Rt-1990-1034 (1)
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-11 |
| Publisert: | Rt-1990-1034 (365-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 513 K/1990, jnr. 303/1990 |
| Parter: | Norsk Undervannsteknikk A/S og (advokat Knut Ove Soltvedt) Terje Gutvik mot Seawork v/Einar Kvale (advokat Karl Husabø). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §250, §253 |
Ankesaken mellom Norsk Undervannsteknikk A/S og Terje Gutvik på den ene side og Seawork v/Einar Kvale på den annen side som står for Gulating lagmannsrett, gjelder det økonomiske oppgjør mellom partene i forbindelse med bygging av en demning i Masfjorden. Under saksforberedelsen for lagmannsretten begjærte Norsk Undervannsteknikk A/S og Terje Gutvik å få tilgang til regnskapene for Seawork v/Einar Kvale, bestående av samtlige bilag og dokumenter vedrørende 1986 og 1987. Det ble krevd at dokumentene skulle fremlegges for lagmannsretten slik at Norsk Undervannsteknikk A/S fikk gjenomgått disse av revisor. Bakgrunnen for kravet var at det ble hevdet at Seawork v/Einar Kvale ikke hadde ført eget prosjektregnskap og at tvistegjenstanden ville fremgå som en del av hele regnskapet. Ved lagmannsrettens beslutning 19. februar 1990 ble Seawork v/Einar Kvale pålagt å stille regnskapene til disposisjon for Norsk Undervannsteknikk A/S. Seawork v/Einar Kvale godtok ikke dette, og ba om rettens kjennelse for fremleggelsesplikten. Lagmannsretten avsa 9. august 1990 kjennelse med slik slutning:
"Krav fra Norsk Undervannsteknikk A/S om å få gjennomgå regnskapene til Seawork A/S tas ikke til følge."
Lagmannsretten har gitt følgende begrunnelse:
"Lagmannsretten skal bemerke at det følger av tvistemålsloven §253 at en part kan forlange at et skriftlig bevis skal fremlegges, og at retten kan pålegge besidderen å gjøre dette. Lagmannsretten forstår denne bestemmelsen slik at det her siktes til konkrete dokumenter som den ene part har, og som den annen part har kjennskap til at han har. Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å kreve fremlagt en omfattende korrespondanse eller regnskaper i sin alminnelighet som det kan tenkes at den besiddende part betrakter som forretningshemmeligheter.
Det kan heller ikke være anledning for den ankende part å kreve å få gjennomgå - selv eller ved sin revisor - disse regnskaper på ankemotpartens kontor. Lagmannsretten viser her til kjennelse i Rt-1953-1084. Den ankende parts begjæring blir derfor etter omstendighetene ikke å ta til følge."
Norsk Undervannsteknikk A/S og Terje Gutvik har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tatt feil i sin lovtolkning forsåvidt gjelder tvistemålsloven §253. Seawork v/Einar Kvale har fremlagt et løst antall bilag, summert sammen, med beskjed om at dette angikk samarbeidsprosjektet. Ved gjennomgang av bilagene viste det seg at en del av disse angikk andre prosjekter, samt at en del bilag ikke inneholdt beskrivelse av hvilket prosjekt det angikk. Det er derfor bedt om en fullstendig gjennomgang av regnskapet av revisor, særlig basert på at det er feil i det fremlagte bilagsmateriale. Seawork v/Einar Kvale er selv skyld i den sammenblanding som har funnet sted. I henhold til tvistemålsloven §253 er det påpekt hvilke konkrete dokumenter Seawork v/Einar Kvale har, og disse ønskes fremlagt. Under enhver omstendighet må den delen av regnskapet som Seawork v/Einar Kvale selv hevder angår samarbeidsprosjektet fremlegges.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjennelse avsagt 9. august 1990 av Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves.
Prinsipalt:
Seawork v/Einar Kvale er forpliktet til å stille sine regnskaper for 1986 og 1987 til disposjon for den ankende part.
Subsidiært:
Seawork v/Einar Kvale er forpliktet til å fremlegge den del av sitt regnskap som angår samarbeidsprosjektet i Masfjorden.
Seawork v/Einar Kvale betaler saksomkostninger med kr. 2.700,-."
Seawork v/Einar Kvale har i tilsvaret til den prinsipale påstand bemerket at det konkrete grunnlag for kjæremålet er vagt, og til dels basert på feilaktige forutsetninger vedrørende faktum. Det er ikke riktig at en del av utgiftsbilagene angikk andre prosjekter, samt at en del bilag ikke inneholdt beskrivelse av hvilket prosjekt det angikk. Det er overhodet ikke pekt på konkrete dokumenter utover det som fremgår av fellesregnskapet som ønskes fremlagt. Han gjør gjeldende at han ikke har plikt til å fremlegge hele sitt omfattende regnskap med alle bilag til et formål som det foreliggende. Når det gjelder den subsidiære påstand går den ut på hva som allerede er akseptert, jf. prosesskrift 20. mars 1990.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjennelse avsagt 9. august 1990 av Gulating lagmannsrett stadfestes.
