Rt-1963-254
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1963-04-05 |
| Publisert: | Rt-1963-254 |
| Stikkord: | Husleie |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 82 B/1963 |
| Parter: | Harald Hansen (høyesterettsadvokat T. Bentzen) mot A/S Thorkelsens veg 10, Hønefoss, v/ styrets formann Karl Bakka (høyesterettsadvokat Henning Bjørnvik). |
| Forfatter: | Nygaard, Leivestad, Roll Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), Aksjeselskapsloven (1957) §53, LOV-1960-02-04, Borettslagsloven (1960) |
Dommerne Nygaard, Leivestad og Roll Matthiesen.
I gårdselskapet A/S Ole Thorkelsens veg 10, Hønefoss, var leierett til spesielle leiligheter knyttet sammen med bestemte personers aksjer. Selskapet oppsa ved anbefalt brev leieforholdet til Harald Hanssen som også var aksjonær. Brevet kom i retur som uavhentet. Da oppsigelsesfristen var utløpet ble Hanssen begjært utkastet. Hønefoss namsrett tok begjæringen til følge, og Eidsivating lagmannsrett kom til samme resultat. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må forkastes.
At tvangsfullbyrdelseslovens §234 kommer til anvendelse
Side:255
også ved oppsigelse i borettslag stiftet før loven om borettslag av 4. februar 1960, er antatt i Kjæremålsutvalgets kjennelse av 2. mai 1960, Rt-1960-1525.
Hvorvidt aksjeselskapet har holdt årlig generalforsamling og valgt styre på foreskreven måte, er faktiske spørsmål og spørsmål om tolkning av vedtekter som ikke kan prøves ved videre kjæremål. En kan ikke se at det foreligger noen uriktig tolkning av aksjelovens §53 i. f. når lagmannsretten har antatt at i medhold av den vil det gamle styre fortsette å fungere til nytt lovlig styre er valgt.
Lagmannsretten har lagt til grunn at Hanssen har mottatt i det minste en meldeseddel om rekommandert brev med oppsigelse, og at det for selskapet, som kort tid i forveien hadde fått et rekommandert brev fra ham i retur, var nærliggende å gå ut fra at han forsettlig nektet å ta imot meddelelsene som brevene inneholdt. Det kan på dette grunnlag ikke være plass for noen uriktig lovforståelse når lagmannsretten har funnet at selskapet ikke pliktet å foreta seg noe ytterligere for at Hanssen skulle bli kjent med oppsigelsesbrevets innhold. Denne sak skiller seg således i faktisk henseende klart fra den som er behandlet i Rt-1961-638 og side 1081.
Heller ikke finner Kjæremålsutvalget at det er uttrykk for en uriktig forståelse av tvangsfullbyrdelseslovens §234 når lagmannsretten har funnet at vilkårene for å anvende denne bestemmelse er til stede, til tross for at retten ved avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger har gitt uttrykk for at Hansen hadde rimelig grunn til å ta til gjenmæle i kjæremålssaken, og at det hadde vært tvil om selskapet burde ha gjort mer for å underrette Hanssen om oppsigelsen.
Da kjæremålet ikke har ført frem, må den kjærende part betale saksomkostninger for utvalget.»