LB-1995-2211
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-20 |
| Publisert: | LB-1995-02211 |
| Stikkord: | Ankefrist |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 03619/1995 A/56 - Borgarting lagmannsrett LB-1995-02211 K. |
| Parter: | Kjærende part: Øystein Eckhoff AS (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar-Martin Kjenner). Kjæremotpart: 1. Hilde Heyerdahl 2. Tora Ulstrup (Prosessfullmektig: Advokat Øyvind Solberg v/adv.flm. Heidemarie Nordahl). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard. Lagdommer Hilde Wiesener Haga. Lagdommer Iver Huitfeldt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §296, Husleieloven (1939) §51, Husleieloven (1939), §180, §350, §35, Prisloven (1953) §59, Husleiereguleringsloven (1967) |
Hilde Heyerdahl og Tora Ulstrup leier hver sin leilighet i Parkvn. 62 c tilhørende Øystein Eckhoff AS. De har begge bedt sine leier kontrollert i medhold av husleiereguleringsloven kap. II, og Oslo Husleienemnd fastsatte høyeste lovlige leie tilbake til 1 september 1987 for Heyerdahl og 1 juni 1986 for Ulstrup. Utleier klaget vedtakene inn for Konkurransetilsynet, som forkastet klagene. Heyerdahl og Ulstrup tok så ut forliksklage mot Øystein Eckhoff AS med krav om tilbakebetaling av for mye erlagt leie, og Oslo Forliksråd avsa den 23 februar 1995 dom med slik domsslutning:
1. Øystein Echoff A/S betaler til Hilde Heyerdahl kr 140.369,- med tillegg av 15% rente fra 16. januar 92 - 31. desember 93 og deretter 12% rente p.a. fra 01. januar 94 til betaling skjer.
2. Øystein Echoff A/S betaler til Tora Ulstrup kr 167.754,- med tillegg av 15% rente fra 16. januar 92 - 31. desember 93 og deretter 12% rente p.a. fra 01. januar 94 til betaling skjer.
3. Øystein Echoff A/S betaler til Hilde Heyerdahl og Tora Ulstrup i saksomkostninger kr 4.285,-.
4. Betalingsfrist: 14 dager fra dommens forkynnelse.
Øystein Eckhoff AS påanket dommen etter tvistemålsloven §296 ved stevning av 11 mai 1995 til Oslo byrett, som på eget initiativ tok opp spørsmålet om ankefristens lengde, jf husleieloven §51. Etter at partene hadde uttalt seg om dette, avsa byretten den 27 juli 1995 kjennelse med slik slutning:
Saken avvises.
Advokat Gunnar Martin Kjenner har på vegne av Øystein Eckhoff AS rettidig påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, og kjæremotpartene har tatt til gjenmæle i tilsvar av 28 august 1995 fra advokat Øyvind Solberg v/adv.flm. Heidemarie Nordahl.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Oslo byretts avvisningskjennelse datert 27. juli 1995 i sak nr 95-03619 A/56 oppheves, slik at saken blir å fremme for Oslo byrett.
2. Øystein Eckhoff AS tilkjennes saksomkostninger.
Til støtte for dette er i det vesentlige anført:
Byretten har tatt feil når den har lagt til grunn en ankefrist på 14 dager, idet det er den alminnelige ankefrist på 2 måneder som her kommer til anvendelse. Byrettens henvisning til Rt-1954-638, Rt-1952-636 og Rt-1983-1452 gir etter den kjærende parts oppfatning ikke grunnlag for slik konklusjon. I Rt-1954-gjaldt saken motregning i husleie, og den falt således direkte inn under husleieloven av 1939. Rt-1983-gjaldt husleienedsettelse etter husleieloven §35 og prisloven §59, og Høyesterett uttalte da også at kravet klart var grunnet på husleieloven bestemmelser.
