RG-1971-92
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1970-08-31 |
| Publisert: | RG-1971-92 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 31. august 1970 i sak nr. 16/1970 B |
| Parter: | Vardø Sparebank (høyesterettsadvokat Nils L. S. Jacobsen) mot Båtsfjord Boligbyggelag og Skolegata Borettslag (advokat Fridthjof H. Andersen). |
| Forfatter: | Lagdommer Carl Tank, Jorunn Skeie, Jon Fjalstad |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §146, Tvistemålsloven (1915) §275, §299, §63, §73, §74, §93, Tvistemålsloven (1915), Boligbyggelagsloven (1960), LOV-1969-02-04-2 |
Vardø Sparebank, med høyesterettsadvokat Nils L. S. Jacobsen som prosessfullmektig, reiste ved stevning av 14. mai 1969 sak mot Båtsfjord Boligbyggelag og Skolegata Borettslag v/Arthur Gresnes. I stevningen ble nedlagt påstand om at de saksøkte in solidum skulle dømmes til å betale kr. 106.632, med tillegg av renter etc., at banken skulle kjennes berettiget til å holde tvangsauksjon over eiendommen Skolegt. 3 og om saksomkostninger. Stevningen ble mottatt av Vardø herredsrett den 19. mai, etter at den var blitt postlagt rekommandert i Oslo 14. mai. Som bilag til stevningen fulgte blant annet forliksklage samt brev fra lensmannen i Vardø med opplysning om at saken var blitt behandlet i Båtsfjord forliksråd 15. mai 1968 og henvist til retten.
I tilsvar av 6. juni meddelte advokat Fridtjof H. Andersen at han opptrådte som prosessfullmektig for de nåværende eiere av Skolegata nr. 3 i Båtsfjord. Han anførte at «det angitte partsforhold på saksøktesiden» ikke kunne være riktig, idet det ikke eksisterer noe «rettslig begrep og/eller juridisk person Båtsfjord Boligbyggelag i relasjon til lov om boligbyggelag av 4. februar 1960 no. 1, eller noe Skolegata Borettslag i relasjon til lov om borettslag av 4. februar 1969 no. 2.» På dette grunnlag nedla han i tilsvaret prinsipalt påstand om at saken skulle avvises. M.h.t. realiteten i saken anførte han at han ville komme tilbake til den når avvisningsspørsmålet var avgjort. Han nedla imidlertid subsidiært påstand om at begge de saksøkte skulle frifinnes, og atter subsidiært påstod han at Skolegata Borettslag skulle frifinnes.
I brev av 14. juni 1969 til saksøkerens prosessfullmektig tok retten opp spørsmålet om det burde berammes særskilt rettsmøte til behandling av det avvisningsspørsmål som var reist i advokat Andersens tilsvar. Etter at prosessfullmektigene hadde utvekslet prosesskrifter om avvisningsspørsmålet, skrev retten
Side:93
til saksøkerens prosessfullmektig den 8. juli 1969. I brevet behandlet retten visse sider av avvisningsspørsmålet og anførte til slutt.
«En har ikke funnet grunn til å avvise saken ex officio, bl.a. fordi Skolegata Borettslag tidligere har opptrådt som saksøker ved nærværende rett i sivil sak...»
I prosesskrift av 15. august 1969 oppførte saksøkerens prosessfullmektig de 8 «aktuelle brukere» av eiendommen Skolegt. 3 som «Intervenienter» i henhold til tvistemålslovens §74, og i et senere prosesskrift, datert 21. samme måned, oppførte han dem som saksøkte ved siden av de tidligere oppgitte saksøkte.
I brev av 30. august 1969, som var stilet til saksøkerens prosessfullmektig, og som primært gjaldt utsettelse av berammet hovedforhandling, anførte retten til slutt:
«Advokat Andersen har muntlig gjort meg oppmerksom på spørsmålet om stevningen er kommet inn i rett tid i h.t. tvistemålslovens §299. Saken er behandlet i forliksrådet 15/5 f.å. Stevningen er datert 14/5 d.å. og sendt rekommandert. Den er mottatt her 19/5 d.å. Deres uttalelse om dette spørsmål imøtesees, jfr. tvistemålslovens §275 tredje ledd.»
Etter at begge prosessfullmektigene deretter hadde utvekslet brev og prosesskrifter, der de blant annet hadde behandlet de foreliggende avvisningsspørsmål, holdt herredsretten rettsmøte til muntlig saksforberedelse den 12. februar 1970. Saksøkeren v/banksjef Kristiansen og saksøkte v/Egil Jensen var til stede. De gav partsforklaringer, som ble protokollert. Ingen av prosessfullmektigene var til stede. Etter rettsmøtet forsøkte retten blant annet ved henvendelse til Husbanken og til Båtsfjord kommune, og gjennom korrespondanse med prosessfullmektigene, å oppnå en minnelig ordning når det gjelder realiteten i saken. Retten har utarbeidet et forliksforslag, som saksøkeren har godtatt, men som de saksøkte ikke har akseptert. De har fremsatt et motforslag, som saksøkeren ikke har villet godta.
