RG-1994-62

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1993-04-29
Publisert:	RG-1994-62 (9-94)
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Sør-Gudbrandsdal herredsrett Nr. 91-00377 B - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01703 B.
Parter:	Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Johannes Thallaug, Lillehammer). Saksøkt: Olaug Hernes Arve Skaarseth E. og T.F. Denstad Bjarne Ranheim Arne H. Bredesen Gerd Trollmyr Sidsel Kraugerud (Prosessfullmektig: Advokat Erik Bryn, Oslo).
Forfatter:	Lagmann Georg Lund, formann Skjønnsmenn: 1. Fylkesgartner Anne Lunder, Gjøvik 2. Skogbrukssjef Jarle Bye, Vestre Gausdal 3. Siv.ingeniør Erik Alhaug, Hamar 4. Siv.ingeniør Håkon Holstad, Gjøvik
Lovhenvisninger:	Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §22, §54, §54a, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, §5

Sør-Gudbrandsdal herredsrett avhjemlet 23. mars 1992 skjønn i anledning ekspropriasjon av nødvendig grunn for anlegg/utbedring/vedlikehold av fylkesveg 311, parsell Stampesletta - Sjøsetervegen i Lillehammer kommune. Utbedringen har som formål å utvide vegen til 3 kjørefelt i forbindelse med avviklingen av De Olympiske Vinterleker i 1994. Det tredje kjørefelt vil bli omgjort til gang- og sykkelveg etter avviklingen av dette arrangementet.

Nødvendig reguleringsplan for trafikkområdet ble godkjent i Lillehammer kommunestyre 27. juni 1991, hvoretter vegsjefen i Oppland traff vedtak om eiendomsinngrep 17. juli 1991.

Skjønn ble begjært 24. juli 1991 overfor 94 parter. Under skjønnsforhandlingene utgikk en rekke parter; dels som følge av minnelig ordning, dels ved at planlagt inngrep ble redusert. Skjønnet ble deretter avhjemlet for 56 takstnummer.

Advokat Erik Bryn har den 15. mai 1992 begjært overskjønn på vegne av 8 takstnummer, hvorav saken er hevet for 1 takstnummer som følge av at begjæringen er trukket tilbake. Det gjenstår således 7 takstnummer. For de fleste av disse er overskjønnet begrenset til deler av skjønnet. Under hvert enkelt takstnummer vil det ble angitt hva som er gjenstand for overskjønnet.

Etter at underskjønnet var blitt avhjemlet, ble det inngått avtale om å forskyve den nedre del av vegen noe østover for å spare etablerte villaeiendommer vest for vegen for inngrep. Etter avtalen skal endringen for de berørte jordbrukseiendommer på østsiden av vegen medtas i overskjønnet.

Hovedforhandling med befaring i anledning av overskjønnet ble holdt 15. og 16. april 1993. Rettsboken viser hvem som avgav forklaring og hva som ble dokumentert.

Overskjønnet benytter samme nummerering som i underskjønnet.

De alminnelige skjønnsforutsetninger er de samme som ved underskjønnet, og det henvises til underskjønnets premisser hvor disse er gjengitt. Det er ikke fremkommet innsigelser mot disse skjønnsforutsetninger, som blir å legge til grunn også for overskjønnet. I tillegg til de alminnelige skjønnsforutsetninger er det under skjønnsforhandlingene for så vel herredsretten som for lagmannsretten oppstilt spesielle skjønnsforutsetninger for de enkelte takstnumre. Disse gjengis under det enkelte takstnummer i sin endelige form.

Retten bygger sitt skjønn på skjønnsforutsetningene, på hva som ble iakttatt under befaringen, på det dokumenterte materialet og på partenes anførsler og prosedyre. For øvrig får lov av 6. april 1984 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (vederlagsloven) og de rettsregler som kan utledes av grunnloven krav om full erstatning i §105, anvendelse.

Overskjønnet dreier seg om avståelse av dyrket mark, udyrket mark, skoggrunn og av deler av eksisterende bolig- og fritidseiendommer. For de førstnevnte avståelser har underskjønnet fastsatt erstatningen etter bruksverdien, mens overskjønnet er begjært fordi eierne mener at salgsverdien basert på utnyttelse som tomtegrunn må legges til grunn. Da det som nevnt dreier seg om utvidelse av eksisterende veg, gjelder avståelsene i det alt vesentlige striper mot tidligere veggrunn.

