Rt-1983-41

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1983-01-14
Publisert:	Rt-1983-41 (6-83)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Kjennelse og dom 14. januar 1983 i l.nr. 4 B/1983
Parter:	Statsadvokat Tor-Aksel Busch, aktor mot A og - - - Hochseefischerei GmbH (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort).
Forfatter:	Bugge, Løchen, Sandene, Røstad, justitiarius Ryssdal
Lovhenvisninger:	FOR-1977-05-13-2-§12, FOR-1977-05-13-2, Straffeprosessloven (1887) §332, Saltvannsfiskeriloven (1955) §4, Lov om trålfrie soner (1975) §3, §4, Lov om trålfrie soner (1975), Økonomiske soneloven (1976) §8, Økonomiske soneloven (1976), §349, §377, §393, §396, Straffeloven (1902) §28, §63

Dommer Bugge: Sunnmøre politikammer utferdiget 25. november 1981 forelegg mot tysk trålerskipper A, født xx.xx.1930, bopel Y i Forbundsrepublikken Tyskland, for overtredelse av følgende bestemmelser i fiskerilovgivningen.

I. §16 i forskrifter om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, fastsatt ved Kgl. res. av 13. mai 1977 i medhold av lov av 17. desember 1976 nr. 91, med endringer av 6. mai 1981, jfr. forskriftenes §12, annet ledd annet punktum (bestemmelser om føring av fangstdagbok)

«ved at han i den Norske økonomiske sone i tidsrommet fra 6. juli 1981 ca kl. 09.30 til 8. juli samme år ca kl. 21.40, da fabrikktråleren M/S «- - -», som han var skipper ombord på, ble bordet i posisjon N 6302 - E 0516 Loran, Decca, B 06, 2 D 36,8, kjede 2, tauekurs 050g har unnlatt å føre riktig fangst pr. dag i fangstdagboken, dette ved at bare 36 tonn av ca 60 tonn rund fisk var ført i fangstdagboken på forskriftsmessig måte, eller medvirket hertil,»

II. §3 i lov om trålfrie soner utenfor den norske fiskerigrense av 17. januar 1975 nr. 1, jfr. forskrifter fastsatt ved Kgl. res. av 31. januar 1975 med endringsforskrift av 19. desember 1980, §1 nr. 5 (forbud mot fiske med trål i et område på Storegga)

«ved at han som ansvarlig skipper på M/S «- - -» den 8. juli 1981 ca kl. 19.30 fisket med trål ca 1,25 n mil innenfor den trålfrie sonen ved Storegga, eller medvirket hertil,»

III. §8, første ledd i lov om Norges økonomiske sone av 17. desember 1976 nr. 91, jfr. forskrifter fastsatt ved Kgl. res. av 13. mai 1977 §3, første ledd, jfr. Saltvannsfiskeriloven §4 nr. 5, jfr. forskrifter om minstemål for fisk og sild av 18. oktober 1979 §4, første ledd første punktum (forbud mot å bruke noen som helst innretning som snører sammen eller på annen måte innsnevrer maskene)

«ved at han som skipper på M/S «- - -» til tid og sted som nevnt i punkt I, under bruken av trålen hadde montert et «skjørt» på 6 masker i enden av trålens fiskepose, slik at maskevidden fremover i fiskeposen ble innsnevret.»

I forelegget var det for A fastsatt en bot på kr. 75000, subsidiært fengsel i 90 dager. Samtidig ble det i medhold av §8, annet ledd i loven av 17. desember 1976 nr. 91 og §4, første ledd i loven av 17. januar 1975 nr. 1 besluttet å inndra til fordel for statskassen kr. 425000 hos M/S «- - -»s eier, rederiet - - - Hochseefischerei GmbH, X, som delvis verdi av fartøy, fangstredskap og fangst.

Forelegget av 25. november 1981 trådte i stedet for et tidligere forelegg utferdiget 10. juli 1981, som gjaldt de samme forhold, men som delvis hadde henvist til andre bestemmelser.

