist til Rt-1955-473.
For Høyesterett har domfeltes forsvarer ytterligere gjort gjeldende at det av domsgrunnene heller ikke fremgår om utsikten til å fange ørret var motiverende for domfeltes fiske og om stedet der garnet ble satt, var egnet for ørretfiske. Forsvareren har her blant annet vist til Leif Bergans kommentar til lakseloven (utgitt 1973) side 131 og 132.
Jeg finner at anken over saksbehandlingen må tas til følge.
Om saksforholdet uttaler herredsretten:
«Etter hovedforhandlingen finner retten bevist at tiltalte før kl. 1730 mandag 9. mai 1977 satte ut et garn fra robåt ved Varsvikskjæret i Gjemnes. Garnet var festet i stein ved marbakken og kavlfløt mellom to blåser. Garnet var festet helt inn til den ytterste blåsen. Etter maskevidden var garnet et auregarn og det var også merket som auregarn.
Retten finner etter dette bevist at tiltalte har handlet som beskrevet i tiltalen og at den der beskrevne handling rammes av de straffebestemmelser den er henført under. Retten finner videre bevist at tiltalte i hvert fall handlet uaktsomt da han foretok handlingen og at han derfor har handlet med nødvendig skyld. Såvel de objektive som de subjektive vilkår for straff anses dermed oppfylt. Tiltalte vil bli dømt i samsvar med tiltalen.»
Jeg finner domsgrunnene utilstrekkelige til å vise om domfelte er dømt med rette.
Herredsrettens beskrivelse av hvordan garnet var satt ut, er mangelfull. Jeg savner opplysning om garnet var satt på slik måte at det var egnet for fangst av ørret eller kunne hindre ørretens gang. Videre er det en mangel at det av domsgrunnene ikke fremgår om det var rimelig utsikt til å fange ørret på det sted hvor garnet ble satt. Det er også en feil at herredsretten ikke har tatt stilling til hvorvidt muligheten av å fange ørret i garnet var bestemmende eller medbestemmende for domfeltes handlemåte, jfr. Rt-1966-672. Ved vurderingen av hva som har vært formålet med fisket, må det blant annet ses hen til arten av det anvendte fiskeredskap, hvordan det var - brukt og hvor det var plassert. Jeg viser i denne forbindelse til Rt-1975-858 og 1976 756.
Jeg er etter dette kommet til at herredsrettens dom må oppheves.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Røstad, Sinding-Larsen og Heiberg: Likeså.
Side:575