Saksøkeren har for lagmannsretten i det vesentlige anført:

Hvor det dreier seg om avståelse av striper fra jordbrukseiendommene, må erstatningen baseres på arealenes bruksverdi i forbindelse med jordbruksvirksomheten. De angjeldende områder er regulert som landbruksområder, og det er intet som tyder på at tiden er løpt fra denne regulering slik at den vil bli endret.

For deler av skogarealene er situasjonen noe annerledes, idet det her pågår et arbeid med omregulering til næringsområde knyttet til ferieformål. Med den begrensede bruk reguleringsforslaget legger opp til og den tilpasningsmulighet og tidshorisont som er påregnelig, kan det likevel ikke foreligge noen salgsverdi som overstiger bruksverdien.

Avståelsen til busslomme fra takstnr. 17 skjer fra dyrket mark som er regulert til permanent parkeringsplass for bl.a. idrettsanleggene. Denne avståelse kan stille seg noe annerledes enn fra de øvrige jordbruksareal, men da en eventuell salgsverdi knyttet til en påregnelig utnyttelse til parkering i det vesentlige skyldes det offentliges investering i idrettsanleggene i løpet av de siste 10 år, fører vederlagsloven §5 siste ledd til at en må se bort fra den merverdi som skyldes disse anlegg.

Det bestrides at avtalen om forskyvningen av vegen gir grunnlag for vederlag etter tomteverdi.

Når det gjelder avståelsene fra bolig- og fritidseiendommene, må vederlaget fastsettes etter verdidifferanseprinsippet med vekt på den betydning det avståtte areal har for eiendommens omsetningsverdi.

Saksøkeren har lagt ned slik påstand:

Overskjønnet fremmes.

De saksøkte har for lagmannsretten i det vesentlige anført:

De avståelser som skal verdsettes, gjelder vegutvidelser som skal betjene OL-anleggene og som ikke har noen hensikt for oppsitterne langs vegen. Jordbrukseiendommene ligger i grensesonen mellom bymessig strøk og landbruksdrift. Det vil derfor oppstå sterkt press for å få områdene omregulert til tomteareal. Dette vil særlig være aktuelt for de eiendommer det her dreier seg om, fordi foretatt bebyggelse og anlegg har redusert deres egnethet som landbrukseiendom i betydelig grad. Vederlaget vil derfor måtte baseres på salgsverdi for tomteutnyttelse til boliger og serviceanlegg innen rimelig tid. Også for skogeiendommene må salgsverdien legges til grunn. Foreløpig vil det bli gitt reguleringsdekning for næringsutnyttelse til ferieformål, men det er naturlig å anta at også dette området vil utvikle seg til permanent boligutnyttelse.

Dette forsterkes når det gjelder de areal som angripes gjennom den avtalebaserte forskyvning av vegtrase'en.

Det godtas at verdidifferanseprinsippet legges til grunn for stripeavståelsene fra bolig- og fritidseiendommer. Det må særlig legges vekt på de utparselleringsmuligheter som går tapt ved avståelsene.

De saksøkte har lagt ned slik påstand:

1. Overskjønnet fremmes.

2. De saksøkte tilkjennes saksomkostninger.

Lagmannsrettens alminnelige bemerkninger:

Under behandlingen av overskjønnet var vegutvidelsen i det vesentlige fullført i kraft av forhåndstiltredelse av de eksproprierte arealer. Etter vederlagsloven §10 skal da verdien på overtagelsestidspunktet legges til grunn ved vederlagsfastsettelsen. Det er enighet om at dette tidspunkt settes til våren 1992.

Lagmannsretten har lagt følgende retningslinjer til grunn for vederlagsfastsettelsen:

1. Avståelse av jordbruksareal.

I den utstrekning de avståtte arealer ikke anses å ha noen påregnelig utnyttelse som byggetomt, som på overtagelsestidspunktet har nedfelt seg i arealets omsetningsverdi, baseres vederlaget for jord- og skogbruksarealene seg på bruksverdien ved den aktuelle utnyttelse. På denne bakgrunn finner lagmannsretten å kunne slutte seg til de vederlag som herredsretten kom frem til, nemlig kr 15,- pr. m2 for dyrket mark, kr 4,50 pr. m2 for udyrket mark og kr 1,30 pr. m2 for skoggrunn. Når det gjelder sistnevnte, må parantesen på 49 under post 4 i erstatningsfastsettelsen for takstnr. 30 bero på en feilskrift, idet denne åpenbart må høre under post 3.