Vedrørende post I bemerker jeg at straffe- og inndragningsbestemmelsen vedrørende utlendingers fiske i Norges økonomiske sone finnes i §8 i loven av 17. desember 1976, men den er gjentatt også i forskriftenes §16, som forelegget viser til.

Den 12. september 1981 utferdiget Sunnmøre politikammer forelegg mot A for en ny overtredelse av de bestemmelser som er nevnt under post III i forelegget av 25. november 1981. Det straffbare forhold denne gang var at han

«fredag 11. september 1981 ca kl. 07.25, som ansvarlig skipper på M/S «- - -», i den Norske økonomiske sone, i posisjon n6252 - E 0510, forut for bruken av trålen hadde plassert et ekstra trålnett på innsiden av trålposen slik at fiskeposens maskevidde ble vesentlig redusert under trålingen, eller medvirket hertil».

Boten var i dette forelegg satt til kr. 100000, subsidiært fengsel i 90 dager. Videre ble det i medhold av §8 i loven av 17. desember 1976 krevd inndragning hos M/S «- - -»s rederi av en trål til antatt verdi kr. 50000 samt kr. 450000 som delvis verdi av fartøy, fangst og fangstredskap.

Foreleggene ble ikke vedtatt, og sakene ble sendt til Ålesund byrett til pådømmelse etter straffeprosessloven §377, fjerde ledd. Byretten, som var satt med sjøkyndige domsmenn, avsa dom 18. januar 1982 med slik domsslutning:

«1. A født xx.xx.1930 frifinnes for post I og III i forelegg av 26. november 1981 (bestemmelse om føring av fangstdagbok samt maskeviddebestemmelser).

2. A dømmes for forseelse mot Lov om trålfri soner av 17. januar 1975 nr. 1 §3, jfr. Kgl. Res. av 31. januar 1975 endret ved Kgl. Res. 19. desember 1980 samt mot §8 i Lov om Norges økonomiske sone av 17. desember 1975, jfr. forskrifter av 18. oktober 1979 angående maskevidden til en ubetinget bot stor kr. 75000,- subsidiært 120 dager fengsel.

3. Til fordel for statskassen inndras hos - - - Hochseefischerei GmbH kr. 1250000,- samt en trål.»

I domsslutningen mangler under punkt 2 henvisning til straffeloven §63, første ledd, jfr. også straffeloven §28, tredje ledd. Henvisningen i punkt 1 til forelegg av 26. november 1981 er feilskrift for 25. november 1981, og loven om Norges økonomiske sone nevnt i punkt 2 er datert 17. desember 1976, ikke 17. desember 1975. Av domsgrunnene fremgår at hjemmelen for inndragningen etter punkt 3 er den samme som i foreleggene, nemlig §8, annet ledd i loven av 17. desember 1976 og §4 i loven av 17. januar 1975.

Om det saksforhold byretten har bygget på viser jeg ellers til domsgrunnene.

Politimesteren i Sunnmøre har påanket dommen på grunn av uriktig lovanvendelse for så vidt A er frifunnet for overtredelse av bestemmelsene om føring av fangstdagbok, post I i forelegget av 25. november 1981. Han påstår dommen opphevet alene på dette punkt, jfr. straffeprosessloven §396, tredje ledds annet punktum.

A og det tyske rederi, som først fikk byrettens dom forkynt for seg henholdsvis 2. juni og 9. juni 1982, begjærte begge fornyet behandling for lagmannsrett. Ved Kjæremålsutvalgets beslutning 30. september 1982 ble dette nektet. A og rederiet har deretter ved ankeerklæring av 14. oktober 1982 påanket dommen til Høyesterett. Det ankes over saksbehandlingen for så vidt A er domfelt for overtredelse av trålerloven og maskeviddebestemmelsene (domsslutningens punkt 2). Subsidiært gjør A gjeldende at den fastsatte bot er for høy, og rederiet at inndragningsbeløpet er for høyt.

