LB-1995-2359

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-07-04
Publisert:	LB-1995-02359
Stikkord:	Endring av eiendomsskattetakster
Sammendrag:
Saksgang:	Kongsberg byrett Nr. 00194 /94 A - Tinn og Heddal herredsrett Nr. 244/95 - Vardø herredsrett nr. 94-00305 A - Borgarting lagmannsrett LB-1995-02359 A, LB-1995-02360 A, LB-1995-03057 A, LB-1995-02952 A. Anket til Høyesterett, HR-1999-00007 B.
Parter:	Sak nr. 95-02359 A: Ankende part: Statnett SF (Prosessfullmektig: Advokat Jan Syversen). Motpart: Kongsberg kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Einar Bakko). Sak nr. 95-02360 A: Ankende part: Kongsberg kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Einar Bakko). Motpart: Statnett SF (Prosessfullmektig: Advokat Jan Syversen). Sak nr. 95-03057 A: Ankende part: Statnett SF (Prosessfullmektig: Advokat Jan Syversen). Motpart: Notodden kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Einar Bakko). Sak nr. 95-02952 A: Ankende part: Statnett SF (Prosessfullmektig: Advokat Jan Syversen). Motpart: Lebesby kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Caroline Lund).
Forfatter:	1. Lagdommer Johannes Smit, formann, 2. Lagdommer Jan Hein Eriksen, 3. Tilkalt dommer, herredsrettsdommer Sverre Nyhus
Lovhenvisninger:	Byskatteloven (1911) §4, §5, Skatteloven (1911) §36, §37, Domstolloven (1915) §38, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §6, §98, Eigedomsskattelova (1975) §33, §4, §8

Saken gjelder krav om endring av eiendomsskattetakster etter byskatteloven §4 og §5, jf lov om eiendomsskatt §33 annet ledd, for Statnett SFs linjenett i Kongsberg, Notodden og Lebesby kommuner. Takstene er bygget på substansverdier.

Statnett SF fremsatte i brev av 14 september 1993 til kommunene krav om endrede skattetakster basert på avkastningsverdiberegning. Kravet ble avvist av Kongsberg kommune 11 januar 1994, av Notodden kommune 21 desember 1993 og av overtakstnemnda i Lebesby kommune 29 november 1993.

Statnett SF anla sak mot kommunene ved Kongsberg byrett, Tinn og Heddal herredsrett og Vardø herredsrett med påstand om at vedtakene skulle oppheves og saken hjemvises til ny behandling i takstnemnda, hvor taksten skulle baseres på bokførte verdier.

Kongsberg byrett avsa dom 18 mai 1995 med slik domsslutning:

1. Kongsberg kommune v/eiendomsskattekontorets vedtak av 11.01.94 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i eiendomsskattenemnda.

2. Ny takst skal bygge på linjenettets tekniske verdi.

3. Saksomkostninger ilegges ikke, jf tvistemålsloven §174 første ledd.

Tinn og Heddal herredsrett avsa den 24 mars 1995 dom med slik domsslutning:

1. Notodden kommune frifinnes.

2. Statnett SF dømmes til å betale Notodden kommune saksomkostninger med kr 104540,- innen 14 dager.

Vardø herredsrett avsa dom 27 juni 1995 med slik domsslutning:

1. Uteblivelsesdom av 25. oktober oppheves.

2. Ny taksering av Statnett SFs kraftoverføringsanlegg i Lebesby kommune skal bygge på anleggets tekniske verdi.

3. Statnett SF dømmes til å erstatte Lebesby kommune saksomkostninger med kr 91000,-. Oppfyllelsesfristen settes til 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av dommen.

Det bemerkes at partene er enige om at vedtaket i Lebesby overtakstnemnd må oppheves, og at takstnemnda skal foreta takst hvor Statnett SF pretenderer at det foreligger endring etter byskatteloven §4 fjerde ledd.

Statnett SF har i rett tid påanket Kongsberg byretts dom til Borgarting lagmannsrett, Tinn og Heddal herredsretts dom til Agder lagmannsrett og Vardø herredsretts dom til Hålogaland lagmannsrett. Kongsberg kommune har erklært aksessorisk motanke. Statnett SF søkte videre om samtykke til å bringe ankesakene direkte inn for Høyesterett i medhold av tvistemålsloven §6 annet ledd, men dette ble nektet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutninger av 30 august 1995. Agder lagmannsrett og Hålogaland lagmannsrett har i medhold av domstolloven §38 overført ankesakene til Borgarting lagmannsrett, hvor de er forenet til felles behandling etter tvistemålsloven §98.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 3-6 juni 1997. Varaordfører i Lebesby kommune, Harald Larsen, ga partsforklaring, og det ble avhørt 8 vitner. Det ble foretatt dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Den ankende part, Statnett SF, gjør gjeldende at bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen i de påankede dommer er feil. Den ankende part gjør i hovedsak gjeldende de samme anførsler som i første instans.

