Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1987-10-30
Publisert: Rt-1987-1246 (347-87)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 118/1987, Snr 135/1987.
Parter: Påtalemyndigheten (aktor: statsadvokat Pål S. Berg) mot A (forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr.)
Forfatter: Bugge, Dolva, Philipson, Skåre, Røstad
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §183, §271, §275, §276, §286, §288, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Regnskapsloven (1977) §4, §5, Ligningsloven (1980) §12-1, §183, §62, Straffeloven (1902)


Dommer Bugge: Kongsberg byrett avsa 23. juni 1987 dom med denne domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av straffeloven §276, jfr. §275, merverdiavgiftsl. §72 nr. 2 og 3, jfr. straffeloven §271, ligningsl. §12-1 nr. 1, straffeloven §183 første ledd og §286, annet straffalternativ, jfr.§288 første ledd, jfr. regnskapsl. §4 og §5, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 45-førtifem-dager.

2. Han betaler saksomkostninger til det offentlige med kr. 1.000,- ettusenkroner."

Henvisningen i domsslutningen til merverdiavgiftsloven §72 nr 2 og 3 er feilskrift for §72 nr 1 og 3.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Dommen er påanket av domfelte. Han gjør gjeldende at lovanvendelsen er uriktig når han er blitt dømt for grov utroskap etter straffeloven §276 jfr. 275, og at straffen under enhver omstendighet er for streng.

Jeg er kommet til at anken må tas til følge. For så vidt angår anken over lovanvendelsen, bemerkes:

Tiltalen etter straffeloven §276 jfr. 275 bygget på at domfelte hadde handlet mot maskinentreprenørfirmaet Brøtan & Co.'s og/eller Svene Maskiner A/S' tarv ved i årene 1982-1984 å ha fremlagt og ha fått oppgjør fra firmaet for fire falske fakturaer for i alt kr 32.140, og således hadde påført firmaet et tilsvarende økonomisk tap.

Det er i dommen lagt til grunn at Brøtan & Co. er et personlig firma, hvor domfelte selv eier en halvdel, mens den annen halvdel eies av Svene Maskiner A/S. Saksforholdet vedrørende tiltalen for utroskap er av byretten beskrevet slik:

"I regnskapet til firmaet Brøtan & Co. er det oppdaget 4 falske fakturaer som nevnt i tiltalebeslutningen. Tiltalte har erkjent at han har mottatt disse fra Jan Grønboengen (medeier i Svene Maskiner) i ikke utfylt stand. I følge tiltalte, sørget han selv for at fakturaene ble utfylt ved hjelp av en tredje person, og tiltalte presenterte dem deretter i firmaets regnskaper, hvoretter han dels mottok kontanter og dels fikk avskrevet gjeld i Svene Maskiner A/S for tilsammen ca kr 16.000,-. De resterende ca kr 16.000,- av fakturaenes pålydende, ble - i følge tiltalte - delt mellom eierne av Svene Maskiner A/S."

Domfeltes forsvarer for byretten gjorde gjeldende at domfelte ikke kunne dømmes for grov utroskap overfor Brøtan & Co., fordi han selv var medeier i firmaet for 50%. Han kunne i tilfelle bare dømmes for utroskap overfor medeieren, Svene Maskiner A/S, dvs. for halvdelen av fakturabeløpene. Til dette bemerket byretten at Brøtan & Co. i relasjon til straffeloven §276 jfr. §275, måtte anses som et eget rettssubjekt, med en selvstendig plikt til å føre regnskaper og betale skatter og avgifter m.v. Det kunne derfor ikke, etter rettens oppfatning, være avgjørende for straffbarhetsspørsmålet at domfelte hadde hatt en eierinteresse i firmaet.

Dette synspunkt er jeg ikke enig i. For å kunne straffes for utroskap etter §275, må gjerningsmannen - i vinnings hensikt - ha handlet mot en annens tarv. Som nevnt gikk tiltalen ut på at domfelte ved de omhandlede transaksjoner skulle ha handlet "mot firmaet Brøtan & Co.'s og/eller Svene Maskiner A/S' tarv". Så langt domfeltes egne eierinteresser gikk, kan han ikke sies å ha handlet mot sitt firmas tarv ved å ha mottatt oppgjør for de falske fakturaer. Dette er også erkjent av aktor for Høyesterett. Etter min oppfatning gir byrettens domsgrunner heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at domfelte ved sin handlemåte har handlet mot medeierens tarv. Jeg viser til det jeg foran har gjengitt fra dommen om at domfelte hadde mottatt fakturaene i ikke utfylt stand fra Jan Grønboengen, som etter det opplyste er aksjonær og styremedlem i Svene Maskiner A/S, og om at ca kr 16.000 av de utbetalte beløp, ifølge domfeltes forklaring, ble delt mellom eierne av Svene Maskiner A/S.

Byrettens beskrivelse av saksforholdet etterlater hos meg tvil om domfeltes forhold kan henføres under straffeloven bestemmelser om utroskap. Denne del av dommen bør derfor oppheves på grunn av utilstrekkelige domsgrunner.

Straffen for de øvrige lovbrudd saken gjelder, bør etter min mening settes ned. En straff av fengsel i 24 dager vil være på linje med reaksjonen i enkelte nokså likeartede saker pådømt i Høyesterett i senere tid. Jeg viser til Rt-1986-745, lnr. 72B, og Rt-1987-192.

Jeg stemmer for denne dom:

1. Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av straffeloven §276, jfr. §275.

2. Straffen for de øvrige forhold settes til fengsel i 24 - tjuefire - dager.

Riktig utskrift bekreftes: