Rt-1990-194
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-09 |
| Publisert: | Rt-1990-194 (47-90) |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 31B/1990, snr 282/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Kristian Nicolaisen mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Gjølstad, Schei, Aasland, Philipson, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Veitrafikkloven (1965), Straffeloven (1902) §52, §53, §54 |
Dommer Gjølstad: Stjør- og Verdal forhørsrett avsa 6. oktober 1989 dom med slik domsslutning:
"A født xx.xx.1972, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr annet ledd, jfr §22 første ledd, til en straff av fengsel i 25 - tjuefem- dager samt til å betale en bot stor kr. 5.000,- -femtusen kroner- subsidiært 15 -femten- dager fengsel dersom boten ikke blir betalt eller inndrevet."
Når det gjelder det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold, viser jeg til domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen idet han ber om at fengselsstraffen gjøres betinget.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Saken gjelder promillekjøring foretatt av en unggutt som på gjerningstiden var 16 år og 10 måneder. Kjøringen fant sted en lørdag ved 6-tiden om morgenen over en strekning på ca 2 km. Domfelte kjørte inn i et tre og pådro seg kraniebrudd. Det oppsto også store materielle skader på bilen. Blodprøve tatt noe etter ulykken, viste en promille på 2,39 etter fradrag for sikkerhetsmargin. - Forhørsretten har pekt på at forholdet skiller seg fra domfeltes fremtreden for øvrig, og at det kan ha dreiet seg om en impulshandling i særegen rustilstand.
Forholdet går inn under vegtrafikkloven §31 annet ledd c) slik bestemmelsen lyder etter endringene i loven i 1988. Det skal da "som regel" anvendes ubetinget fengsel ved siden av bot. Overfor de helt unge promillekjørere har det imidlertid både før og etter lovendringen vært reagert med betinget fengselsstraff; ved lovendringen var det ikke forutsatt noen skjerping i praksis på dette punkt. Jeg viser til Rt-1989-923 og Rt-1989-968. Jeg finner at det også i dette tilfellet er riktig å reagere med betinget fengselsstraff, idet forholdet, selv om det er alvorlig, ikke er av en slik karakter at ubetinget fengselsstraff må anvendes. Det er ikke grunn til å gjøre noen endring i det antall dager forhørsretten har fastsatt fengselsstraffen til, selv om denne gjøres betinget.
Domfelte har en formue på kr 100.000 i oppsparte midler og tjener ca kr 1.000 brutto pr måned. Han går i annen klasse i videregående skole. Det er i forarbeidene til endringene i vegtrafikkloven forutsatt et høyt bøtenivå ut fra prevensjonshensyn, og jeg mener at boten må settes til kr 10.000. Den subsidiære fengselsstraff på 15 dager blir stående.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 -to- år.
2. Boten settes til 10.000 -titusen- kroner.