Det var feil av eiendomsskattekontoret i Notodden kommune å avvise kravet om omtaksering av anleggene, idet det er eiendomsskattetakstnemnda som må ta standpunkt til om vilkårene for å endre taksten etter byskatteloven §4 fjerde ledd er oppfylt. Det vises til Kongsberg byretts dom hvor dette er lagt til grunn. Notodden kommunes vedtak om å avvise kravet om ny taksering av omføringsanleggene må oppheves og saken hjemvises til ny behandling i eiendomsskattetakstnemnda.

Etter opprettelsen av Statnett SF med utskillelse av overføringsanlegget fra Statkraft i 1992 og etableringen av et nytt tariffsystem er det ikke grunnlag for å basere eiendomsskattetaksten på teknisk substansverdi. Den korrekte måten å verdsette anleggene på, er å bruke avkastningsverdi. Det er for øvrig ingen motsetning mellom avkastnings- og substansverdi idet avkastningsverdimetoden er en måte å regne ut substansverdien på.

Da det ikke eksisterer noen omsetning av kraftanlegg som kan gi grunnlag for markedspris, vil en avkastningsverdimetode gi et riktigere uttrykk for prisen en kjøper er villig til å betale enn teknisk verdi, fordi det i praksis gjøres et sjablonmessige fradrag på 25% for slit og elde ved fastsettelsen av teknisk verdi. Anleggets inntjening vil være avgjørende, ikke gjenanskaffelsesverdien. Det dreier seg om fortsatt drift av anlegget og ikke etablering av en ny parallell linje.

Etter innføringen av NVEs tariffer kan overføringsanleggets markedsverdi beregnes mer nøyaktig enn tidligere. Da en kjøper ikke vil være villig til å betale mer for anlegget enn det kan forrente med gjeldende tariffer, vil avkastningsverdien gi det mest presise uttrykk for omsetningsverdien. Det vises til Rt-1991-98, særlig side 101 med henvisninger til Rt-1912-505, Rt-1974-332 og Rt-1987-129. Noen grunn til å forskjellsbehandle overførings- og kraftproduksjonsanlegg foreligger ikke.

Ved å bygge verdsettelsen på teknisk verdi, vil verdien for overføringsanlegg bli høyere enn for kraftverk. Dette vil medføre ulik eiendomsskattebelastning av netteiere i forhold til kraftprodusenter og medføre økonomiske vridninger som strider mot de realøkonomiske hensyn som ligger til grunn for etableringen av et fritt kraftmarked og utskillelsen av sentralnettet fra kraftproduksjonen.

Gjeldende tariffer er det nærmeste man kommer en naturlig avkastning av overføringsanleggene under frie markedsforhold. NVEs tariffer har karakter av konsesjonsvilkår med prisregulering og er relevant for valget av takseringsmetode. Da NVE har fastsatt en maksimalpris som i realiteten ikke overfører deler av sentralnettets verdi til andre enn netteier, ligger ankesakene annerledes an enn Rt-1994-333, hvor det i mangel av andre avkastningsparametre ble benyttet teknisk verdi som utgangspunkt for verdsettelsen.

Tariffene gjenspeiler reell belastning på nettet, jf Ot.prp.nr.43 (1989-1990) side 21. Forarbeidene gir ingen holdepunkter for at det skjer overføring av verdier fra netteier til bruker. Det var et uttalt formål med utskillelsen av Statnett SF at selskapet skal drives med sikte på normal avkastning på investert kapital som nettopp reflekterer anleggets objektive verdi. Netteierne er sikret en avkastning ut over kostnadene ved driften av anlegget og kapitalbindingen. En forrentning av investert kapital på 1% over statsobligasjonsrenten er ikke for lav hensett til forretningsmessig risiko ved drift av sentralnettet. Netteier er som følge av NVEs maksimaltariffer avskåret fra monopolfortjenester. Det er ingen motsetning mellom de samfunnsinteresser tariffene skal ivareta, og det forhold at netteier sikres en rimelig og naturlig avkastning på sine investeringer.

