Rt-1981-1081
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1981-09-25 |
| Publisert: | Rt-1981-1081 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 142/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Michelsen, Endresen, Rynning, Christiansen, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §385, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Kjennelse 25. september 1981 i l.nr. 142/1981: Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Hans Stenberg-Nilsen).
Dommer Michelsen: Ved beslutning av politimesteren i Bodø av 16. mars 1981 ble A, født xx.xx.1932, satt under tiltale for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd. Grunnlaget for tiltalen var at han «lørdag 6. desember 1980 kl. 12.00 i Bodø førte personbil YE 14005 på Rv 80 på Stormyra til tross for at han var påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel».
I denne sak avsa Bodø byrett dom den 29. april 1981. Tiltalte ble frifunnet. Dommen er avsagt under dissens. Rettens formann stemte for at tiltalte skulle dømmes etter tiltalen.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Politimesteren i Bodø har påanket dommen. Anken retter seg prinsipalt mot lovanvendelsen, subsidiært mot saksbehandlingen. Det heter i ankeerklæringen:
Side:1082
«Det ankes over lovanvendelsen i det en mener at rettens flertall har lagt til grunn en uriktig aktsomhetsnorm. En viser for øvrig til mindretallets (fagdommerens) votum.
Det ankes subsidiært over saksbehandlingen i det domsgrunnene er utilstrekkelige.»
Forsvareren for Høyesterett har gjort gjeldende at ankeerklæringen ikke i tilstrekkelig grad spesifiserer på hvilke punkter domsgrunnene menes å være ufullstendige, og at den således ikke har det innhold som kreves etter straffeprosesslovens §385.
Jeg er ikke enig med forsvareren i at det her er grunnlag for å avvise den subsidiære anke over domsgrunnene.
En feil i saksbehandlingen som påberopes som ankegrunn, skal etter loven spesifiseres i ankeerklæringen. Det er ikke tilstrekkelig at påtalemyndigheten bare anfører at domsgrunnene er mangelfulle. Jeg viser i denne forbindelse til avgjørelser i Rt-1950-680 og 1963 151. Det er imidlertid ikke grunnlag for å avvise en anke hvor påtalemyndigheten i og for seg har innskrenket seg til å gjøre gjeldende at domsgrunnene er utilstrekkelige dersom det av sammenhengen i ankeerklæringen går frem på hvilke punkter man mener at domsgrunnene er ufullstendige.
I det foreliggende tilfelle kan man, slik ankeerklæringen er bygd opp, se at påtalemyndigheten mener at domsgrunnene er utilstrekkelige på det punkt hvor rettens flertall behandler spørsmålet om det kan bebreides tiltalte som uaktsomt at han ikke skjønte at bruk av hostemiksturene kunne føre til at han ble uskikket til å kjøre motorvogn.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen må tas til følge.
Den samlede rett har lagt til grunn at tiltalte ikke hadde kjennskap til at de medisinene han inntok, inneholdt alkohol. Det avgjørende blir da om det var uaktsomt at tiltalte ikke visste at medikamentene hadde et slikt innhold. Ved denne vurdering vil en rekke omstendigheter som ikke omtales i flertallets begrunnelse, måtte tillegges betydning.
Man finner hos flertallet ingen drøftelse av om tiltalte ut fra sine personlige forutsetninger og erfaringer fra sitt tidligere yrke som toller og sitt nåværende som distriktssekretær i Røde Kors måtte forstå at hostemiksturen han inntok, kunne ha et innhold som gjorde ham uskikket til å kjøre bil. I samme forbindelse peker jeg også på at flertallet ikke - som rettens mindretall - omtaler hvilken vekt man ved vurderingen skal legge på at det har vært en offentlig debatt om bilkjøring og bruk av medisiner.
Retten har lagt til grunn at den promillen tiltalte hadde den dagen han kjørte, skyldtes de hostemedisinene han hadde drukket om morgenen. Det sies videre i dommen at tiltalte denne morgenen tok noen store slurker av hostemiksturene. Det fremgår av dette at tiltalte må ha inntatt et samlet kvantum av medisinene som langt har overskredet de doseringer som angis på etikettene. Retten har unnlatt å drøfte om ikke tiltalte, som tidligere hadde brukt nettopp disse medikamentene, burde ha forstått at slike kvanta kunne bevirke at han ikke var skikket til å kjøre motorvogn. Dette forhold burde også ha vært sett i sammen-
Side:1083
heng med at tiltalte kvelden før kjøringen hadde inntatt store mengder alkohol.
Byrettens dom med hovedforhandling må etter dette etter min mening oppheves.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
By rettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Kst. dommer Rynning, dommerne Christiansen og Bølviken: Likeså.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Kjell M. Brygfjeld med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1932. Han er distriktssekretær i Røde Kors. Han har en inntekt på ca. kr. 100.000,- pr. år samt en formue på ca. kr. 200.000,-. Han er gift og forsørger ett barn. Han er tidligere ikke straffedømt eller bøtelagt. - - -
Retten skal bemerke.