2. Avståelse fra tomter.

Når det gjelder avståelse av del av bebygget tomt, er vederlaget basert på den verdidifferansebetraktning som har fått uttrykk i Sandefjordskjennelsen i Rt-1976-1507.

Erstatningen skal da fastsettes under ett for grunnavståelse og særulemper og settes til forskjellen mellom salgsverdien av den enkelte eiendom med det areal som er avstått, og verdien uten dette areal. Ved verdsettelsen av denne forskjell bygger lagmannsretten på den nytte som en vanlig kjøper av eiendommen realistisk vil regne med å ha av arealet, som grunnlag for den pris han vil betale for eiendommen, herunder også til utparsellering. Det vil her være aktuelt å fravike de alminnelige skjønnsforutsetningers angivelse om fastsettelse av grunnerstatning pr. arealenhet.

Også ved avståelse fra ubebygget tomt legges differanseprinsippet til grunn, idet det tas hensyn til de muligheter som foreligger for å tilpasse bebyggelse og uteareal til den nye situasjon så lenge utparselleringen fortsatt er på planleggingsstadiet. Det vil derfor være riktig også for ubebygde tomter å foreta differansiering av verdi etter hvor på tomten inngrepet skjer. Gir tomten adgang til oppførelse av et hensiktsmessig bolighus med et tilpasset uteareal, har ytterligere areal mindre betydning for tomtens pris. Det er først hvis tomten som følge av ekspropriasjonen mister muligheten for å etablere et uteareal av normal størrelse at det vil slå ut med noen tyngde, jf Rt-1992-1488.

3. Avståelse av mulig tomteareal.

For takstnr. 17, 30 og 91 er det gjort gjeldende at vederlaget må baseres på salgsverdi av utbyggingsområder.

Det dreier seg om landbruksareal i grenseområdet mellom by og land i en region med press på tomteareal, men hvor usikkerheten med hensyn til tiden etter OL 1994 ikke er ubetydelig. Arealene er regulert som landbruksområder, delvis som spesialområde til 1. mai 1995, da tilbakeføring til landbruk skal finne sted.

Etter vederlagsloven §5 skal verdiberegningen baseres på slik påregnelig utnyttelse som det er reelt grunnlag for etter forholdene på stedet. Utgangspunktet må være at gjeldende reguleringsplan må legges til grunn ved vurderingen av hva som er påregnelig utnyttelse, men at det kan sees bort fra planen dersom det er på det rene at tiden er løpt fra denne slik at den vil bli endret. På grunn av tidligere bebyggelse er den dyrkede mark, særlig for takstnr. 30, blitt så oppdelt og redusert at vedkommende eiendom er mindre egnet som gårdsbruk. Det er derfor meget som taler for at det innen en ikke for fjern fremtid vil kunne bli foretatt omregulering innen området. Lagmannsretten viser for øvrig på dette punkt til herredsrettens domsgrunner, som tiltres. Da grensen mot bymessig strøk i betydelig grad vil måtte baseres på et politisk skjønn, bl.a. ved valg av eventuelle utbyggingsområder, er det vanskelig å ha noen sikker oppfatning om utviklingen, bl.a. fordi det ikke er påvist elementer i selve planarbeidet som peker mot en bestemt utvikling. Da rettspraksis viser at det skal meget til for at erstatningsfastsettelsen kan bygge på en grunnutnyttelse som er i strid med den regulering som foreligger (jf Rt-1988-120), finner lagmannsretten etter dette at det ikke er grunnlag for å basere vederlaget for den dyrkede og udyrkede mark under takstnr. 17 og 30 på tomteutnyttelse.