Jeg behandler først påtalemyndighetens anke. Etter politimesterens mening hviler byrettens frifinnelse av A når det gjelder føringen av fangstdagbok på feilaktig lovanvendelse på tre punkter, som hver for seg må lede til opphevelse: For det første fordi byretten synes å ha godtatt at det er ferdigprodusert vare som skal danne grunnlag for vurderingen av fangsten og innføringen i dagboken, for det annet fordi A's justering av fangstmengden i dagboken den påfølgende dag i seg selv er i strid med forskriftene, og for det tredje fordi byretten har lagt en vesentlig for mild aktsomhetsnorm til grunn når den har funnet at straffbar uaktsomhet ikke foreligger.

Etter min mening må denne anke tas til følge.

Etter §12, annet ledd i forskriftene om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, slik de lyder etter endringene av 6. mai 1981, skal den fangstdagbok som fiskefartøyet plikter å føre, gi opplysning om blant annet «dato, klokkeslett og posisjon samt fangst for hvert enkelt hal/drag/kast, den totale fangst pr. dag og fra fiskestart . . .». Byretten refererer her A's forklaring om at han, når han foretar vurderingen av fangstkvantum, vanligvis står på broen ca 30 meter fra opphalingsslippen, og om at han den påfølgende dag foretar en etterberegning av råfiskmengden på grunnlag av oppgaver som han får fra fabrikken over døgnets produksjon. På dette grunnlag foretar han de nødvendige korreksjoner i fangstdagboken, dersom differanser oppstår. Byretten konstaterer videre, slik jeg forstår premissene, at det fangstkvantum som var ført i fangstdagboken ved oppbringelsen 8. juli 1981, 36 tonn, etter A's egen erkjennelse lå 30% under det virkelige kvantum på 52 tonn. Det heter så videre:

«Retten antar imidlertid at selv en feilvurdering på 30% ikke kan fastslås å være uaktsomt. Det må her tas hensyn til tiltaltes muligheter for en korrekt vurdering, således hans plassering på broen som må antas å ha vært nødvendig. Videre vanskeligheten med å vurdere et kvantum fisk av forskjellig slag som finnes i en trålpose under opphalingen. Til det kommer tiltaltes egen forklaring som går ut på at han foretok daglige korreksjoner på grunnlag av oppgaven fra fabrikken. Det kan derfor ikke ses bort i fra at han ville ha foretatt korreksjoner om han hadde fått fortsette sin virksomhet den 8. juli.»

Jeg er enig med påtalemyndigheten i at byretten her har stilt for små krav til den aktsomhetsplikt som må påhvile fartøyets ansvarlige skipper med hensyn til å sørge for at reglene om føring av fangstdagbok blir etterlevet. Formålet med disse regler er at fangstdagboken skal være grunnlaget for kontrollen med overholdelsen av blant annet kvotebestemmelsene; den skal når som helst kunne fremlegges for norske oppsynsmyndigheter ved inspeksjon. Det er viktig at de opplysninger den gir om fangstkvantum til enhver tid er korrekte. Dette oppnås ikke om skipperen nøyer seg med å vurdere innholdet i den enkelte trålpose på den måte som byretten beskriver, med etterfølgende korreksjoner av dagsfangsten på grunnlag av produsert ferdigvare. Jeg er også enig med påtalemyndigheten i at det ikke er lett å tenke seg hvorledes man korrekt skal kunne angi fangstmengden «for hvert enkelt hal/drag/kast», når kvantum korrigeres dagen etterpå på grunnlag av ferdigprodusert vare. Den justeringsmetode A benyttet, er derfor ikke tilstrekkelig til å oppfylle forskriftenes krav. Den omstendighet at det kan ha vært vanskelig å vurdere fangstmengden korrekt, kan heller ikke frita A når dette av byretten begrunnes med at han måtte oppholde seg på broen 30 m unna. Forskriftene må forutsette at skipperen har ansvar for at det blir etablert rutiner om bord som sikrer at rundfiskmengden i hvert hal og for hver dag blir fastslått med størst mulig sikkerhet. Dette har ikke A gjort. Det er ikke opplyst noe om at det ellers var truffet forholdsregler med sikte på å få fastslått fangstmengden pr. hal med betryggende sikkerhet, f.eks. ved hjelp av mannskapet.

