Rt-1983-55
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1983-01-14 |
| Publisert: | Rt-1983-55 (8-83) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 14. januar 1983 i l.nr. 6 B/1983 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Løchen, Sandene, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §51, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Straffeloven (1902) §52, §53, §62, §34 |
Dommer Sandene: Tana og Varanger herredsrett avsa 30. juli 1982 dom med domsslutning:
«A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 annet ledd, første straffalternativ og lov om betaling og innkrevning av skatt av 21. november 1952 §51, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager samt til en bot, stor kr. 2000 - kronertotusen - subsidiært fengsel i 10 - ti - dager. I medhold av straffeloven §52 nr. 1 og §53 nr. 1 utstår fullbyrdelsen av fengselsstraffen med en prøvetid på 2 - to - år. A idømmes saksomkostninger med kr. 500 - kronerfemhundre -.»
Dommen er avsagt under dissens. Rettens formann stemte for en straff av 45 dagers ubetinget fengsel.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokaten i Troms og Finnmark har anket over straffutmålingen; fengselsstraffen skulle vært gjort ubetinget.
Jeg finner at anken må forkastes. Som herredsrettens flertall mener jeg at det foreligger slike formildende omstendigheter at det er grunnlag for betinget fengselsstraff, selv om de unnlatte innbetalinger samlet gjelder et betydelig beløp, 149000 kroner.
Jeg finner særlig grunn til å peke på at Lebesby kommune var domfeltes eneste oppdragsgiver i vedkommende periode. Kommunen var sterkt interessert i at domfelte skulle fortsette sin virksomhet, slik at arbeidet med skredforebyggingen kunne sluttføres. Kommunen holdt tilbake 15% av fakturabeløpene til garanti for kontraktsmessig oppfyllelse, sørget for trekk i de utfakturerte beløp for egne og en nabokommunes krav på skatt og arbeidsgiveravgift og utbetalte en del av fakturabeløpene direkte til domfeltes mest pågående kreditorer. Domfeltes adgang til å velge hvem som skulle få betalt sine krav, ble under disse forhold begrenset. Videre nevner jeg at det var uvær med påfølgende stans i byggearbeidene som ledet til at domfelte ikke fikk gjennomført en avtale om avdragsvis nedbetaling av skyldig merverdiavgift.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Bugge, Løchen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Marit Nervik med domsmenn): - - -
Retten skal bemerke:
Firmaet - - -, startet sin virksomhet i 1973 og var i drift fram til mars 1981 da det gikk konkurs. Tiltalte A, var innehaver og ansvarlig leder for firmaet. Firmaet gikk noenlunde bra.
I 1978 fikk - - - anbud på skredforebygning i Kjøllefjord i Lebesby kommune. Arbeidet pågikk til utpå høsten 1980. Anbudet var på 1,2 mill. Det var en forutsetning at - - - skulle stille en garanti på 10% for kontraktsmessig oppfyllelse. - - - hadde imidlertid ikke muligheter for å skaffe tilveie et slikt kontantbeløp, hvorfor det ble inngått avtale med Lebesby kommune om at kommunen skulle holde tilbake 15% av hver faktura.
Oppgjøret mellom Lebesby kommune og - - - foregikk på følgende vis: Etterhvert som arbeidet skred frem, skrev tiltalte ut fakturaer og presenterte disse for kommunen. I overensstemmelse med avtalen holdt Lebesby kommune tilbake 15% av faktura-beløpene. Videre motregnet kommunen i de utfakturerte beløp for sine krav på skatt og arbeidsgiveravgift. Også Sør-Varanger kommmune sørget for at noe av den skattegjeld - - - hadde opparbeidet seg til denne kommunen ble trukket i forbindelse med de enkelte utbetalinger fra Lebesby kommune. Endelig utbetalte Lebesby kommune en del av de utfakturerte beløpene direkte til - - - s mest pågående kreditorer. Dette var en betingelse for at disse kreditorene skulle fortsette sine leveranser slik at oppdraget kunne fullføres. Restbeløpet fikk tiltalte utbetalt.
Fa. - - - hadde i perioden hatt problemer med å innbetale skattetrekk og merverdiavgift i tide. Det hadde imidlertid lyktes å komme til ordninger med myndighetene om betaling. Også i de periodene det er referert til i tiltalebeslutningen, slet firmaet med nedbetaling av skattegjeld og skyldig merverdiavgift.
Høsten 1980 hadde tiltalte avtalt avdragsvis nedbetaling av skyldig merverdiavgift. Betalingsordningen var betinget av at han umiddelbart innbetalte kr. 50000. Lebesby kommune sa seg villig til å frigi et slikt beløp av det garantibeløp tiltalte hadde opparbeidet i forbindelse med skredforebygningen. I løpet av høsten røk det imidlertid opp et forferdelig uvær som førte til at arbeidet måtte stanses. Lebesby kommune fant da ikke å kunne frigi nevnte beløp. Dette førte til at Skattefogden i Finnmark begjærte firmaet - - - konkurs.
Firmaets regnskap ble ført av Tor Ottesens regnskapsbyrå, Lakselv. Regnskapet ble ført på grunnlag av de bilag tiltalte oversendte byrået. Lebesby kommune var firmaets eneste oppdragsgiver i den aktuelle perioden og de bilag tiltalte oversendte regnskapsbyrået gjaldt utelukkende mottatt vederlag derfra.