For takstnr. 17 er det avstått 860 m2 dyrket mark til busslomme. Her er området regulert til permanent parkeringsplass bl.a. for å betjene idrettsanleggene i nærheten. Lagmannsretten finner at det dreier seg om et trafikkareal som må sies å være trukket inn i den foretatte utbygging i området for å tilfredsstille de særlige behov som utnyttelsen av bygningene måtte ha i inntektsbringende virksomhet. Lagmannsretten ser en parallell med regulering av parkeringsareal for å betjene et næringsområde. Med bygningenes karakter kan det ikke være avgjørende at det dreier seg om idrettsanlegg plassert på område regulert til friområde. Da trafikkområder ikke har noen isolert omsetningsverdi, ville grunneieren hatt krav på strøkspris etter "parkprinsippet" utviklet i Rt-1977-24 av det areal som uten vegutvidelsen ville blitt anvendt til parkeringsplassen. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for justering etter vederlagsloven §5 fjerde ledd, idet utbyggingen av idrettsanleggene ikke har påvirket strøkprisen.

Langs øvre del av den vegparsell som er gjenstand for skjønnet, er skogarealet foreslått regulert til næringsområder hvor det skal tillates herberger/ferieleiligheter av enkel standard og bevertningssteder i tilknytning til disse. Lagmannsretten anser det påregnelig at forslaget blir godkjent som reguleringsplan, og legger dette til grunn ved erstatningsfastsettelsen som en mulig utnyttelse av skogarealene.

For takstnr. 17 og 30 er det gjort gjeldende at ordningen med flytting av vegen gir et særskilt grunnlag for vederlag etter tomteverdi. Lagmannsretten finner ikke noen avtalerettslig dekning for dette i advokat Bryns brev av 7. april 1992 med partenes tiltredelser. Heller ikke det som vegvesenet sparer i vederlag til villaeierne ved omleggingen av vegen, gir grunnlag for særskilt beregning av vederlaget. Hva eksproprianten kan være villig til å betale for å slippe å ekspropriere fra villaeiendommene, er rettslig irrelevant for fastsettelsen av salgsverdien etter vederlagsloven §5, som henviser til hva vanlige kjøpere vil gi for eiendommen som verdsettelseskriterium.

Lagmannsretten går så over til å behandle de enkelte takstnumre som omfattes av overskjønnet. Under hvert enkelt takstnummer gjengis de kravspesifikasjoner som er meddelt på vegne av de saksøkte i medhold av skjønnsloven §22, annet ledd.

TAKSTNR. 17

Eiendom: Gnr. 49 bnr. 28 Eier: Olaug Hernes

Areal som avstås: Dyrket mark, busslomme OL-94 860 m2

Dyrket mark, pr. 640-880, h.s. 1880 m2

Udyrket mark, pr. 1280-1400, h.s. 445 m2

Dyrket mark, pr. 1230-1630, v.s. 870 m2

Dyrket mark, ny avkj. tnr. 34 80 m2

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det eksproprieres rett til ny avkjørsel v/profil 1240 for tnr. 34 som vist i reguleringsplanen.

2. Avkjørsel t.h. og t.v. v/profil 1285 bygges av vegvesenet som vist i reguleringsplanen.

Overskjønnet gjelder vederlag for grunnavståelse (underskjønnets post 1 og 2).

Saksøktes kravspesifikasjon: Erstatning for grunn etter tomteverdi.

Retten bemerker: Det vises til de generelle bemerkninger hvoretter grunnavståelsen blir å erstatte etter bruksverdien med unntak for avståelsen til busslomme, som erstattes etter strøkpris. Etter opplysningene i saken settes denne til kr 90 pr. m2.

Erstatning:

1. Grunnavståelse busslomme kr 90,- pr.m2

2. Grunnavståelse ellers a. dyrket mark kr 15,- pr.m2 b. udyrket mark kr 4,50 pr.m2

TAKSTNR. 30

Eiendom: Gnr. 48 bnr. 1, 3, 106 m.fl. Eier: Arve Skaarseth

Areal som avstås: Udyrket mark 300 m2

Dyrket mark, pr. 880-960, h.s. 720 m2

Udyrket mark, pr. 969-1110, h.s. 1210 m2

Udyrket mark, for gangsti 150 m2

Udyrket mark, pr. 1015-1060, v.s. 220 m2

Dyrket mark, pr. 1080-1120, v.s. 210 m2

Dyrket mark, avkj. v/født xx.xx.215 m2

Skoggrunn, pr. 2745-3360 770 m2

Tomtegrunn 48/36 (se tnr. 27) 90 m2

Tomtegrunn 48/57 (se tnr. 28) 40 m2

Tomtegrunn 48/37 (se tnr. 29) 290 m2

Tomtegrunn 48/39 (se tnr. 31) 260 m2

Tomtegrunn 48/16 (se tnr. 33) 190 m2

Tomtegrunn 48/11 (se tnr. 44) 90 m2

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det eksproprieres rett til ny adkomstveg for tnr. 27 og gnr. 48 bnr. 35 over tnr. 28 og 30 fra Kurudgutua som vist i reguleringsplan. Vegvesenet bygger adkomstvegen for tnr. 27.