Frifinnelsen av A for overtredelse av §12, annet ledd i forskriftene av 13. mai 1977 må etter dette oppheves på grunn av uriktig lovanvendelse.

Jeg tar så for meg A's og rederiets anke. Når det gjelder post II i forelegget av 25. november 1981 - ulovlig fiske i den trålfrie sone - er saksbehandlingsanken for det første begrunnet med at byretten fikk overlatt politiforklaringene fra løytnant Arvid Nilsen og skipper Ola Myklebust, henholdsvis skipssjef og kaptein på kystskipet «Volstad Jr», som begge forklarte seg som vitner under hovedforhandlingen. Dette var, hevdes det, i strid med bestemmelsene i straffeprosessloven §332 og har hatt betydning for avgjørelsen. Videre ankes det over mangelfulle domsgrunner når det gjelder domfellelsen både etter post II i forelegget av 25. november 1981 og etter forelegget av 12. september 1981. For det første forholds vedkommende skulle byretten, når den først fant grunn til å påtale mangler ved kystvaktens posisjonsbestemmelser, ha angitt nærmere hva den har bygget på når det likevel er funnet bevist at M/S «- - -» befant seg innenfor den trålfrie sone. Hva angår overtredelsen av maskeviddereglene, er det etter A's mening ikke sammenheng i den begrunnelse byretten har gitt.

Saksbehandlingsanken kan etter min mening ikke føre frem.

Det fremgår av byrettens premisser at retten på flere punkter har lagt vekt på fremlagte dokumenter, blant annet på skriftlige rapporter avgitt av løytnant Nilsen 8. og 9. juli 1981 angående posisjonsbestemmelsene. Rettsboken gir imidlertid ingen opplysning om hva som har vært fremlagt av dokumenter under hovedforhandlingen; rettsboken har altså ikke vært ført som den skulle. Nå hevdes det ikke av A at politiforklaringene ble dokumentert - opplest - under hovedforhandlingen. Men det er for Høyesterett opplyst at rettens formann ved avslutningen av rettsmøtet bad om og av den møtende aktor fikk overlevert etterforskningsdokumentene i saken, derunder også politiforklaringene fra løytnant Nilsen og skipper Myklebust. I premissene er det ikke sagt noe som tyder på at retten har bygget på disse.

Det har vært reist innvendinger mot at etterforskningsdokumentene overlates til retten etter at saken er opptatt til doms, jfr. straffeprosessloven §349 og Høyesteretts kjennelse i Rt-1970-187. Jeg behøver imidlertid ikke ta standpunkt til om det her er begått noen saksbehandlingsfeil; feilen må i tilfelle bedømmes etter regelen i straffeprosessloven §393, første ledd og kommer bare i betraktning dersom det er sannsynlig at den kan ha virket bestemmende på dommens innhold. Innholdet av de to politiforklaringer går, etter hva jeg kan se, ikke ut over hva som er opplyst i de skriftlige rapporter byretten viser til. Som nevnt ble både Nilsen og Myklebust avhørt under hovedforhandlingen, og det var full anledning til å foreholde dem og få oppklart mulige avvik mellom politiforklaringene og de opplysninger som ellers forelå i rettsmøtet. Det er heller ikke noe som tyder på at det fra forsvarerens side ble protestert mot overleveringen av etterforskningsdokumentene. Jeg finner det klart at rettens adgang til politiforklaringene i denne sak ikke har hatt noen betydning for bevisbedømmelsen, og noen grunn til å oppheve dommen for så vidt er det da ikke.