I nærværende sak er situasjonen en annen, da kravet nettopp ikke er basert på husleieloven bestemmelser, men på husleiereguleringsloven av 7 juli 1967. Husleieloven §51, første ledd uttaler at ankefristen på 14 dager gjelder. "Tvistemål om leieforhold etter denne lov", og det er ingen holdbare grunner til å tolke spesialbestemmelsen utvidende til også å gjelde tvistemål etter husleiereguleringsloven. Dertil kommer at anken her gjelder en dom i forliksrådet gjennom stevning etter tvistemålsloven §296. For slike "anker" er innbringelsesfristen særskilt fastsatt til 2 måneder, og spesialbestemmelsen i §296 må gå foran i kollisjon med husleieloven §51, første ledd.
Kjæremotpartene har nedlagt slik påstand:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes kjæremotparten.
Til støtte for dette anføres:
Kjæremotpartene mener byrettens kjennelse er riktig og slutter seg til dens begrunnelse.
Tilbakebetalingskravet har sitt utspring i leieforhold etter husleieloven og faller følgelig inn under husleieloven §51 med ankefrist 14 dager. I Rt-1952-636 uttalte Høyesterett uttrykkelig at formuleringen "tvistemål om leieforhold etter denne lov" også omfatter tvist om leien. Rt-1983-1425 støtter også denne forståelsen av husleieloven §51. Det avgjørende er således at tvisten springer ut fra et leieforhold, - ikke om det påberopes rettslige anførsler fra annen lovgivning. Det vises også til Arne Kobbes "Husleielovene" 238, til støtte for dette.
Kjæremotpartene bestrider at bestemmelsen i tvistemålsloven §296 om rettsmiddelbruk over forliksrådsdommer går foran husleieloven §51. Fristangivelsen i §296 er i samsvar med den alminnelige ankefrist i tvistemålsloven §350, og må tilsvarende stå tilbake hvis det i spesiallovgivningen er oppstilt andre frister.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og slutter seg til dens begrunnelse.
Etter husleieloven §51, første ledd er ankefristen 14 dager for tvistemål "som vedrører leieforhold etter denne lov". Bestemmelsen har i teori og praksis vært tolket slik at den omfatter alle krav som har utspring i leieforhold, herunder også spørsmål vedrørende husleie. Avgjørelsen i Rt-1983-1425 gjaldt riktignok husleienedsettelse i medhold av husleieloven §35, mens nedsettelsen i nærværende sak er foretatt etter lov om husleieregulering av 7 juli 1967. Men kjæremotpartens søksmål gjelder tilbakebetaling av for mye erlagt leie, og slike tilbakebetalingskrav anses under enhver omstendighet å falle inn under husleielovens regler. For så vidt gjelder bestemmelsen i husleieloven §51, første ledd om 14 dagers ankefrist.
Etter tvistemålsloven §296 kan dom avsagt av forliksrådet ankes til herreds- eller byretten gjennom innbringelse av stevning, idet saken da bringes inn og behandles etter reglene i tvistemålsloven kap. 22 og 23. Stevning må "være inngitt til retten innen to måneder etter forkynnelsen av forliksrådets dom". Betegnelsen anke kan her synes noe misvisende, slik at det kan være grunn til å reise spørsmålet om spesialbestemmelsen i husleieloven §51, første ledd nødvendigvis får anvendelse også ved en slik ankeform. Den kjærende part har imidlertid ikke kunnet underbygge sin anførsel nærmere, og lagmannsretten er enig med byretten i at det ikke er holdepunkt for å anta at tvistemålsloven §296 her skal ha forrang.
Bestemmelsen gir anvisning på ankeadgang også over forliksrådsdommer, og nedfellelse av 2-månedersfristen antas ikke å bety annet enn at vanlig ankefrist gjelder. Det er da naturlig at spesialregelen i husleieloven §51, første ledd går foran også i kollisjon med regelen om anke over forliksrådets dommer. Anken fra Øystein Eckhoff AS ble inngitt den 11 mai 1995 og således lenge etter at 14-dagers fristen var utløpt. Byrettens avvisningskjennelse blir derfor å stadfeste.
Kjæremålet har ikke ført frem, og den kjærende part tilpliktes å betale kjæremotpartene saksomkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180, første ledd. Advokat Nordahl har ikke inngitt omkostningsoppgave, og omkostningene settes skjønnsmessig til kr 1.500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Øystein Eckhoff AS til Hilde Heyerdahl og Tora Ulstrup tilsammen 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra denne kjennelses forkynnelse.