Retten finner å måtte legge følgende saksforhold til grunn. Det er på det rene at tiltalte begynte å drikke omkring kl. 16.00 dagen før kjøringen fant sted. Han drakk to glass sherry, tilsammen ca. 1/2 vannglass. Han drakk videre fire drinker på hotellrommet, det dreide seg her om selvblandede drinker. Under maten senere på kvelden drakk tiltalte to glass akevitt samt tre flasker eller halvlitere pilsnerøl. Etter at han var ferdig med å spise, ca. kl. 23.00 drakk han en drink fram til kl. 24.00. Deretter ble det ikke drukket noe som helst.
Retten legger videre til grunn at tiltalte i den angjeldende periode hadde en sterk forkjølelse og at han i den anledning benyttet seg av Bergensk brystbalsam samt Honning og Rigabalsam for å lindre ubehaget ved forkjølelsen. Disse hostemiksturer drakk han regelmessig utover fredag og fredagskvelden, og etter at han sto opp på lørdag tok han seg noen store slurker med hostemiksturene. Han kjørte deretter fra hotellet ca. kl. 11.55 hvoretter han ble pågrepet i en rutinekontroll på Stormyra på vei innover mot Fauske.
Det er enighet i retten om at den alkoholmengde tiltalte inntok om kvelden før kjøringen fant sted ikke er tilstrekkelig til å gi tiltalte en promille på 0,62 ca. kl. 14.30 dagen etter. Teoretisk sett kan det etter professor Mollands promilletabell la seg beregne at tiltalte har inntatt en alkoholmengde som kan gi en promille på 3,20 dersom man legger til grunn at tiltalte drakk tre halvflasker pils til maten kvelden før kjøringen. Det er videre gått 20 timer fra forbrenningen startet til blodprøven ble foretatt. Ved å legge til grunn at det forbrennes ca. 0,15%. pr. time vil tiltalte fram til promilleprøven fant sted ha forbrent ca. 3,0%..
Det må på bakgrunn av dette kunne konstateres at tiltalte ikke kan ha fått tilstrekkelig promille til å kjøre i beruset tilstand ved det alkoholinntak han hadde kvelden før kjøringen fant sted. Retten har således funnet å måtte legge til grunn at promillen skyldes den hostesaft tiltalte drakk om morgenen før han skulle kjøre. Det er på det rene at Bergensk brystbalsam inneholder 27 gram alkohol pr. 100 gram mikstur, samt at Honning og Rigabalsam inneholder 32 gram alkohol pr. 100 gram mikstur. Det skal således ikke mye til av disse
Side:1084
drikkene før tiltalte igjen er oppe i en promille på over det som er tillatt etter vegtrafikkloven.
Det springende punkt blir således om det kan bebreides som uaktsomt av tiltalte å ikke skjønne at bruk av hostemiksturene kunne føre til at han ble uskikket til å kjøre bil. Retten har delt seg i dette spørsmål. Dommerne Neraas og Dising er av den oppfatning at det ikke kan bebreides tiltalte at han ikke kjente til at det var alkohol i hostemiksturene. Rettens flertall legger vekt på at tiltalte har brukt disse miksturene i lang tid og i denne tiden overhodet ikke har reflektert over eller blitt gjort kjent med at hostemiksturene inneholdt alkohol. Rettens flertall mener videre at det ikke er noen grunn til at tiltalte burde reagere på at etikettene på flaskene inneholdt opplysninger om at miksturene inneholdt så og så mye etanol pr. 100 gram væske. Dette begrepet etanol kan ikke uten videre føre til at man bør forstå at væsken inneholder alkohol, og rettens flertall mener at det ville være å skjerpe aktsomhetskravet for mye dersom det skulle pålegges folk å benytte seg av fremmedordbok for å skaffe seg bakgrunn for alle de opplysninger som finnes på etiketter med videre.
Rettens flertall mener å finne støtte for sitt syn i dommer inntatt i Rt-1939-61, samt 1948 1139. Rettens flertall finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på den dommen som er inntatt i Rt-1971-72 hvor en person ble dømt for å ha kjørt bil etter å ha drukket Angostura bitte?. Det dreide seg her om en flaske kjøpt på vinmonopolet noe som burde indikere at det var alkohol i væsken.
Rettens flertall vil til slutt bemerke at det er ingenting som tyder på at tiltalte selv følte seg beruset under kjøringen. Det er heller ingenting ved tiltaltes kjøring som har ført til at han ble pågrepet. Derimot ble han tatt i en ren rutinekontroll. Tiltaltes egen tilstand ga altså ikke grunn til mistanke om at han var påvirket over lovens grense.
Rettens mindretall, rettens formann er kommet til at tiltalte må bli å dømmes i henhold til tiltalebeslutningen. Rettens mindretall mener således at det må bebreides han som uaktsomt at han ikke var klar over at hostemiksturene inneholdt alkohol. Mindretallet legger således hovedvekten på at det står på etiketten at væskene inneholdt etanol. Dette burde vekke mistanken hos tiltalte. Retten legger videre stor vekt på den offentlige debatt som har vært omkring bruk av medisiner og bilkjøring, og ikke minst at nettopp hostesaft har vært knyttet til denne debatten. Mindretallet er også tilbøyelig til å legge større vekt på Rt-1971-372 enn flertallet gjør. Mindretallet vil således stemme for fellelse. - - -