Tariffene gir det mest pålitelige grunnlag for å beregne anleggenes objektive avkastningsverdi. At renteelementet i tariffen reduseres i takt med avskrivningene samsvarer med praksis ved leie av store industriprosjekter. Praksis med basisverdier sikrer at også nedskrevne anlegg blir stående med verdier som er gjenstand for inflasjonsjustering.

Den samme endrede situasjon er grunnlag såvel for Statnett SFs krav om endring av takstene ved eiendomsskatteligningen som for ligningsmyndighetenes endring av verdiene ved formuesansettelsen, jf Ot.prp.nr.23 (1995-1996) Skattlegging av kraftforetak. Det gjøres gjeldende at eiendomsskattegrunnlaget ved utskrivning av eiendomsskatt for 1994 skal baseres på anleggenes verdi slik disse fremkommer etter en avkastningsverdimetode. Etter de beregninger Statnett SF har foretatt, vil dette tilnærmet gi bokført verdi. Som utgangspunkt må kommunene kunne benytte dette grunnlaget frem til tidspunkt for neste omtaksering. Statnett SF vil imidlertid kunne foreta nye beregninger for senere år basert på samme prinsipp, og kreve endring i grunnlaget dersom vilkåret i byskatteloven §4 fjerde ledd er oppfylt. Kravet innebærer ikke at eiendomsskatteloven §8 er satt ut av kraft. Selv om det ved utskrivningen av eiendomsskatt for 1994 blir samsvar mellom eiendomsskattetaksten og formuesverdsettelsen, vil det i etterfølgende år bli forskjeller inntil ny taksering foretas.

Den ankende part nedlegger slik påstand:

Ankesak 95-02359 A

1. Ved ny taksering av Statnett SFs overføringsanlegg i Kongsberg kommune legges til grunn anleggenes verdi beregnet etter en avkastningsverdimetode. Ved beregningen av avkastningen legges tariffer født xx.xx.94 til grunn med de begrensninger som følger av NVE's retningslinjer modifisert med de avskrivningssatser og basisverdier som har vært lagt til grunn ved fastsettelsen av tariffene.

2. Statnett SF tilkjennes saksomkostninger for by- og lagmannsrett.

Ankesak 95-02360 A

1. Punkt 1 i Kongsberg byretts dom av 18 mai 1995 stadfestes.

2. Statnett SF tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.

Ankesak 95-03057 A

1. Notodden kommunes vedtak om å avvise Statnett SFs krav om ny eiendomsskattetaksering oppheves og hjemvises til ny behandling i eiendomsskattenemnda.

2. Ved takseringen legges til grunn overføringsanleggenes verdi beregnet etter en avkastningsverdimetode. Ved beregningen av avkastningen legges tariffer født xx.xx.94 til grunn med de begrensninger som følger av NVE's retningslinjer modifisert med de avskrivningssatser og basisverdier som har vært lagt til grunn ved fastsettelsen av tariffene.

3. Statnett SF tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett.

Ankesak 95-02952 A

1. Ved ny taksering av Statnett SFs overføringsanlegg i Lebesby kommune legges til grunn anleggenes verdi beregnet etter en avkastningsverdimetode. Ved beregningen av avkastningen legges tariffer født xx.xx.94 til grunn med de begrensninger som følger av NVE's retningslinjer modifisert med de avskrivningssatser og basisverdier som har vært lagt til grunn ved fastsettelsen av tariffene.

2. Statnett SF tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmannsretten.

Ankemotpartene, Kongsberg, Notodden og Lebesby kommuner, gjør gjeldende at bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen i de påankede dommer er riktig bortsett fra

Kongsberg byretts avgjørelse av kompetansespørsmålet hvor det er erklært aksessorisk motanke. Ankemotpartene gjør i hovedsak gjeldende de samme anførsler som i første instans.

Prinsipalt anføres at en ren avkastningsverdimetode vil være i strid med byskatteloven §5 første ledd, slik bestemmelsen er fortolket av Høyesterett, jf Rt-1974-332, særlig side 336, Rt-1987-129, særlig side 132 og Rt-1994-333. Det er etter Høyesteretts praksis eiendommens objektive verdi (substansverdien) og ikke den aktuelle eiers interesse i eiendommen som skal legges til grunn. Her er det en klar forskjell mellom formuestaksering etter skatteloven §37 bokstav a og eiendomsskattetaksering. Taksering av overføringsanlegg basert på tekniske verdier bygger på fast og entydig praksis i mer enn 20 år, og en eventuell endring må foretas av lovgiver eller skattemyndigheter, ikke av domstolene.

