LE-1993-966
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-01 |
| Publisert: | LE-1993-00966 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00966 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Vidar Helgheim) mot A (Forsvarer: Adv. Eystein Wiggen). |
| Forfatter: | Wilhelm Omsted Rettens formann Trond Christoffersen Arild Steudel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §228, §232, §60, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Tiltalte, A, bopel - - 35, - - Oslo, er født xx.xx.1965 i Pakistan, men er nå norsk statsborger. Han oppgir å være servitør, er gift og har ingen barn. Tiltalte opplyser å ha en skattbar inntekt på ca kr 180-200000 pr. år og å ha en formue bestående av en leilighet til en verdi av ca kr 500000,-. Han har ikke gjeld av betydning.
Tiltalte er tidligere domfelt en gang, ved Oslo byretts dom av 12. januar 1989, for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, jfr §232, straffeloven §228 første ledd og vegtrafikkloven §31, jfr §22 første ledd.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 25. januar 1994 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §192 første ledd, første straffalternativ for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang.
Grunnlag:
Natt til mandag 16. november 1992 i leilighet i - - 26, 2. etg., i Oslo, tvang han B til utuktig omgang ved å rette en kniv mot henne og/eller uttalte at nå skal jeg ha deg ellers dreper jeg deg e.l. og/eller tok kvelertak på henne, og/eller holdt henne med makt over munnen samtidig som han kommanderte henne til å masturbere ham og/eller stakk en eller flere fingre inn i hennes vagina.
Det er tatt forbehold om krav om erstatning/oppreisning.
Tiltalebeslutningen trer i stedet for tiltalebeslutning av 16. april 1993 om det samme forhold.
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt ett hovedspørsmål som er besvart med ja. Retten har lagt kjennelsen til grunn, og tiltalte blir således å dømme i overensstemmelse med tiltalen.
I forbindelse med straffutmålingen legger lagmannsretten følgende faktiske forhold til grunn:
Om kvelden søndag 15. november 1992 var tiltalte sammen med en del kolleger på restaurantbesøk i Oslo. Han drakk en del øl og vin, men ble ikke spesielt beruset. Ved 23-24-tiden kom han og kollegene til restaurant X. Ved et bord ved siden av satt fornærmede, B, som var kommet til restauranten sammen med to engelskmenn, som hun hadde truffet tidligere på kvelden. De forlot henne, slik at hun ble sittende igjen alene. Etter hvert oppsto det kontakt mellom henne og tiltalte. De kjente hverandre ikke fra tidligere. Tiltalte spanderte et glass øl på henne, og de danset litt sammen. Utpå natten forlot de restauranten sammen med en av tiltaltes kolleger og tok drosje til en leilighet i - - 26, som tilhørte en bekjent av tiltalte. Da de kom frem dit, var de alene, idet tiltaltes kollega hadde gått av drosjen litt tidligere. Det videre hendelsesforløp i leiligheten er noe uklart, men det er klart at tiltalte hadde slik utuktig omgang med fornærmede som omhandlet i tiltalebeslutningen, og at denne omgang var et resultat av at tiltalte truet henne, slik at hun fryktet for sitt liv og sin helse. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge til grunn at tiltalte truet henne med kniv. Etter fornærmedes egen forklaring klarte hun å komme seg fri fra ham, og det var i denne forbindelse at han la hånden over munnen hennes og grep henne om halsen, slik at hun fikk merker av det.
Fornærmede, som tidligere etter tiltaltes trussel hadde tatt av seg klærne, kledde deretter raskt på seg og løp ut av leiligheten og ned på gaten. Der fikk hun kontakt med en drosjesjåfør, som kjørte henne til politiet. Hun anmeldte forholdet, og ble etter å ha avgitt forklaring, av politiet bragt til legevakten.
Fornærmede har opplyst at hun har vært plaget av nervøse lidelser etter voldtekten, og at hun også har vært til behandling hos psykolog og lege i den forbindelse.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 10 måneder. I skjerpende retning har retten tatt hensyn til at tiltalte tidligere er straffedømt. Det bemerkes at Oslo byrett, i den nevnte dom, har uttalt at "tiltalte fremstår som en person som ikke kan styre sitt temperament, særlig når han er påvirket av alkohol". Lagmannsretten finner at den handling han nå har gjort seg skyldig i er et utslag av en tilsvarende manglende impulskontroll, selv om dette ikke har vært nærmere belyst i retten. I formildende retning har lagmannsretten tatt hensyn til at det straffbare forhold fant sted for mer enn ett år siden, uten at det kan bebreides tiltalte at det har tatt så vidt lang tid å få saken fremmet. For øvrig finner lagmannsretten ikke at det er noe å bemerke, verken i skjerpende eller formildende retning.
Lagmannsretten finner ikke at det er tilstrekkelig grunn til å gjøre noen del av straffen betinget. Det bemerkes i denne forbindelse at det av allmennpreventive grunner må reageres strengt mot forbrytelser av denne karakter.
Tiltalte har sittet 2 dager i varetekt og tilkommer fradrag for dette, jfr straffeloven §60 første ledd.
Fornærmede har fremmet krav om oppreisning for ikke-økonomisk skade. Statsadvokaten har for dette kravs vedkommende nedlagt slik påstand:
A dømmes til å betale oppreisning til B med kr 40000 - førtitusen 00/100.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.
Bistandsadvokaten har begrunnet erstatningspåstanden nærmere. Tiltalte har ved sin forsvarer uttalt seg om erstatningskravet.
Lagmannsretten, de juridiske dommere, bemerker:
Vilkårene for å tilkjenne fornærmede erstatning for ikkeøkonomisk skade er oppfylt, jfr skadeserstatningsloven §3-5 første ledd litra b. Lagmannsretten finner at hun bør tilkjennes slik erstatning. Ved fastsettelsen av beløpets størrelse skal det tas hensyn til hva som etter forholdene finnes rimelig å tilkjenne, og det må da foretas en samlet vurdering etter de prinsipper som er lagt til grunn ved Høyesteretts avgjørelse i Rt-1988-532. I nærværende sak finner retten at det ikke er dokumentert med noen særlig grad av sannsynlighet at den vold og de trusler fornærmede har vært utsatt for er spesielt alvorlige. Lagmannsretten finner også at det bør tas et visst hensyn til at fornærmede i utgangspunktet må antas å ha fulgt med tiltalte, som for henne var en fullstendig ukjent person, under omstendigheter som ikke kunne etterlate noen tvil om at tiltalte forestilte seg et seksuelt samvær med henne. I dette ligger ikke at fornærmede ikke har krav på beskyttelse av sin seksuelle integritet, men at oppreisningsbeløpet må settes en del lavere enn det beløp som det ellers bygges på ut fra den foran nevnte høyesterettsdom.
Oppreisningsbeløpet finnes passende å kunne settes til 20000 kroner. Et beløp i denne størrelsesorden kan ikke sees i noen vesentlig grad å vanskeliggjøre tiltaltes tilpasning etter soningen av dommen.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger. Lagmannsretten finner at tiltalte bør betale saksomkostninger til det offentlige, jfr straffeprosessloven §436 første ledd, jfr §437 tredje ledd. Beløpet settes til 5000 kroner.
Dommen er enstemmig. Oppreisningskravet er avgjort av de juridiske dommere alene.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, første straffalternativ til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder. I straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetektsarrest.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale oppreisning til B med 20000 - tyvetusen - kroner.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale 5000 - femtusen - kroner i saksomkostninger til det offentlige.