Rt-1985-227
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-02-01 |
| Publisert: | Rt-1985-227 (55-85) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 1. februar 1985 i l.nr. 41 K/1985 |
| Parter: | Auto-Alliance a/s (Helge Elvebakk) mot Karstein Edvardsen (advokatfullmektig Terje Steffen Sjursen). |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §179, §181 |
I vekselsak mot Karstein Edvardsen krevde Auto-Alliance a/s ved Helge Elvebakk saksomkostninger med 1775 kroner. Ved Midhordland herredsretts dom 8. juni 1984 ble selskapet foruten vekselbeløpet tilkjent saksomkostninger som etter rettens skjønn ble fastsatt til 800 kroner. Selskapet påkjærte omkostningsavgjørelsen til Gulating lagmannsrett, og gjorde blant annet gjeldende at de tilkjente saksomkostningene var åpenbart utilstrekkelige. Lagmannsretten stadfestet omkostningsavgjørelsen under henvisning til at retten ikke kunne prøve herredsrettens skjønnsmessige fastsettelse. I videre kjæremål opphevet Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 1. november 1984 lagmannsrettens avgjørelse og hjemviste saken til ny behandling ved lagmannsretten (Lnr. 368 K/19841) . Kjæremålsutvalget fant at lagmannsretten ikke hadde vært oppmerksom på den forståelse av tvistemålsloven §181 annet ledd som er lagt til grunn i teori og praksis, jfr. Rt-1970-702 og Bratholm/Hov «Sivil rettergang» side 576, og som går ut på at en omkostningsavgjørelse kan oppheves av overordnet rett på det grunnlag at de tilkjente omkostninger er åpenbart utilstrekkelige.
1 Rt-1984-1491.
Gulating lagmannsrett avsa 30. november 1984 ny kjennelse i saken med slik slutning:
«1. Herredsrettens dom oppheves i den utstrekning den er påkjært, og saken hjemvises til herredsretten til fornyet behandling. - - -»
Auto-Alliance a/s ved Helge Elvebakk har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det foreligger motkjæremål fra Karstein Edvardsen.
I sitt kjæremål gjør Auto-Alliance a/s gjeldende at lagmannsretten uriktig har hjemvist saksomkostningsspørsmålet til behandling i herredsretten. I dette tilfellet måtte lagmannsretten ha adgang til selv å fastsette omkostningene i vekselsaken, slik at selskapet ble tilkjent det beløp som var krevet. Videre angripes lagmannsrettens egen saksomkostningsavgjørelse. Det gjøres gjeldende at det er åpenbart utilstrekkelig når selskapet bare er tilkjent 1100 kroner i saksomkostninger for lagmannsretten. I denne sammenheng gjøres det rede for den tid Helge Elvebakk har brukt på kjæremålssaken for lagmannsretten.
I kjæremålet gjøres det også gjeldende at utgiftene til kjæremål over herredsrettens avgjørelse må pålegges dommerfullmektigen som avsa dommen, slik det også ble krevet for lagmannsretten. Utgiftene i forbindelse med kjæremålene til Høyesteretts kjæremålsutvalg må på samme måte pålegges de dommerne som har avsagt lagmannsrettens kjennelser. Det er vist til domstolloven §201. - - -
I motkjæremålet gjør Karstein Edvardsen gjeldende at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §176 annet ledd jfr. §179 annet ledd uriktig. Lagmannsretten har i sin kjennelse uriktig lagt til grunn at den kan ta hensyn til en omkostningsoppgave som først forelå for kjæremålsinstansen, ved vurderingen av om de tilkjente omkostningene for herredsretten var åpenbart utilstrekkelige. Det vil virke urimelig om en skal kunne pålegge motparten saksomkostninger ved et kjæremål fordi en selv ikke har innlevert omkostningsoppgave, eventuelt kreve at domstolen av eget tiltak skal sørge for at prosessfullmektigene innleverer omkostningsoppgaver. Lagmannsretten har vist til kjæremålsutvalgets kjennelse der lagmannsrettens forrige avgjørelse ble opphevet. Etter Edvardsens mening sier kjæremålsutvalgets kjennelse imidlertid bare at en saksomkostningsavgjørelse kan overprøves på det grunnlag at de tilkjente omkostningene er åpenbart utilstrekkelige. Lagmannsretten har tolket loven uriktig når den ved sin overprøving av herredsrettens omkostningsavgjørelse har gitt den kjærende part medhold på bakgrunn av en omkostningsoppgave som først ble innlevert i forbindelse med kjæremålet. Lagmannsretten har videre ikke tatt hensyn til at det i realiteten er et etteroppgjør som kreves. - - -
