Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-11-09
Publisert: Rt-1989-1255 (428-89)
Stikkord: Sivilprosess, Saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 508 K/1989, jnr 283/1989
Parter: Ivar Lægreid (advokat Øivind Fegth Knutsen) mot Terje Michaelsen og Odd Michaelsen (advokat Peter Simonsen).
Forfatter: Sinding-Larsen, Halvorsen, Backer
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §182, §404


Ved stevning av 5. desember 1988 til Indre Follo herredsrett reiste Ivar Lægreid med oppgitt adresse pt USA søksmål mot Terje Michaelsen og Odd Michaelsen med krav om erstatning begrenset oppad til kr 500.000,- fastsatt etter rettens skjønn. De saksøkte påstod seg frifunnet i tilsvaret, og ba om at Lægreid måtte stille sikkerhet for de saksomkostninger som han eventuelt måtte bli ilagt, jf tvistemålsloven §182. Lægreid som var gått i gang med et lengre studium i USA, motsatte seg kravet om sikkerhetstillelse og gjorde gjeldende at han har bopel i Granvin i Norge.

Indre Follo herredsrett avsa den 13. juli 1989 kjennelse med slik slutning:

"Som sikkerhet for saksomkostninger som Ivar Lægreid måtte bli pålagt å erstatte Terje Michaelsen og Odd Michaelsen i sak 235/88 A for Indre Follo herredsrett må Ivar Lægreid stille bankgaranti ved norsk bank for kr. 35.000,-. Garantien må være herredsretten ihende senest tirsdag 15. august 1989 kl. 15.00."

Etter kjæremål fra Lægreid avsa Eidsivating lagmannsrett kjennelse 28. september 1989 med slik slutning:

"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes med den endring at herredsretten setter ny frist for saksøkeren til å stille sikkerhet.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ivar Lægreid til Terje Michaelsen og Odd Michaelsen i fellesskap 2.000 - totusen - kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Ivar Lægreid har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han er uenig i den lovforståelse som lagmannsretten har lagt til grunn, jf tvistemålsloven §404 nr 3. Det hevdes at tvistemålsloven §182 ikke kan få anvendelse når han oppholder seg midlertidig i USA i studieøyemed. Det kan heller ikke legges avgjørende vekt på at tvisten springer ut av avtalen om etablering av forretningsvirksomhet i USA. Forståelsen av domisilbegrepet i norsk internasjonal privatrett kan kaste lys over tolkningen av tvistemålsloven §182. Domisilbegrepet er blant annet kjennetegnet av vilje til varig opphold. Det gjøres også gjeldende at det er lagt for liten vekt på at Lægreid ikke har permanent oppholds- eller arbeidstillat else i USA og at han fortsatt har adresse i Norge ifølge attestasjon fra folkeregisteret. Lægreid påberoper seg kjennelsen inntatt i Rt-1988-1110. Alt dette heller i retning av at Lægreid bor i Norge. Lagmannsrettens standpunkt får den følge at nordmenn som oppholder seg midlertidig i utlandet vil bli betraktet som uten bopel til Norge i relasjon til tvistemålsloven §182 og dette kan ikke være riktig.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.

2. Ivar Lægreid tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Terje og Odd Michaelsen har i sitt tilsvar gjort gjeldende at herredsrettens og lagmannsrettens avgjørelser bygger på en riktig lovforståelse og opprettholder de synspunkter som det tidligere er gitt uttrykk for. Lægreid har oppholdt seg i USA i de senere år, og har påbegynt et relativt langvarig studium i USA. Etter normal språkbruk bor han i USA. Han har ikke påvist bopel i Norge. Formålet med bestemmelsen er å sikre inndrivelse av eventuelle saksomkostninger, og det kan ikke innfortolkes et kriterium om at bosetningen i utlandet må være av varig karakter. Årsaken til bosetningen i utlandet må være uten betydning."

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. Terje og Odd Michaelsen tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsadgangen og dermed også kjæremålsutvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404.

Kjæremålet er begrunnet med at lagmannsrettens lovanvendelse er uriktig jf tvistemålsloven §404 nr 3. Lovanvendelsen kan imidlertid bare prøves forsåvidt det gjelder "tolkingen av en lovforskrift". Den konkrete lovanvendelse kan ikke prøves.

Lagmannsretten innskrenker seg i sine premisser til å vise til byrettens kjennelse. Herredsretten har uttalt at det ikke kan være avgjørende om saksøker har eller tar sikte på fast bopel i utlandet, og at rent formelle kriterier heller ikke kan være avgjørende. Herredsretten bemerker videre at "skjønnstemaet må være hvor vedkommende rent faktisk må anses for å være bosatt". Kjæremålsutvalget kan ikke se at det her er gitt uttrykk for en uriktig forståelse av tvistemålsloven §182.

Kjæremålet må etter dette forkastes. Motpartenes påstand om saksomkostninger må tas til følge. Omkostningene settes til 1.500 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ivar Lægreid til Terje Michaelsen og Odd Michaelsen i fellesskap 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.