2. Det eksproprieres rett til avkjørsel t.v. v/profil 1110, jf reguleringsplanen. Avkjørselen bygges av vegvesenet.

3. Det eksproprieres rett til adkomst for tnr. 31 t.h. v/profil 1105 samt gangsti som vist i reguleringsplanen. Adkomst og gangsti bygges av vegvesenet.

4. Pålsrudvegen stenges v/profil 3000, og nytt kryss anlegges v/profil 2910.

Overskjønnet gjelder vederlag for avståelse av all grunn som ikke er bortfestet (underskjønnets post 1, 2 og 4).

Saksøktes kravspesifikasjon: Erstatning for grunn etter tomteverdi.

Retten bemerker: Det vises til de generelle bemerkninger hvoretter grunnavståelsen blir å erstatte etter bruksverdien når det gjelder dyrket og udyrket mark langs Nordsetervegen.

Til adkomstveg etter punkt 1 i de spesielle skjønnsforutsetninger avståes 300 m2 av en mulig byggetomt på vel 1 daa som nå benyttes som stentipp. Bebyggelsesmuligheten er i behold etter avståelsen, men utearealet antas å måtte bli så vidt begrenset etter denne at det vil få en klar betydning for tomtens pris. Hensett til den påregnelige tid som vil gå før ny stentipp vil måtte anlegges i henhold til post 6 i underskjønnet, slik at arealet kan frigis for bebyggelse, fastsettes nåverdien av det avståtte areal til kr 100 pr. m2.

Avståelsen av skoggrunn gjelder 770 m2 i en lengde av vel 600 m langs tidligere veg. Arealet ligger innenfor et område som er under omregulering til næringsformål, jf de generelle bemerkninger. Salgspris til tomteformål anses derfor å overskride bruksverdien som skog. Hensett til beliggenhet, reguleringsmessig anvendelse, investeringskostnader og prisbestemmende tidspunkt for påregnelig utnyttelse av området til tomteformål, fastsettes strøkprisen pr. overtagelsestidspunktet til kr 10 pr. m2.

Erstatning:

1. Avståelse av grunn til ny adkomstveg etter pkt. 1 i de spesielle skjønnsforutsetninger kr 100,- pr.m2

2. Grunnavståelse langs Nordsetervegen a. dyrket mark kr 15,- pr.m2 b. udyrket mark kr 4,50 pr.m2 c. grunnavståelse fra profil 2745 til profil 3360 kr 10,- pr.m2

TAKSTNR. 32

Eiendom: Gnr. 49 bnr. 21 og 22 Eier: Eva og Tor Finn Denstad

Areal som avstås: Tomtegrunn 49/21 110 m2

Tomtegrunn 49/22 5 m2

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Vegvesenet tilbyr tilskudd til fasadetiltak med kr 5300,- ekskl. mva. i samsvar med vedlagte oversikt fra ing. Jacobsen.

Overskjønnet gjelder vederlag for avståelse av grunn (underskjønnet post 1).

Saksøktes kravspesifikasjon: Erstatningspost 1 verdiforringelse forhøyes vesentlig.

Retten bemerker: Det vises til de generelle bemerkninger hvoretter vederlaget fastsettes etter verdidifferanseprinsippet. Det dreier seg om avståelse av en smal stripe langs eksisterende veg fra en 4,9 daa stor villaeiendom. Avståelsen berører ikke boligens uteareal, men gjelder en buffersone med påstående trær som hindrer innsyn fra og mot offentlig veg. Lagmannsretten finner at en kjøper vil redusere prisen i forhold til kostnader og tid for anskaffelse av ny effektiv randvegetasjon og setter vederlaget til kr 30000. Retten finner ikke at avståelsen reduserer muligheten for utparsellering av byggetomt, idet det ikke ville bli gitt tillatelse til avkjørsel for ny bebyggelse med tidligere trafikkfarlige avkjørsel.

