LG-1992-403
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-01 |
| Publisert: | LG-1992-00403 |
| Stikkord: | Arbeidsrett, Brukspant |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 91-1276 A - Gulating lagmannsrett LG-1992-00403 A. Anket til Høyesterett: Lagmannsrettens dom stadfestes, se HR-1995-00017 A (se også Rt-1995-270). |
| Parter: | Ankende part: Christiania Bank og Kreditkasse (Prosessfullmektig: Advokat Baard Syrrist, Oslo). Ankemotparter: Gunnleiv Nygård og Geir Elling Nygård (Prosessfullmektig: Advokat Jakob Wahl, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Eivind Eftestøl, ekstraordinær lagdommer Johan Mevatne, herredsrettsdommer Rannveig Sjøvoll |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §176a, §176c, §176d, §176e, §176f, §176g, §176h, Arbeidsmiljøloven (1977) §60, §67, Tvistemålsloven (1915) §180, §1 |
Det ble avsagt slik dom:
Saken dreier seg i all korthet om følgende: De to ankemotparter arbeidet ved et lakseoppdrettsanlegg, Sotra Ørret, som var et personlig firma. Christiania Bank og Kreditkasse hadde gitt betydelige lån mot pant i anlegg med driftstilbehør. Ved kjennelse av Midhordland namsrett av 15. november 1990 fikk banken med hjemmel i tvangsfullbyrdelsesloven §176a, adgang til tvangsbruk. De to ankemotparter ble deretter oppsagt med den begrunnelse at banken ville sette inn sine egne folk istedet. Banken hevdet herunder at arbeidsmiljøloven §60 nr. 3 ikke gir arbeidstaker beskyttelse mot oppsigelse når et anlegg blir tatt til brukelig pant.
Den 07. februar 1992 avsa Bergen byrett dom med følgende domsslutning:
"1. Oppsigelsen av Gunleiv Nygård og Geir-Elling Nygård datert 29. november 1990 kjennes ugyldig.
2. Christiania Bank og Kreditkasse dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Gunleiv Nygård kr 173575,- - kroneretthundreogsyttitretusenfemhundreogsyttifem - og til Geir-Elling Nygård kr 173229,- - kroneretthundreogsyttitretusentohundreogtjueni -.
3. Innen samme frist betaler Christiania Bank og Kreditkasse til Gunleiv Nygård og Geir-Elling Nygård kr 26145,- - kronertjuesekstusenetthundreogførtifem 00/100 - til dekning av sakens omkostninger."
Når det gjelder sakens faktiske bakgrunn og partenes anførsler for byretten, henvises til byrettens dom.
Christiania Bank og Kreditkasse har i rett tid påanket byrettens dom til Gulating lagmannsrett på grunn av feil lovanvendelse.
Ankemotpart Geir-Elling Nygård avga en kort forklaring. Det ble ikke ført vitner, men foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Saken stiller seg noe annerledes for lagmannsretten enn for byretten idet den ankende part ikke vil påberope seg at det foreligger noen saklig begrunnelse for oppsigelsen og det vil heller ikke bli reist noen innvending mot kravenes størrelse dersom ankemotpartene får medhold. Det eneste spørsmål lagmannsretten skal ta standpunkt til er om §60 nr. 3 gir en arbeidstaker samme beskyttelse mot oppsigelse ved tvangsbruk slik som ved overdragelse.
Den ankende part har i det alt vesentlige anført: Her foreligger ingen overdragelse men kun en form for kreditorbeslag for på en bedre måte å sikre sine interesser. Banken hadde valget mellom tvangsauksjon eller tvangsbruk og fant at tvangsbruk var den beste løsningen. §60 nr. 3 gir arbeidstaker beskyttelse mot oppsigelse ved overdragelse av bedriften. Noen overdragelse foreligger ikke. For at det skal foreligge overdragelse må det også foreligge en avtale og det er det ikke i nærværende tilfelle. Man kan heller ikke foreta en utvidende fortolkning av §60 nr. 3 og hevde av tvangsbruk skal sidestilles med overdragelse. I stedet for å sammenligne tvangsbruk med overdragelse er det mer naturlig å sammenligne tvangsbruk med konkurs. Både ved konkurs og tvangsbruk foreligger det et beslag i debitors eiendeler. Det naturlige er derfor at §67 nr. 2 kan komme til anvendelse slik at arbeidstakeren får en rett til gjeninntakelse. Når dertil kommer at det i motivene til arbeidsmiljøloven §67 heter at tvangsakkord må likestilles med konkurs, så styrker dette ytterligere det som den ankende part har gitt uttrykk for.
