Rt-1985-930
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-09-05 |
| Publisert: | Rt-1985-930 (310-85) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 5. september 1985 i l.nr. 134 B/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Ellen Holager Andenæs, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Bugge, Løchen, Endresen, Langvand, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §258, §257, §49, §291, §54, Straffeprosessloven (1887) §474 |
Dommer Bugge: Trondheim byrett avsa 21. mai 1985 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1964, i Trondheim dømmes for overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257, §258 jfr. §257 jfr. §49, §257 og §291 jfr. §62 og som fellesstraff med den betingede del av Trondheim byretts dom av 20. januar 1983 til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder, hvorav fragår i nærværende sak 11 - elleve - dager for utholdt varetektsarrest.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen, som hun mener er for streng. Hun anfører blant annet at tidsforløpet fra de straffbare handlinger, som ble forøvet i juli og oktober-november 1983, ikke kan lastes henne, og at det må tas hensyn til at hun i mars 1985 har fått en datter som vil være avhengig av hennes omsorg. Hun ber om at fengselsstraffen blir gjort betinget i sin helhet.
Jeg er kommet til at den idømte straff må opprettholdes, med en modifikasjon som jeg kommer tilbake til.
De pådømte handlinger er av alvorlig art, og de er begått i prøvetiden for en tidligere betinget dom. Det dreier seg om tre innbruddstyverier, hvorav to omfattet åpningen av pengeskap med skjærebrenner, videre om et forsøk på grovt tyveri samt et simpelt tyveri fra en pensjonist, som ble frastjålet over 2000 kroner i sin bolig. Byretten peker på at forbrytelsene har et ganske profesjonelt preg og gjelder til dels betydelige verdier. Dette er jeg enig i, og selv om det ses hen til at forholdene er blitt relativt gamle, er det etter min mening ikke grunnlag for å nedsette straffen eller gjøre den helt eller delvis betinget. Domfeltes morsplikter overfor barnet vil det i samsvar med straffeprosessloven §474 måtte tas hensyn til når soning skal iverksettes.
Trondheim byretts dom av 20. januar 1983 var en deldom og lød på 45 dager fengsel, hvorav 21 dager betinget med 2 års prøvetid. Den ubetingede del, 24 dager med fradrag av 7 dager for varetektsfengsel, er fortsatt usonet. Etter omstendighetene vil jeg finne det riktig at denne deldom i sin helhet tas inn i den dom som nå skal avsies, uten at det fører til noen endring i straffutmålingen. Dette er det adgang til etter straffeloven §54 nr. 3, jfr. Rt-1983-1393. Domfelte vil da ha krav på varetektsfradrag med i alt 18 dager.
Jeg finner det hensiktsmessig å utforme ny domskonklusjon og stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1964, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §258 jfr. §257, §258 jfr. §257 jfr. §49, §257 og §291, alt sammenholdt med §62, til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder, som fellesstraff med Trondheim byretts dom av 20. januar 1983, både dens betingede og dens ubetingede del, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
I straffen fragår i alt 18 - atten - dager for varetektsfengsel.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Endresen, Langvand og Schweigaard Selmer: Likeså.