A's anke over domsgrunnene på de punkter hvor han er domfelt, er i virkeligheten et angrep på byrettens bevisbedømmelse, som Høyesterett ikke kan prøve. Jeg anser det tilstrekkelig å peke på at byretten utvetydig fastslår at den har funnet det bevist at M/S «- - -» befant seg i den trålfrie sonen 8. juli 1981, og at nettet som ble funnet i trålen 11. september 1981, var anbrakt der av fartøyets egne folk. Byretten redegjør også på begge punkter for hvorledes den er kommet til resultatet. Jeg kan ikke se at det her er noen uklarhet eller brist i domsgrunnene.

Det gjenstår å ta standpunkt til anken over botens og inndragningsbeløpets størrelse.

A's anke kan etter min oppfatning ikke føre frem. Som byretten peker på, foreligger det flere skjerpende omstendigheter ved hans forhold. Det dreier seg om to forsettlige brudd på viktige bestemmelser i norsk fiskerilovgivning, det siste begått bare 2 måneder etter at fartøyet hadde vært oppbrakt for ulovlig fiske og A hadde fått seg meddelt det opprinnelige forelegg av 10. juli 1981. Jeg er enig med byretten i at generalpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon; bak disse hensyn ligger både behovet for å verne fiskeressursene i norske farvann og nødvendigheten av at vår fiskerilovgivning blir håndhevet på en effektiv måte. Selv om jeg er oppmerksom på at en bot av den størrelse som byretten har fastsatt, etter det som er opplyst om A's nåværende økonomiske forhold, vil ramme ham forholdsvis hardt, finner jeg ikke at den er for høy.

Også når det gjelder inndragningen overfor rederiet, anser jeg det nødvendig med en streng reaksjon. Jeg viser til byrettens bemerkninger om dette, og det jeg har sagt ovenfor om A's forhold. Rederiet har imidlertid pekt på at inndragningsbeløpet kr. 1250000 også er høyere enn det påtalemyndigheten hadde nedlagt påstand om. Etter rederiets mening var det ikke prosessuell adgang til dette. Dette siste er jeg enig i. Det må anses fastslått ved rettspraksis at retten ikke kan idømme inndragning med et beløp som går ut over påtalemyndighetens påstand. Under hovedforhandlingen for byretten nedla den møtende aktor påstand om inndragning av kr. 1000000 overfor rederiet, foruten av den beslaglagte trål. Inndragningsbeløpet må derfor i alle tilfelle nedsettes. Jeg antar at det ikke er grunn til å gå ut over de beløp som de to forelegg av 25. november 1981 og 12. september 1981 lød på, til sammen kr. 875000. Inndragningen av trålen bør opprettholdes.

Etter dette blir det mitt resultat at byrettens dom oppheves for så vidt A er frifunnet for overtredelse av bestemmelsene om føring av fangstdagbok - post I i forelegget av 25. november 1981 - mens hans anke forkastes. Inndragningsbeløpet overfor M/S «- - -»s rederi blir å nedsette til kr. 875000.

Jeg stemmer for denne kjennelse og dom:

1. A's anke over saksbehandlingen og straffutmålingen forkastes.

2. Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er frifunnet for det forhold som er omhandlet i post I i forelegg av 25. november 1981 (bestemmelsen om føring av fangstdagbok).

3. I byrettens dom gjøres for øvrig den endring at den inndragning som foretas hos - - - Hochseefischerei GmbH etter lov av 17. januar 1975 nr. 1 §4 og lov av 17. desember 1976 nr. 91 §8, settes til 875000 - åtte hundre og syttifem tusen - kroner og en trål.

Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.

Sandene, Røstad og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Av byrettens dom (sorenskriver John Parr med domsmenn): - - -

Fabrikktråleren «- - -» påbegynte et nytt tokt den 6. juli 1981. Fangstdagboken er fremlagt. Skipet ble oppbragt av kystvakten den 8. juli. Fangstdagboken inneholder opplysninger om i alt 15 hal frem til kl. 21.55 den 8. juli.