2. Seawork v/Einar Kvale tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 2.700,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet retter seg mot beslutning som lagmannsretten har truffet under forberedelse av ankesak. Utvalget har her full kompetanse.
I kjæremålserklæringen er innledningsvis nevnt at angrepet retter seg mot lagmannsrettens "lovtolkning for så vidt gjelder tvistemålsloven §253". Den nærmere begrunnelse som er gitt i kjæremålserklæringen, synes imidlertid å vise at angrepet har et videre aspekt, idet det er lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse som er angrepet. I kjæremålstilsvaret tilkjennegir kjæremålsmotparten at han oppfatter kjæremålet som rettet mot lovanvendelsen.
Kjæremålsutvalget er kommet til at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes.
Tvistemålsloven §253 jfr. §250 forutsetter tydelig at fremleggelseskravet må gjelde bestemt angitte dokumenter, og retten antas ikke å kunne gi pålegg om fremleggelse uten å ha prøvet om dokumentet eller de bestemte dokumenter som kreves fremlagt, er av betydning for saken, jf. Rt-1936-977. Dette forutsetter igjen at dokumentene er tilstrekkelig individualisert. I saken her er fremsatt et meget omfattende krav om fremleggelse av regnskapsdokumenter. Såvidt utvalget kan forstå, er fremleggelseskravet begrunnet i at de kjærende parter ønsker å få kontrollert hvorvidt de utgiftsposter kjæremålsmotparten påberoper seg, virkelig knytter seg til partenes samarbeidssprosjekt og ikke til andre deler av kjæremålsmotpartens virksomhet. Det fremgår av opplysningene i saken at kjæremålsmotparten, Seawork v/Einar Kvale, for herredsretten fremla en utgiftsoppstilling med kopier av underbilag til en samlet sum av kr. 1.033.363,80, kalt "Driftsutgifter vedrørende demning i Masfjorden". Herredsretten konstaterte at partene ikke var "vesentlig uenige om postene i den fremlagte oversikten over driftsutgiftene" og at de kjærende parter, Norsk Undervannsteknikk A/S og Terje Gutvik, bare hadde bestridt noen få av de fremlagte regninger. I tillegg til disse utgiftsposter krevet kjæremålsmotparten i motanken i motsøksmålet medtatt i oppgjøret noen få nærmere bestemte utgiftsbilag som han fremla her. Før de kjærende parter krevet lagmannsrettens kjennelse for fremleggelseskravet, hadde kjæremålsmotparten sagt seg villig til å gi dem innsyn i dette materialet ved å la en revisor de kjærende parter måtte engasjere, gjennomgå bilagene "gjerne i original, på Seaworks kontor. Revisor kan da gjerne også gjennomgå rutinene for hvordan bilagene er skilt ut fra Seaworks totalregnskap". - Såvidt utvalget kan se, dekker dette tilsagn de kjærende parters subsidiære påstand i kjæremålserklæringen. - Når situasjonen er denne, kan det etter utvalgets mening ikke være tvilsomt at det iallfall i alt vesentlige av det øvrige regnskapsmaterialet for årene 1986-87 må være uten interesse for den foreliggende tvist. Om deler av dette materialet overhodet har bevisverdi i forhold til det saken gjelder, må de kjærende parter kunne knytte eventuelle fremleggelseskrav til de enkelte utgiftsposter de bestrider eller anser uklare. Slik nærværende sak ligger an, er kjæremålsutvalget enig med lagmannsretten i at det ikke er grunnlag for en "en bloc" - fremleggelse av regnskapene for kjæremålsmotpartens totale virksomhet i årene 1986-87. I tillegg til avgjørelsen i Rt-1936-977 som det er vist til ovenfor, vises til Rt-1953-1084 og utrykt avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg av 12. oktober 1989, lnr. 460 K/1989.
Når det gjelder den subsidiære fremleggelsespåstand har som nevnt ovenfor, kjæremålsmotparten, før lagmannsrettens kjennelse ble krevet, samtykket i at de kjærende parter kunne få adgang til å gjennomgå de dokumenter det her er tale om. I kjæremålserklæringen er disse dokumenter beskrevet som "den delen av regnskapet til Seawork v/Einar Kvale som motpart selv hevder angår samarbeidsprosjektet". De kjærende parter har da ikke rettslig interesse i å kreve kjennelse for sin subsidiære fremleggelsespåstand som etter dette må avvises.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for kjæremålsutvalget med kr. 2.700,-. Påstanden tas til følge. Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Forøvrig avvises kjæremålet.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Norsk Undervannsteknikk A/S og Terje Gutvik en for begge og begge for en til Seawork v/Einar Kvale 2.700,- - totusensyvhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.