LE-1988-213 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-17 |
| Publisert: | LE-1988-00213 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 17. oktober 1988 i kjæremålssak nr. 213/88, hl.nr. 672/88. |
| Parter: | Kjærende part: A/S Protect v/Torstein Frivold (Prosessfullmektig: Ingen). Kjæremotpart: Christian Augustpassagen v/Johan Wilhelm Michelet (Prosessfullmektig: Advokat Magnus Landmark, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Sverre Bjørnsen, formann 2. Lagdommer Erik Smedsrud 3. Lagdommer Emil H. Eriksrud |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §3, §7, Tvistemålsloven (1915) §180, §2 |
Det ble avsagt kjennelse:
Saken gjelder utkastelse fra kontorlokaler i Chr. Augustsgt. 5 i Oslo med hjemmel i tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9.
Leieavtalen er av 5. september 1985 og er mellom Christian Augustpassagen v/Johan Wilhelm Michelet (som utleier) og A/S Protect (som leietager). Avtalen omfatter 51 m2 lokaler i eiendommens 4. etasje. Leieavtalen har utkastelsesklausul i §7.
Husleien for september måned 1987 ble ikke betalt og påkrav ble sendt 12. september 1987. Da husleien ikke ble betalt innen påkravsfristen, begjærte utleieren leietageren utkastet. Denne begjæring ble tatt til følge av namsmannen og utkastelse ble fastsatt til 8. januar 1988.
Leietageren klaget over denne beslutning til Oslo namsrett. Etter avholdt muntlig forhandling den 23. juni 1988 avsa Oslo namsrett den 29. juni 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Klagen blir ikke å ta til følge.
2. A/S ved Torstein Frivold tilpliktes å betale 8660,- - åttetusensekshundreogseksti - kroner i saksomkostninger innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Om saksforholdet forøvrig, partenes anførsler og namsrettens begrunnelse henvises til namsrettens kjennelse.
A/S Protect har i rett tid påkjært namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett og har nedlagt slik påstand:
"1. Klagen tas til følge. (Utkastelsesbegjæringen tas ikke til følge.)
2. Saksøker tilpliktes å betale sakens omkostninger."
Den kjærende part, har i det vesentlige anført at det påkrav som ble sendt ved rekommandert brev den 12. september 1987 aldri nådde frem til selskapet. Som nytt bevis for lagmannsretten er fremlagt en erklæring datert 11. juli 1988 fra St. Olavsplass postkontor som bekrefter at påkravet ble sendt i retur den 17. oktober 1987. Etter rettspraksis skal adressaten ha hatt anledning til å gjøre seg kjent med innholdet av den rekommanderte sending.
Kjæremotparten sendte ikke noe nytt påkrav og foretok seg heller ikke noe annet for å orientere den kjærende part om påkravsfristen. Påkravsfristen var ikke begynt å løpe da husleiebetalingen fant sted den 17. november 1987.
Forøvrig har den kjærende part henholdt seg til de samme anførsler som for namsretten.
Christian Augustpassagen v/Johan Wilhelm Michelet har tatt til motmæle og har nedlagt slik påstand:
"Namsrettens kjennelse stadfestes og kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger."
Kjæremålsmotparten har i det vesentlige henholdt seg til sine anførsler for namsretten og til namsrettens begrunnelse.
Spesielt til anførselen om at påkravet ikke ble avhentet av den kjærende part, anføres det at da leietageren har fått de sedvanlige varsler (meldesedler) om rekommandert sending, kan han ikke høres med at han ikke har hentet sendingen eller gjort seg kjent med dens innhold på annet vis. Det foreligger ingen omstendigheter som gjorde det nødvendig for utleieren å ta særskilte skritt for å sikre at selve påkravet kom den kjærende part i hende. Det henvises til Rt-1970-1541 og Rt-1963-254.
Den kjærende parts opptreden viser forøvrig at han har vært kjent med at han hadde fått et rekommandert brev.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Også for lagmannsretten er det avgjørende at påkravet av 12. september 1987 ble sendt rekommandert på vanlig måte under riktig adresse. Lagmannsretten legger videre til grunn at 2 meldesedler av den rekommanderte forsendelse av postverket ble lagt i den kjærende parts postkasse. Det er en sterk formodning for at meldesedlene også ble hentet av den kjærende part. Under enhver omstendighet er påkravet bragt frem til den kjærende part på en slik måte at uvitenhet om påkravsfristen bare kan legges den kjærende part til last.
På denne bakgrunn hadde ikke kjæremålsmotparten, etter å ha mottatt den rekommanderte forsendelse i retur, noen foranledning til å ta særskilte skritt for å orientere den kjærende part om påkravet.
Lagmannsretten henviser i den forbindelse til at den rekommanderte sending ble sendt i retur fra St. Olavsplass postkontor den 17. oktober 1987, d.v.s. lenge etter at betalingsfristen i påkravsbrevet av 12. september 1987 var løpt ut.
Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Dette innebærer - som presisert av namsretten - at utkastelsesbegjæringen blir å ta til følge. Lagmannsretten er også enig i namsrettens omkostningsavgjørelse.
Kjæremålet har ikke ført frem. Den kjærende part må da betale kjæremålsmotparten sakens omkostninger, jfr. hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §2. Omkostningene fastsettes skjønnsmesig til kr. 800,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A/S Protect 800,- - åttehundre - kroner til Christian Augustpassagen v/Johan Wilhelm Michelet innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.