Dagboken inneholder følgende opplysninger som utkreves i §12 i forskriftene av 6. mai 1981: Dato, klokkeslett og posisjon samt fangst for hvert enkelt hal, den totale fangst pr. dag og fra fiskestart. Det er på det rene i saken at det kvantum som er ført i fangstdagboken utgjør 36 tonn frem til oppbringelsen.

All denne varen var produsert i fabrikken den 9. juli 1981. Denne dag foretok Fiskeridirektoratets kontrollverk ved vitnet Karl Johansen en opptelling av produsert vare. Der foreligger fremlagt et brev fra Johansen av 9. juli Fangsten oppgis her til 25000 kg., derav 13000 kg. filét uten skinn og resten fiskefarse.

Tiltalte har forklart at man begynte fisket den 6. juli og fortsatte den 7. og 8. samme mnd. Han erkjenner at summen av fangst i dagboken utgjør 36 tonn. Innføringen i dagboken er skjedd av tiltalte og på grunnlag av en vurdering av innholdet i hver trålpose. Tiltalte har arbeidet 10 år som trålskipper, hele tiden på M/S «- - -». Han står vanligvis på broen ca 30 meter fra opphalingsslippen når han foretar denne vurderingen.

Det foreligger fremlagt et brev til Sunnmøre politikammer fra fiskeridirektoratets kontrollverk i Ålesund ang. omregningsfaktorer for fiskeprodukter i forbindelse med oppbringelsen.

Det heter her at en omregningsfaktor mellom seifilét - rå rundfisk, kvotegrunnlag, vil være på mellom 2,88 og 3,0. Det heter videre at det i den tyske oppgaven angis denne faktor til 2,73. «Graden av renskjering, innstilling av fileteringsutstyret, kan variere. En faktor på 2,73 som angitt ligger sannsynligvis innenfor en slik variasjon».

Angående omregningsfaktor for mikst/rå rundfisk uttales det at dette er en ukjent produksjonsform her i landet. «Erfaringsbakgrunn for hvilket utbytte som kan forventes foreligger derfor ikke. Dersom en sammenligner utbyttet ved denne miks-produksjon med det en får ved produksjon av filé og farse, vil den oppgitte faktor på 1,66 synes rimelig».

Anvender man disse omregningsfaktorer på det kvantum produsert vare av de 2 kvaliteter som er nevnt foran får man følgende:

13000 kg. filét x 2,73 utgjør 35490 kg.

12000 kg. miks x 1,66 utgjør 19,920 kg, tilsammen 55410 kg. rundfisk.

Vitnet Johansen har imidlertid forklart at opptellingen fordelt på de 2 kvaliteter ikke kan ses som helt nøyaktig p.g.a. de ukomfortable forhold som rådet da opptellingen skjedde, bl.a. med en temperatur på minus 30g.

Aktor har under forhandlingen basert seg på tiltaltes oppgave som er på vel 52000 kg. rundfisk. Aktor har i den anledning foretatt en beregning over tiltaltes feilvurdering og er kommet til et resultat på 58% feil.

Hvis man baserer seg på fangstdagboken som altså har en sum på vel 36 tonn og på det foran nevnte kvantum på 52 tonn rundfisk vil feilen imidlertid ikke bli som nevnt, derimot 30% av den virkelige fangst og 43% av fangstdagbokens sum.

Tiltalte har forklart at han hvert døgn kl. 0 får oppgave over døgnets produksjon fra produksjonssjefen i fabrikken. Tiltalte foretar da en beregning etter en omregningsfaktor for å finne frem til hvor meget råfisk som svarer til produksjonen. Hvis det da oppstår differanser foretar tiltalte korreksjoner i fangstboken. Disse korreksjonene foretas ikke samme dag, derimot dagen etter.

Fartøyet ble bordet av kystvaktskipet «Voldstad jr.» den 8. juli kl. 21.40. Det er således etter tiltaltes forklaring riktig nok at han denne dagen ble avskåret fra å foreta en korreksjon på kvantumet i noen av de senere hal som ellers ville ha kommet over rekken denne dagen.