1. Erstatning verdiforringelse kr 30000,-

TAKSTNR. 36

Eiendom: Gnr. 49 bnr. 15 Eier: Bjarne Ranheim

Areal som avstås: Tomtegrunn 570 m2

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Vegvesenet tilbyr tilskudd til fasadetiltak med kr 1700.- ekskl. mva. i samsvar med vedlagte oversikt fra ing. Jacobsen.

Overskjønnet gjelder vederlag for avståelse av grunn (underskjønnet post 1).

Saksøktes kravspesifikasjon: Erstatningspost 1 verdiforringelse forhøyes vesentlig.

Retten bemerker: Det vises til de generelle bemerkninger hvoretter vederlaget fastsettes etter verdidifferanseprinsippet. Det dreier seg om avståelse av en stripe langs eksisterende veg i en bredde fra 14 til 10 meter fra en ca 6 daa stor villaeiendom. Avståelsen skjer fra en perifer del av en stor naturtomt i tilknytning til boligens uteareal. Lagmannsretten finner at en kjøper vil redusere prisen på grunn av avståelsen og behovet for ny randvegetasjon og setter vederlaget til kr 40000,-. Retten finner ikke at eventuell verdi knyttet til utparselleringsmulighetene reduseres, idet avståelsen ikke reduserer muligheten for en søndre tilpasset påregnelig byggetomt. En utskillelse av en nordre tomt ville ikke ha vært regningssvarende før avståelsen med den husplassering som fulgte av tidligere byggelinje.

Erstatning:

1. Erstatning verdiforringelse kr 40000,-

TAKSTNR. 37

Eiendom: Gnr. 49 bnr. 5 Eier: Arne Henning Bredesen

Areal som avstås: Tomtegrunn 400 m2

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Vegvesenet tilbyr tilskudd til fasadetiltak med kr 6400,- ekskl. mva. i samsvar med vedlagte oversikt fra ing. Jacobsen.

Overskjønnet gjelder vederlag for avståelse av grunn (underskjønnet post 1).

Saksøktes kravspesifikasjon:

1. Erstatning for grunn basert på tomteverdi.

2. Erstatning for verdiforringelse.

Retten bemerker: Det vises til de generelle bemerkninger hvoretter vederlaget fastsettes etter verdidifferanseprinsippet under ett for grunnavståelsen og ulempeerstatningen. Hensett til kravspesifikasjonen bemerkes at det dreier seg om avståelse av en stripe uten selvstendig salgspris langs eksisterende veg i en bredde fra 10 meter i syd til 0 i nord fra en 2,4 daa stor boligeiendom. Avståelsen skjer fra en perifer del av opparbeidet have med noe randvegetasjon og noen frukttrær og bærbusker. Lagmannsretten finner at en kjøper av eiendommen vil redusere prisen på grunn av avståelsen og behovet for anskaffelse av bærbusker, frukttrær og ny randvegetasjon, og setter vederlaget til kr 25000. Lagmannsretten finner ikke at påregnelige utparselleringsmuligheter påvirkes på en slik måte at salgsverdien for eiendommen reduseres hensett til den tilpasningsmulighet som foreligger.

Erstatning:

1. Erstatning verdiforringelse kr 25000,-

TAKSTNR. 68

Eiendom: Gnr. 43 bnr. 60 Eier: Gerd Trollmyr i uskiftet bo

Areal som avstås: Tomtegrunn 2250 m2

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Statens vegvesen setter opp flettverksgjerde - ca 1,10 meter høyt - langs ny eiendomsgrense mot vegen. Fremtidig vedlikehold, påhviler grunneieren.

Overskjønnet gjelder vederlag for avståelse av grunn (underskjønnet post 1).

Saksøktes kravspesifikasjon: Erstatning for verdiforringelse forhøyes vesentlig.

Retten bemerker: Det vises til de generelle bemerkninger hvoretter vederlaget fastsettes etter verdidifferanseprinsippet basert på den avståtte grunns betydning for fritidseiendommens salgsverdi. Det dreier seg om avståelse av en bred stripe langs eksisterende veg fra en ca 7 daa stor fritidseiendom, hvor grunnen disponeres i kraft av festekontrakt under takstnr. 61, som ikke er gjenstand for overskjønn. Avståelsen skjer fra en bratt del av tomten med svært begrenset bruksanvendelse, men som fungerte som buffersone med vegetasjon, en funksjon som ikke var ubetydelig for romvirkningen rundt et så stort hus som det her gjelder. Vegarbeidene har medført at arealet er utsprengt, og har etterlatt seg et stup ned mot den nye vegen.