Da det ikke lyktes å oppnå minnelig ordning, berammet herredsretten rettsmøte til muntlig saksforberedelse til behandling av avvisningsspørsmålet. Rettsmøtet ble holdt 29. juni 1970. Prosessfullmektigene møtte ikke, men de samme partsrepresentanter var til stede som ved forrige rettsmøte, og de gav forklaringer. I de protokollerte forklaringene er bare omhandlet spørs målet om å forlike saken. De saksøktes representant henholdt seg til den prinsipale påstand i tilsvaret og bad avvisningspåstanden tatt opp til avgjørelse under saksforberedelsen. Etter at domme - sorenskriveren - forgjeves hadde forsøkt å megle, såvidt skjønnes i realitetstvisten, erklærte han avvisningsspørsmålet tatt opp til avgjørelse. 3. juli 1970 avsa Vardø herredsrett så kjennelse med slik slutning:
«1. Saken avvises.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.»
Det fremgår av premissene i kjennelsen at saken er avvist på det grunnlag at fristen for saksanlegg i henhold til
Side:94
tvistemålslovens §299 ansees oversittet. Herredsretten har ved sin avgjørelse forutsatt at det er de nye bestemmelser i tvistemålslovens §63 m.fl., samt domstolslovens §146, etter lovendringen av 14/2 1969, som må anvendes, men at disse nye bestemmelser ikke medfører noen endring i den tidligere rettstilstand, hvoretter det måtte antas at stevning måtte være innkommet til retten innen 1 år etter henvisningsdagen i forliksrådet. For øvrig har retten i premissene blant annet bemerket at den - under tvil - ikke har funnet «å burde fremme saken i h.t. lovens §275 tredje ledd.» Retten fant det etter dette ikke nødvendig å ta standpunkt «til de øvrige formelle innsigelser som saksøkte har fremsatt.»
På vegne av Vardø Sparebank har høyesterettsadvokat Jacobsen påkjært avvisningskjennelsen til lagmannsretten ved kjæremålserklæring av 18. juli d.å. Det anføres i kjæremålserklæringen at herredsretten har bygget sin avgjørelse på en uriktig fortolkning av tvistemålslovens §299, idet det etter de endringer som ble foretatt av lovens §63 og domstolslovens §146 ved lov av 14. februar 1969 må være tilstrekkelig at stevning er sendt til retten innen utløpet av 1-årsfristen i tvistemålslovens §299. Videre anføres i kjæremålet at herredsretten her - på et tidligere stadium - hadde valgt å fremme saken. Det har således foregått både muntlige og skriftlige saksforberedelser, og i sin tid ble det berammet hovedforhandiing, som riktignok ble utsatt, etter begjæring fra saksøkte. Den kjærende part påberoper i den forbindelse at en avgjørelse om å godkjenne en megling som lovlig eller om å fremme saken uten megling etter tvistemålslovens §275, tredje ledd ikke kan omgjøres. Videre vises til rettens meddelelse i brev av 8/7 1969 om at den ikke har funnet grunn til å avvise saken ex officio. Selv om denne uttalelse er gitt i forbindelse med de saksøktes innsigelse vedkommende den passive søksmålskompetanse, må den gjelde «ethvert forhold som kunne medføre spørsmål om avvisning ex officio.» Den kjærende part gjør i tilknytning til disse anførsler gjeldende at «når saken gjennem berammelser og rettergangsskritt fra rettens side er fremmet er dermed adgangen til senere å avvise saken i henhold til rettergangslovens §275 avskåret. Det synes forøvrig å være liten rimelighet i en slik avgjørelse etter at saken har versert i nærmere halvannet år.»
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
«Vardø herredsretts kjennelse av 3. juli 1970 oppheves, og Vardø Sparebank tilkjennes saksomkostninger.»
Herredsretten ekspederte kjæremålserklæringen til Egil Jensen ved brev av 20. juli. I brevet kom retten med bemerkninger i anledning av kjæremålet. I brevet er bl.a. anført at det etter rettens mening ikke foreligger noen beslutning etter tvistemålslovens §275 tredje ledd, «men kun beslutninger om behandling av avvisningspåstanden etter samme lovs §93 første ledd.»
Fra motpartenes side foreligger et tilsvar til kjæremålet, satt opp på herredsrettens kontor, og undertegnet - under stempel «Skolegata Borettslag - Båtsfjord» av «formann Egil Jensen.»