Retten bemerker:

Når det gjelder spørsmålet om hvor vidt det var uaktsomt av tiltalte å vurdere fangsten til 30% under det virkelige kvantum, så må man være oppmerksom på at utgangspunktet, nemlig den produserte vare, er noe usikkert. Vitnet Johansen som foretok opptellingen har således forklart at tallene like godt kunne være 10 tonn filét og 15 tonn farse. Det ville i tilfelle ved omregning ha utgjort 52,2 tonn råfisk. Man kan ikke se bort i fra at opptellingen og fordelingen på varesort virker noe usikker. - - -

Det må her tas hensyn til tiltaltes muligheter for en korrekt vurdering, således hans plassering på broen som må antas å ha vært nødvendig. Videre vanskeligheten med å vurdere et kvantum fisk av forskjellig slag som finnes i en trålpose under opphalingen. Til det kommer tiltaltes egen forklaring som går ut på at han foretok daglige korreksjoner på grunnlag av oppgaven fra fabrikken. Det kan derfor ikke ses bort i fra at han ville ha foretatt korreksjoner om han hadde fått fortsette sin virksomhet den 8. juli.

Straffbar uaktsomhet antas ikke å foreligge, og tiltalte blir derfor å frifinne.

Det bemerkes at forskriftenes §12 som senest er endret ved Kgl. Res. 6. mai 1981 er gitt med hjemmel i §4 i Lov av 17. desember 1976 om Norges økonomiske sone. Straffetrusselen finnes i samme lovs §8.

Ad. foreleggets II: - - -

Retten bemerker:

Retten finner at de foreliggende bevis godtgjør at «- - -» har befunnet seg inne i den trålfrie sonen den 8. juli. - - -

Retten finner derfor at «- - -» har overtrådt de bestemmelser om trålfri sone ved Storegga som er gitt ved Kgl. Res. 19. desember 1980 med hjemmel i §2 i Lov 17. januar 1975 nr. 1 om trålfrie soner.

Tiltalte blir å straffedømme, i det retten bemerker at man finner bevis for at hans forhold er forsettlig. Det er således opplyst at «- - -» var utstyrt med moderne Deccanavigeringsutstyr, og det er ikke påberopt at der er noen feil ved dette utstyret.

Foreleggets III: - - -

Retten bemerker:

Retten finner at angjeldende skjørt, som er brukt i dette tilfelle, ikke «snører sammen eller på annen måte innsnevrer maskene i trålen. Det dreier seg om to nettstykker på 6 maskers bredde som er montert på ringen i enden av posen. De går ikke rundt trålen. Retten ser ikke bort fra muligheten for at disse maskestykkene kan anordnes med fester slik at de dekker over masker i bunnen på trålposen.

Slik som forholdet her, antas det for ikke straffbart.

Tiltalte blir å frifinne.

Forelegg 12. september 1981: - - -

Retten bemerker:

Retten finner det bevist at nettet er anbragt inne i trålen av «- - - s» folk, og at forholdet for så vidt tiltalte angår er forsettlig. - - -

Tiltalte blir å dømme i samsvar med forelegget. Retten antar at forholdet er forsettlig.

Straffutmåling:

Tiltalte blir altså å frifinne for I og III i forelegget av 25. november 1981.

Han dømmes for slik forseelse som nevnt i II, tråling innenfor den trålfrie sone ved Storegga, samt etter forelegget av 12. september 1981 for å ha overtrådt bestemmelsene om maskevidde m.v.

I formildende retning kan anføres at tiltalte ikke tidligere vites straffelt eller bøtelagt.

I skjerpende retning kan anføres at bruken av tjuvnettet den 11. september 1981 altså skjedde kort tid etter at skipet ble oppbragt den 8. juli på grunn av forbudt tråling innenfor trålfri sone. Videre kan anføres at der foreligger et notat angående reaksjoner som er tildelt av rederiet - - - Hochseefischerei GmbH, derunder «- - -». Det fremgår herav at «- - -», som etter det opplyste har hatt samme sjef som i den aktuelle situasjon, er tildelt div. skriftlige og muntlige advarsler for overtredelse av norsk fiskerilovgivning.

