Rt-1989-656
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-16 |
| Publisert: | Rt-1989-656 (193-89) |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 89B/1989, snr 72/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Bente B. Roshauw mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Backer, Halvorsen, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §12, §3, §4, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Dommer Skåre: Nordre Sunnmøre herredsrett avsa 20. desember 1988 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3, jfr. §4 første ledd, jfr. trafikkreglenes §12 nr. 5, annet ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §52 nr. 1 i en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
2. Tiltalte dømmes til å betale det offentlige en bot stor kr. 6.000.- - kronersekstusen 00/100 - subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
3. Tiltalte dømmes til å betale til det offentlige saksomkostninger med kr 600,- - kronersekshundre00/100."
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Politimesteren i Sunnmøre har anket over straffutmålingen idet han mener at det burde ha vært anvendt ubetinget fengselsstraff.
Jeg er under tvil kommet til at anken bør forkastes.
A ble kjent skyldig i å ha foretatt en uforsvarlig forbikjøring. Herredsretten tar ikke standpunkt til om det var uaktsomt av ham å starte forbikjøringen, men fant det sterkt klanderverdig at den ikke ble avbrutt da han var kommet på høyde med den bil som skulle passeres, og på dette tidspunkt bare hadde fri sikt ca 100 meter fram til en bakketopp. Herredsretten har i denne forbindelse lagt vekt på at det var stor trafikk på vegen og at domfeltes bil hadde dårlig aksellerasjonsevne. Den bil som skulle passeres holdt en hastighet på noe under 80 km/t og først da han var like før bakketoppen, klarte domfelte å gjennomføre forbikjøringen. Herredsretten bemerker at hadde det kommet en bil imot, ville faren for en alvorlig ulykke vært meget stor.
Jeg er enig i den karakteristikk herredsretten har gitt av kjøringen, og det er åpenbart at A er dømt med rette. Dette er imidlertid ikke avgjørende for mitt syn på straffutmålingen. Jeg nevner først at vi etter herredsrettens premisser ikke har grunnlag for å bebreide domfelte for at han påbegynte forbikjøringen. Den omstendighet at han ikke kom seg forbi tidligere, kan ha hatt sammenheng med at han hadde en bil foran seg i venstre kjørebane som også foretok en forbikjøring. Det valg han måtte foreta da han var på høyde med den bil som skulle forbikjøres måtte tas meget hurtig. Situasjonen er derfor noe ulik den som foreligger hvor forbikjøring påbegynnes i en situasjon hvor bilkjøreren bør se at han ikke har forsvarlig passeringsmulighet. Blant annet av denne grunn synes forholdene å ha vært mer graverende i de rettsavgjørelser som aktor har henvist til - Rt-1987-655, Rt-1988-369 og Rt-1988-661 - og hvor det i alle tre tilfeller ble anvendt ubetinget fengselsstraff. Jeg nevner også at i kjennelse 8. juni 1989, lnr 76/1989, ble resultatet betinget fengselsstraff pluss bot i et tilfelle som i enkelte henseender synes mer graverende enn det foreliggende. På grunnlag av det jeg her har pekt på om handlingssituasjonen, mener jeg at dette er en tilstrekkelig reaksjon også i det foreliggende tilfelle.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.