Endelig anføres at tvangsbruk ikke kan påføre tvangsbrukeren noe arbeidsgiveransvar.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Christiania Bank og Kreditkasse frifinnes.
2. Christiania Bank og Kreditkasse tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. "
Ankemotparten har i det vesentlige anført: Byrettens dom er korrekt og må derfor bli å stadfeste. Det foreligger, ved tvangsbruk, en overdragelse av virksomheten slik at tvangsbruken alene ikke gir adgang til oppsigelse. Det henvises til arbeidsmiljøloven §60 nr. 3. Det gjøres også gjeldende at §60 nr. 3 ikke står helt på egne ben. Man må også ta i betraktning arbeidsmiljøloven §1 som angir målsettingen for loven, nemlig å trygge arbeidsplasser og å beskytte miljøet.
Ankemotparten henviser og til dom i Rt-1937-21. Her ble et skip drevet for kreditors regning og panthaveren ble dømt til å være solidarisk ansvarlig med rederiet for hyreutbetaling.
Endelig hevder ankemotparten at når arbeidstakere er beskyttet mot det hele, nemlig hel overdragelse, må de også være beskyttet mot det mindre som tvangsbruk innebærer.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom pkt. 1, 2 og 3 stadfestes.
2. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentligste tiltre dens begrunnelse. Saken fremstår for lagmannsretten i en noe mer forenklet form. Det eneste lagmannsretten skal ta standpunkt til er om §60 nr. 3 i arbeidsmiljøloven gir en arbeidstaker samme beskyttelse mot oppsigelse ved tvangsbruk som ved overdragelse.
Lagmannsretten ser det slik at tvangsbruk i seg selv ikke er noen overdragelse. Tvertimot så er eieren fortsatt eier av eiendommen med driftstilbehør. Det som skjer er at eieren frataes råderetten og panthaver driver anlegget for eiers regning og risiko. I tvangsfullbyrdelsesloven §176c, §176d, §176e, §176f, §176g og §176h anvises de plikter panthaveren har. Her nevnes bl.a. at assuranse og eiendomsskatt skal betales. Det er vel også nokså selvsagt at dersom man har bruk for arbeidstakere til driften så må disse få sin lønn.
I det øyeblikk panthaver overtar driften vil eieren ha både rettigheter og plikter som panthaver må sørge for blir vedlikeholdt. Blant pliktene må også være å ta vare på arbeidstakerne på samme måte som eieren var forpliktet til. Det ville være uholdbart om arbeidstakernes rettsvern skulle måtte vike for panthavers interesser.
For øvrig vil lagmannsretten peke på følgende:
I utgangspunktet ga panthaver klar beskjed om at de ønsket å fortsette driften, men med sine egne folk. Selve tvangsbruken indikerer også dette. Videre vil retten peke på at panthaver må ha full anledning til å oppsi ansatte, men da med en saklig begrunnelse. Man kunne begrunnet det med at arbeidstakerne ikke maktet sine arbeidsoppgaver eller at man skulle innskrenke driften. Det foreligger ikke i nærværende sak og er heller ikke påberopt for lagmannsretten.
Den ankende part hevder at det meste en arbeidstaker kan få av beskyttelse er retten til gjeninntakelse etter arbeidsmiljøloven §67 nr. 2. Dette er ikke lagmannsretten enig i. En konkurs forutsetter enten en nedleggelse av bedriften eller en nedbygging av bedriften. Så er ikke tilfelle i nærværende sak. Tvertimot har den ankende part i oppsigelsen sagt fra at driften skal fortsette. Dette ble da også gjort, men med andre folk og med samme antall personer. Når §67 nr. 2 gir en rett til gjeninntagelse må det være åpenbart at de må ha rett til å bli stående i stillingen så lenge det ikke blir foretatt noen redusering av arbeidsstokken.
Etter dette finner lagmannsretten at Bergen byretts dom blir å stadfeste.
Da anken ikke har ført frem, skal den ankende part etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 bære sakens omkostninger. Lagmannsretten finner ikke å kunne fravike hovedregelen.
Advokat Jacob Wahl har fremlagt omkostningsoppgave for lagmannsretten med kr 26295,- hvorav kr 4295,- er utlegg.
Da det ikke er fremkommet innsigelser mot oppgaven blir denne å legge til grunn.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens dom pkt. 1, 2 og 3 stadfestes.
2. Christiania Bank og Kreditkasse dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten med kr 26295,- - kronertjuesekstusentohundreognittifem - til Gunnleiv Nygård og Geir Elling Nygård.
Oppfyllelsesfrist er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.