Videre dreier det seg om forsettlige brudd på essensielle deler av norsk fiskerilovgivning som er gjeldende innenfor Norges økonomiske sone, nemlig dels brudd på bestemmelsen om den trålfri sone, og dels bruk av tjuvnett inne i trålen. Generalpreventive hensyn tilsier streng reaksjon. De reaksjoner som hittil vites å være brukt synes ikke å være tilstrekkelige. Straffen settes til en ubetinget bot stor kr. 75000,- eller hvis boten ikke betales til en straff av fengsel i 120 dager.

Inndragning:

Hjemmelen til inndragning når det gjelder det forhold som er nevnt under II i forelegget av 25. november 1981 er §4 i Lov om trålfrie soner utenfor den norske fiskerigrense av 17. januar 1975 nr. 1. Det heter her: «Ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne lov kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen og tilbehør fangst og redskap som er ombord, uansett hvem som er eier. I stedet for tingen kan verdien inndras helt eller delvis hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av eller hos eieren.»

Hjemmelen for inndragning når det gjelder det forhold som er nevnt i forelegget av 12. september 1981 finnes i §8 i Lov om Norges økonomiske sone av 17. desember 1976 nr. 81. Det heter her: «Ved overtredelse av bestemmelser i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen og tilbehør, fangst og redskap som er ombord uansett hvem som er eier. I stedet for tingen kan verdien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av eller hos eieren.»

De bestemmelser det her gjelder er altså de foran nevnte bestemmelser om maskevidde som formelt er gitt med hjemmel i saltvannsfiskeriloven av 17. juni 1955 §4 pkt. 5, men som tillike er hjemlet i loven om Norges økonomiske sone §4.

Retten finner at loven vilkår for inndragning foreligger i begge tilfelle. Eier av skip, redskap og fangst er altså - - - Hochseefischerei GmbH.

De oppnevnte sakkyndige har vurdert verdien av båt med fabrikk, fiskebruk og ferdigproduksjon til kr. 5200000,-. Det er opplyst at et søsterskip av «- - -», nemlig M/S «Z» er solgt i 1981 for 2000000,- DM, liggende i opplag. De sakkyndige har lagt avgjørende vekt på at skipet ikke ville få konsesjon ved eiendomsovergang til en norsk kjøper. Hvis man kunne se bort fra dette moment ville taksten ha ligget langt høyere.

Det er opplyst under hovedforhandlingen at 68% av aksjene i - - - Hochseefischerei GmbH. eies av det internasjonale storselskap Unilever.

Lovens ord gir ingen direkte anvisning på etter hvilke retningslinjer inndragningen skal utmåles. Verdien av fartøy, fangst og redskap gjelder imidlertid som en maksimumsgrense for inndragningssummen.

Retten må foreta en avveining mellom hensynet til en effektiv håndhevelse av de lovbestemmelser det her gjelder og rimeligheten av at inndragning blir foretatt. Betraktningsmåten blir i det vesentlige som ved en straffutmåling: De generalpreventive hensyn veier tungt.

Det må antagelig regnes med at bøter og inndragning blir bokført som driftsomkostninger. Utviklingen i Norge til nå har vist at massive overtredelser av vår fiskerilovgivning ikke har vært hindret av de reaksjoner som hittil har vært satt i verk.

Utøveren av næringen må motiveres sterkere for å holde seg disse reglene etterrettelig. Det gjelder som foran nevnt sentrale deler av norsk fiskerilovgivning som her er overtrådt, bestemmelsene om trålfrie soner og om maskevidde. Forholdene er forsettlige.

Inndragningsbeløpet settes til kr. 1250000,-. I tillegg inndras til fordel for statskassen en beslaglagt trål.

Dommen er enstemmig. - - -