Byrået sendte inn merverdiavgiftsoppgaver for de terminer som er omhandlet i tiltalens post I. Oppgavene bygger på de innsendte bilag vedr. mottatt vederlag. De beløp tiltalebeslutningens post I omhandler er identiske med oppgavene.
Retten legger til grunn at de beløp som Lebesby kommune utbetalte må anses som «mottatt» vederlag i loven forstand.
Det er ikke noe krav at vederlaget skal være mottatt i form av penger. Motregning må også anses som mottatt vederlag når den er gjennomført. Det vises her til Rt-1979-694, særlig 699 siste setning og 700.
Lebesby kommune betalte direkte til - - - s leverandører. Denne betalingen har kommet firmaet tilgode og vederlaget er å anse som mottatt, jfr. Rt-1976-573.
Tiltalte har erkjent at han er ansvarlig for innbetaling av de beløp som omhandles i tiltalens post I. Han var kjent med reglene om innbetaling av avgift og han var kjent med straffansvaret.
Tiltalte har forsettlig overtrådt §72 annet ledd, jfr. §34 første ledd i merverdiavgiftsloven ved å unnlate å innbetale forfalt avgift med tilsammen kr. 90185.
Vedr. tiltalebeslutningens post II.
Det var tiltalte som førte lønningslister og det var han som hadde oversikt over hvilke lønnskrav de enkelte ansatte hadde. Han beregnet skattetrekket og han innleverte listene til skattemyndighetene. Skattetrekket ble beregnet av den lønn de ansatte hadde krav på i henhold til gjeldende tariff. De ansatte fikk utbetalt sin nettolønn fullt ut. Beløpene i tiltalebeslutningens post II er identiske med beløpene i oppgavene som tiltalte har inngitt. Disse beløpene ble ikke innbetalt. Tiltalte har forsettlig gjort seg skyldig i unnlatelse av å innbetale beregnet skattetrekk med kr. 59125. Forholdet rammes av §51, jfr. §4 i lov om betaling og innlevering av skatt av 21. november 1952.
Vedr. straffutmålingen skal bemerkes:
Etter Høyesteretts praksis skal det ved overtredelse av §72 annet ledd i merverdiavgiftsloven reageres med ubetinget fengsel dersom avgift av mottatt vederlag er over en viss størrelse. Det er på det rene at det beløp som er unnlatt innbetalt i nærværende sak isolert sett kvalifiserer for en ubetinget fengselsstraff. Høyesteretts praksis er streng på dette område, - det må foreligge helt spesielle formildende omstendigheter for at straffen skal kunne gjøres betinget.
Rettens medlemmer er enige om at det finnes formildende omstendigheter i denne saken. Rettens medlemmer har imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall ved avgjørelsen av hvilken betydning disse omstendighetene skal tillegges.
Flertallet (domsmennene) er kommet til at det foreligger så mange tungtveiende formildende omstendigheter i dette tilfellet at det må være riktig å reagere med en betinget fengselsstraff samt en ubetinget bot.
Flertallet legger vekt på den fremgangsmåten Lebesby kommune benyttet ved utbetalingen av tiltaltes tilgodehavende. Tiltalte mottok vederlaget i loven forstand, men hans mulighet til selv å disponere var meget sterkt begrenset. På grunn av den sterke posisjon Lebesby kommune hadde i dette kontraktsforholdet, måtte tiltalte godta de vilkår og betalingsordningen kommunen forlangte. Kommunen var sterkt interessert i at arbeidet med skredforebygning skulle fortsette og sørget for at de mest pågående kreditorene fikk dekket sine krav. Tiltaltes egen mulighet til å velge hvem som skulle få betaling var følgelig illusorisk. Han hadde således ikke mulighet til å innfri de forpliktelsene som det medfører straffansvar å misligholde.
Flertallet har videre tatt hensyn til at det var uforutsette omstendigheter, nemlig værforholdene, som direkte foranlediget konkursen og som indirekte førte til at tiltalte ikke ble i stand til å betale skyldig merverdiavgift og skattetrekk. Dersom uværet ikke hadde kommet, ville han ha fått istand en avdragsordning vedr. merverdiavgiften. Videre må det i formildende retning tas hensyn til at en vesentlig del av såvel unnlatt innbetalt avgift som skatt skriver seg fra lang tid tilbake - mer enn 3 år.
A forsørger kone og 3 mindreårige barn. I forbindelse med konkursen ble familiens enebolig solgt på tvangsauksjon. Familien bor nå i en av Forsvarets boliger. Da dette er en midlertidig ordning, må de skaffe seg annen bolig i nærmeste fremtid. A er nå kommet godt igang med et nytt firma hvor hans egen arbeidsinnsats er sterkt påkrevet. Slik forholdene ligger an, ville en soning ramme både han selv og familien særlig hardt. Etter dette er flertallet kommet til at tiltalte passende kan idømmes en straff av fengsel i 45 dager som gjøres betinget med en prøvetid på to år, jfr. straffeloven §52 nr. 1 og 53 nr. 1. I tillegg idømmes han en ubetinget bot, stor kr. 2000, jfr. straffeloven §52 nr. 3.
Mindretallet (rettens formann) er kommet til at tiltalte må idømmes en ubetinget fengselsstraff. En legger betydelig vekt på beløpenes størrelse. Selv om det her foreligger formildende omstendigheter, kan en ikke se at de er så spesielle at det gir grunn til å fravike den strenge praksis som nå engang gjelder på dette området.
Jeg stemmer for en straff av fengsel i 45 dager. - - -