Karstein Edvardsen gjør dessuten gjeldende at det foreligger endelig oppgjør av de saksomkostningene som ble tilkjent for herredsretten. Motparten krevde omkostningene innbetalt umiddelbart etter herredsrettens dom under trussel om økte omkostninger om beløpet ikke ble betalt, og omkostningene ble betalt i den tro at denne posten dermed var opp- og avgjort. Oppgjøret må betraktes som endelig. Lagmannsretten skulle derfor ha stadfestet herredsrettens opprinnelige omkostningsavgjørelse. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Man kan når det gjelder hovedkjæremålet ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens avgjørelse når retten - etter å ha funnet at de omkostninger som var tilkjent av herredsretten var åpenbart utilstrekkelige - opphevet omkostningsavgjørelsen og hjemviste denne til fornyet behandling for herredsretten. Som kjæremålsinstans over herredsrettens saksomkostningsavgjørelse hadde lagmannsretten den begrensede kompetanse som følger av tvistemålsloven §181 annet ledd, og lagmannsretten kunne derfor ikke selv foreta den konkrete utmåling av saksomkostningene.
Når det gjelder motkjæremålet, finner utvalget grunn til å understreke at dets avgjørelse av 1. november 1984 i sak 368 K/1984 fastslo at lagmannsretten hadde kompetanse til å prøve om herredsrettens skjønnsmessige omkostningsfastsettelse var åpenbart utilstrekkelig. Dette må også gjelde hvor det ikke var innlevert spesifisert oppgave i samsvar med tvistemålsloven §176 annet ledd jfr. §179 annet ledd. Hvilke opplysninger kjæremålsretten da kan bygge på ved sin vurdering, uttalte utvalget seg ikke direkte om. Utvalget kan her ikke slutte seg til lagmannsretten når den nå kan oppfattes derhen at kjæremålsinstansen reservasjonsløst skal kunne ta hensyn til opplysninger som først foreligger for denne instans. En forutsetning for at underinstansens omkostningsfastsettelse skal anses åpenbart utilstrekkelig, må være at også denne instans skal ha hatt faktisk mulighet for å vurdere omkostningsspørsmålet riktig. Men da lagmannsretten i sin avgjørelse videre uttaler «eller i hvert fall til opplysninger som underinstansen kunne skaffet seg kunnskap om», kan utvalget ikke finne at lagmannsretten har lagt en uriktig lovforståelse til grunn for sin avgjørelse.
Hva dernest angår Karstein Edvardsens innsigelse basert på det oppgjør som har funnet sted av vekseldommen den 27. juni 1984, er virkningen av dette oppgjør et bevisspørsmål som utvalget ikke har kompetanse til å prøve, jfr. tvistemålsloven §404 som etter utvalgets mening må få anvendelse.
Motkjæremålet kan etter dette ikke føre frem.
Auto-Alliance a/s har også påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse i nærværende sak. Utvalget kan ikke se at det hefter noen feil ved lagmannsrettens fastsettelse, slik at kjæremålet må forkastes også for dette spørsmåls vedkommende.
Utvalget bemerker endelig at Auto-Alliance a/s har krevet at de dommere som har behandlet omkostningsspørsmålet i de tidligere instanser, skal pålegges erstatningsansvar i medhold av domstolsloven §201. Man finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette krav, da vilkårene for et slikt ansvar åpenbart ikke er til stede.
Ingen av partene har fått medhold i sine kjæremål. Utvalget finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes i noen av kjæremålene.
Kjennelsen er enstemmig. - - -