Side:95
I tilsvaret henholder motparten seg til herredsrettens konklusjon og premisser, og det anføres videre at herredsretten ikke har truffet noen avgjørelse etter tvistemålslovens §275 tredje ledd, «og at retten har hatt full anledning til å omgjøre sin første beslutning om behandlingsmåten etter lovens §93 første ledd.» For øvrig anføres at kjæremotparten opprettholder sine øvrige innsigelser mot søksmålet, slik at saken må avvises selv om lagmannsretten skulle være enig i herredsrettens begrunnelse. Det gjøres således gjeldende at motparten «er sivile selskap hvor hvert enkelt medlem må gjøres til saksøkt, og stevning med pålegg om tilsvar må forkynnes for alle medlemmer etter tvistemålslovens §73. Dette er ikke blitt gjort.» Subsidiært i denne forbindelse hevdes at saken i alle tilfelle - selv om det skulle være tilstrekkelig at saksøkeren har ført opp de enkelte medlemmer som saksøkt i sitt prosesskrift av 21/8 1969 - er reist for sent mot disse etter tvistemålslovens §299.
Motparten har nedlagt slik påstand:
«Kjæremålet forkastes, og kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.»
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, men med en annen begrunnelse. De nye bestemmelsene i tvistemålsloven og domstolsloven, som er gitt ved lov av 14/2 1969, og som herredsretten har bygget på, trådte først i kraft 1. juni 1969, jfr. Norsk Lovtidend, 1. avdeling, nr. 15 for 1969 (side 505 flg.). Fristen i h.t. tvistemålslovens §299 begynte i denne saken å løpe 15. mai 1968 og var under enhver omstendighet løpt ut da de nye lovbestemmelsene trådte i kraft. Det må da bli de tidligere gjeldende lovbestemmelser som må anvendes ved avgjørelsen av om fristen er oversittet. Etter dette kan det ikke være tvilsomt at saken er reist for sent, idet det ved en entydig rettspraksis var fastslått at etter de tidligere bestemmelser måtte stevning være innkommet til retten innen ett år etter henvisningen i forliksrådet, jfr. således Rt-1950-980 og Rt-1952-1213. I motsetning til herredsretten forstår lagmannsretten de nye bestemmelsene, som altså trådte i kraft 1. juni 1969, slik at det nå er tilstrekkelig til å overholde fristen etter §299 at stevning innen 1 år fra henvisningsdagen er postlagt m.v., slik som beskrevet i domstolslovens §146 annet ledd. At fristen etter §299 ville vært overholdt i dette tilfellet om spørsmålet skulle løses etter de nye bestemmelser, kan imidlertid ikke tillegges vekt ved avgjørelsen.
Etter lagmannsrettens mening er det uheldig at spørsmålet om å avvise saken på grunn av oversittelse av fristen i henhold til tvistemålslovens §299 er tatt opp såvidt sent som her, nemlig etter at saksforberedelse hadde pågått i en viss tid. Men man kan ikke finne at tidsforløpet, og den omstendighet at saksforberedelse har foregått, også - i noen grad - om realiteten i saken, gir grunnlag for å sette fristoversittelsen ut av betraktning. Heller ikke herredsrettens brev av 8/7 1969, der det meddeles at retten ikke har funnet grunn til å avvise saken ex officio, kan
Side:96
medføre at fristoversittelsen blir uten virkning. Uttalelsen refererer seg til den avvisningsgrunn som da var påberopt av de saksøkte, og som gjaldt partsforholdet. Både herredsretten og partene har brakt inn i bildet bestemmelsen i tvistemålslovens §275 tredje ledd. Etter lagmannsrettens mening faller imidlertid et tilfelle som dette utenfor området for denne bestemmelse. §275 tredje ledd omhandler således de tilfelle da retten, etterat saksøkte har fått anledning til å uttale seg, «godkjenner en megling som lovlig», eller «fremmer en sak uten megling», idet slike avgjørelser ikke kan omgjøres eller angripes ved rettsmidler. I det foreliggende tilfelle er det ikke spørsmål om den foretatte megling er lovlig eller ikke, eller om å fremme en sak uten megling, men om fristen efter §299 er oversittet. På bakgrunn av den forutgående korrespondanse mellom herredsretten og prosessfullmektigene, kan berammelsen av rettsmøtet 12. februar 1970 ikke ansees som eller sidestilles med et vedtak i h.t. §275 tredje ledd om å fremme saken uten megling. Noen analogisk anvendelse av §275, 3. ledd finner man i det hele ikke plass for på et tilfelle som dette.
Kjæremålet kan etter dette ikke gis medhold. Herredsrettens kjennelse må stadfestes.
Herredsretten har ikke tilkjent saksomkostninger, og denne del av avgjørelsen har kjæremotpartene ikke angrepet. I tilsvaret til kjæremålet er derimot nedlagt påstand om at «kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.» Tilsvaret er som tidligere nevnt satt opp på herredsrettens kontor. Man har ikke grunnlag for å anta at kjæremotpartens prosessfullmektig har medvirket i kjæremålssaken og at motpartene har hatt utgifter i den anledning. Påstanden om saksomkostninger tas derfor ikke til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Vardø herredsretts kjennelse stadfestes.
Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.