Lagmannsretten finner at en vanlig kjøper av fritidseiendommen vil redusere prisen på grunn av avståelsen og setter vederlaget til kr 50000. Dette inkluderer fremtidig vedlikehold av det gjerde som skal oppsettes etter den spesielle skjønnsforutsetning, idet dette vedlikehold antas ikke å kunne pålegges grunneieren etter festekontrakten. Med den spesielle skjønnsforutsetning bortfaller post 2 i underskjønnet.

Erstatning:

1. Erstatning verdiforingelse kr 50000,-

TAKSTNR. 91

Eiendom: Gnr. 52 bnr. 1 Eier: Sidsel Kraugerud

Areal som avstås: Skoggrunn 2900 m2

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Driftsadkomst for bnr. 91 og 92 går via gml. Nordsetervegen og nybygd lokalveg fram til avkjørsel v/profil 3370.

Overskjønnet gjelder vederlag for grunnavståelse (underskjønnets post 1).

Saksøktes kravspesifikasjon: Erstatning for grunn etter tomteverdi.

Retten bemerker: Avståelsen gjelder 2900 m2 skoggrunn i en lengde av ca 180 m langs tidligere veg. Ca 80 m frem til profil 3440 ligger innenfor et område som er under omregulering til næringsområde, jf de generelle bemerkninger. Hensett til beliggenhet, reguleringsmessig anvendelse, investeringskostnader og prisbestemmende tidspunkt for påregnelig utnyttelse av området til tomteformål, fastsettes strøkprisen pr. overtagelsestidspunktet til kr 10 pr. m2. For den øvrige del fastsettes vederlaget etter bruksverdien for skog.

Erstatning:

1. Grunnavståelse fra eiendommens grense i vest til profil 3440 kr 10,- pr.m2

2. Grunnavståelse fra profil 3440 til eiendommens grense i øst kr 1,30 pr.m2

De saksøkte har påstått seg tilkjent saksomkostninger for overskjønnet. Da overskjønnet alene er begjært av de saksøkte, vil retten til saksomkostninger etter skjønnsloven §54 være avhengig av at vedkommende saksøkt har oppnådd en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet, jf skjønnsloven §54a. Bortsett fra takstnr. 36 og 37 er dette resultatet for alle de saksøkte. Ved vurderingen av om skjønnsloven §54a begrenser saksøkers plikt til å erstatte de saksøktes nødvendige utgifter i forbindelse med overskjønnet etter §54, må hver enkelt saksøkt vurderes isolert. Lagmannsretten finner imidlertid at det foreligger en slik sammenheng mellom takstnumrene at det ikke lett kan skilles ut registrerbart merarbeid fra prosessfullmektigens side for de nevnte takstnumre. Da det under enhver omstendighet dreier seg om begrenset merarbeid for takstnr. 36 og 37, finner lagmannsretten således at samtlige saksøkte bør tilkjennes saksomkostninger.

Advokat Erik Bryn har inngitt omkostningsoppgave som viser et samlet tilgodehavende på kr 47862,50, hvorav kr 40000 i salær. Oppgaven er forelagt advokat Thallaug, som ikke har hatt bemerkninger til denne. Retten legger oppgaven til grunn ved erstatningsfastsettelsen. Advokat Bryn har vært bistått av Arve Skaarseth som tillitsmann. Retten godtar at denne tilkjennes godtgjørelse med kr 1800, som foreslått. Retten finner videre at saksøkeren bør pålegges å dekke de lovbestemte utgifter ved overskjønnet i sin helhet.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. De saksøkte tilkjennes slike erstatninger som fremgår av det enkelte takstnummer.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Oppland å erstatte de saksøktes saksomkostninger med tilsammen 47862,50 - firtisyvtusenåttehundreogsekstito 50/100 - kroner til advokat Erik Bryn og 1800 - ettusenåttehundre - kroner til Arve Skaarseth med forfall innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn.

3. Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Oppland tilpliktes å dekke de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og sideutgiftene til skjønnsmenn.