Rt-1988-353
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-03-17 |
| Publisert: | Rt-1988-353 (89-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Forkynnelse, Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 98 K/1988, jnr 13/1988 |
| Parter: | Finn & Albert Egeland A/S (advokat Erik Dahl) mot A. |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §183, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §107, Tvistemålsloven (1915) §398, §404, §49 |
Ved Kristiansand forliksråds uteblivelsesdom av 22. mai 1984 ble A dømt til å betale 1291,01 kr med tillegg av renter og saksomkostninger til Finn & Albert Egeland A/S.
Finn & Albert Egeland A/S fremsatte deretter begjæring om utlegg, først til namsmannen i Kristiansand og senere - 28. februar 1986 - til lensmannen i Søgne og X.
13. mars 1986 ble utleggsforretning avholdt, og utlegg ble tatt i As faste eiendom gnr 31 bnr 3 i X. A var ikke til stede under forretningen.
16. februar 1987 fremsatte Finn & Albert Egeland A/S begjæring til Kristiansand namsrett om tvangsauksjon over As eiendom i X. A protesterte, idet han bl a anførte at han aldri hadde mottatt innkallelse til forliksrådets behandling av saken, at Kristiansand forliksråd manglet stedlig kompetanse, og at forliksrådets uteblivelsesdom ikke var forkynt for ham.
Kristiansand namsrett avsa 11. august 1987 kjennelse i saken med slik slutning:
"Sak C 96/87 fremmes."
A påkjærte namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett, som 7. desember 1987 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Auksjonsbegjæringen tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler firma Finn & Albert Egeland A/S til A kr. 500,- - femhundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Finn & Albert Egeland A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet angis å gjelde lagmannsrettens lovtolkning, jf tvistemålsloven §404 nr 3.
Den kjærende part anfører at det må foreligge feil ved rettsanvendelsen når lagmannsretten her har lagt til grunn at vilkåret i tvangsfullbyrdelsesloven §107 om at tvangsgrunnlaget må være rettskraftig, ikke er oppfylt.
Det er vist til at lagmannsretten har lagt til grunn at uteblivelsesdommen ble avsagt av et forliksråd som ikke var stedlig kompetent, og at dommen ikke er lovlig forkynt for A. Det er videre lagt til grunn at A mottok kopi av uteblivelsesdommen 23. mai 1986.
Den kjærende part anfører under henvisning til Rt-1972-638 at uteblivelsesdommen ikke kan anses som en nullitet. Det gjøres gjeldende at dommen i medhold av domstolloven §183 må anses forkynt for A ved at han mottok kopi av dommen 23. mai 1986.
På denne bakgrunn anfører den kjærende part at uteblivelsesdommen tilfredsstiller kravet i tvangsfullbyrdelsesloven §107 om rettskraftig tvangsgrunnlag.
Finn & Albert Egeland A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Begjæring om tvangsauksjon over gnr. 31, bnr. 3 i X kommune tas til følge.
2. A idømmes saksomkostninger for herredsrett og for lagmannsrett med kr 3.000,-"
A har i tilsvar tatt til gjenmæle mot kjæremålet. Han viser bl a til at forliksrådets uteblivelsesdom ble opphevet av Kristiansand forliksråd i april 1987. Han anfører også at det hefter saksbehandlingsfeil ved den avholdte utleggsforretning, bl a ved at namsmannen i strid med tvangsfullbyrdelsesloven §49 tredje ledd unnlot å forelegge hans protest mot fremme av utleggsforretningen for namsretten.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Begjæring om tvangsauksjon over gnr. 31, bnr. 3 i X kommune tas ikke til følge.
2. Tinglysing av utleggsforretning avholdt 13. mars 1986 slettes.
3. Jeg tilkjennes saksomkostninger, for betalt behandlingsgebyr kr. 620,-, og for eget arbeid med saken kr. 500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Kjæremålet er angitt å gjelde §404 nr 3 - overprøvelse av lagmannsrettens tolking av en lovforskrift.
Lagmannsretten har - under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §107 - funnet at auksjonsbegjæringen ikke kan tas til følge fordi tvangsauksjonen mangler rettskraftig grunnlag. Lagmannsretten legger avgjørende vekt på at uteblivelsesdommen av 22 mai 1984 ikke var lovlig forkynt for A. Retten uttaler bl a: "Den omstendighet at A 23. mai 1986 ble kjent med dommen på annen måte enn ved å få den tilsendt fra forliksrådet, kan ikke erstatte forkynnelse". A hadde i mai 1986 på eget initiativ skaffet seg dommen fra CreditService Management A/S.
Den kjærende part hevder at "det her foreligger en feil ved rettsanvendelsen når lagmannsretten har lagt til grunn at tvangsfullbyrdelsesloven §107 ikke er tilfredsstilt som følge av at det ikke foreligger et rettskraftig tvangsgrunnlag". Den videre argumentasjon viser etter utvalgets mening at angrepet i hovedsak er rettet mot lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse, som utvalget er avskåret fra å overprøve.
Den kjærende part har imidlertid også påberopt seg domstolloven §183 og hevder at en forkynnelse må anses lovlig når skriftet er kommet frem til rette vedkommende, selv om det har vært feil ved iverksettelsen av forkynnelsen. Utvalget forstår det da slik at den kjærende part mener lagmannsretten har feiltolket tvangsfullbyrdelsesloven §107 sammenholdt med domstolloven §183.
Utvalget er ikke enig i dette. Domstolloven §183 innebærer ikke at et hvilket som helst tilfeldig kjennskap til det skrift som skulle vært forkynt, også gjør forkynnelsen lovlig. Forkynnelse i rettergang er en formalakt og kan ikke med virkning for rettskraften erstattes ved tilfeldig kunnskap, jf Rt-1957-255. Utvalget kan således ikke se at lagmannsrettens uttalelse innebærer en uriktig tolking av domstolloven §183.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Motparten har nedlagt påstand om slettelse av tinglysning av utleggsforretning avholdt 13. mars 1986. Det ligger utenfor kjæremålsutvalgets kompetanse å behandle denne del av påstanden.
Motparten har videre påstått seg tilkjent saksomkostninger "for betalt behandlingsgebyr kr. 620,- og for eget arbeid med saken kr. 500,-". Det er noe uklart hva A har ment med denne påstand. Antagelig betyr den at han krever erstattet de kr 620,- som han hadde betalt i gebyr for kjæremålet til lagmannsretten og dessuten kr 500,- i saksomkostninger for kjæremålsutvalget. I lagmannsretten ble A, som heller ikke der hadde hatt prosessfullmektig, etter omstendighetene tilkjent kr 500,- for eget arbeid med saksfremstilling for namsretten og lagmannsretten. Eget arbeid erstattes vanligvis ikke. Utvalget er imidlertid enig med lagmannsretten når den her tilkjente saksomkostninger. Men A hadde også betalt behandlingsgebyr for lagmannsretten, og denne utgift bør erstattes. Utvalget gjør derfor den endring i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse at kr 620,- legges til de allerede tilkjente kr 500,-, jf tvistemålsloven §398a første ledd siste punktum.
Saksomkostninger for As eget arbeid for kjæremålsutvalget tilkjennes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
1 Kjæremålet forkastes.
2 I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler Finn og Albert Egeland A/S til A i alt 1.120 - ettusenetthundreogtjue - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.