Avkastningsverdimetoden innebærer i realiteten at eiendomsskattetaksten settes til linjenettets regnskapsmessig bokførte verdi, dvs et gjennomsnitt av inngående og utgående verdi. Det er ikke avgjørende om metoden betegnes som "bokført verdimetode" slik Statnett SF gjorde i første instans eller som "avkastningsverdimetode". I begge tilfeller vil de årlige lineære avskrivninger bli avgjørende for takstgrunnlaget. Overgang fra teknisk nyverdi til avkastningsverdi vil få uønskede virkninger. Eiendomsskatten blir en ustabil og uforutsigbar inntektskilde for kommunene, og urealisert verdistigning på eiendommen faller utenfor takstgrunnlaget, noe som vil stride mot de hensyn som er lagt til grunn i Ot.prp.nr.44 (1974-1975) side 6.

NVEs tariffer er konsesjonsvilkår som begrenser den avkastning netteieren kan beregne seg på kraftoverføring. Tariffene gjelder netteierens virksomhet som drives i tilknytning til linjenettet, og begrenser således ikke anleggets objektive verdi. I realiteten innebærer tariffene den samme begrensning i eierrådigheten som pålegg om maksimale kraftpriser når det gjelder produksjonsanlegg. Slike begrensninger i eierrådigheten skal ikke hensyntas etter byskatteloven §5 første ledd, idet objektiv avkastnings- eller omsetningsverdi må fastsettes uten hensyn til disse.

Tariffene gir heller ikke uttrykk for den pris netteierne vil kunne beregne seg for sine tjenester i et tenkt fritt marked. Den fastsatte avkastning er basert på den årlige regnskapsmessige verdi, noe som innebærer at den avkastningen netteieren kan beregne seg reduseres med anleggets verdi. Avkastningen på eldre anlegg vil således være lavere enn yngre, selv om anleggene har den samme overføringskapasitet. I et fritt marked ville prisingen av overføringstjenester være styrt ut fra andre forhold enn nettets alder. Avviket fra tenkt markedspris kommer særlig sterkt frem etter utløpet av anleggets avskrivningsperiode. Overføringstariffene vil da i utgangspunktet ikke kunne settes høyere enn netteierens driftsutgifter ved overføringsanlegg som ikke inngår i sentralnettet og som ikke eies av Statnett SF, ca 15% av sentralnettet.

På Statnett SFs anlegg er innført såkalt basiskapital, som i praksis reduserer de årlige avskrivningsbeløp, og som gir anlegget en bokført verdi også etter utløpet av avskrivningsperioden. Innføringen av basiskapital er indikasjon på at Statnett SF ikke anser tariffene som en tilfredsstillende måte å prise overføringstjenestene på. Statnett SF får som følge av basiskapitalen en høyere avkastning enn hva som synes forutsatt ved innføringen av tariffene. Basiskapitalen er fastsatt av Statnett SF, og det rettslige grunnlaget er uklart. Det strider mot forutsetningene for eiendomsskatteloven at en skattyter skal kunne påvirke skatten på denne måten. Det vises til at Skattedirektoratet i brev av 8 februar 1995 har stilt spørsmål om avkastningsprinsippet bør legges til grunn ved fastsettelsen av verdien på overføringsanlegg i forbindelse med formuesligningen når det innføres basisverdier for å påvirke tariffgrunnlaget.

Endringene i energimarkedet kan ikke begrunne overgang til en avkastningsverdimetode. Selv om fordelingen av kostnader mellom brukerne er endret, er tariffene fortsatt innrettet slik at de i hovedsak skal gi netteierne den samme avkastning som under Samkjøringen. Det vises til St.prp. nr 100 (1990-91) side 34-35 og NVEs retningslinjer for beregning av overføringstariffer side 6.

Subsidiært anføres at overgang til en avkastningsverdimetode ikke vil medføre vesentlig verdireduksjon i de foreliggende eiendomsskattetakster for Notodden og Lebesby kommuner, og at vilkårene for endring etter byskatteloven §4 fjerde ledd ikke er oppfylt.

Når det gjelder Kongsberg kommunes aksessoriske motanke, tilligger det eiendomsskattekontoret i kommunen å avgjøre hvorvidt vesentlighetskravet er oppfylt. I motanken anføres at det derfor er feil lovanvendelse når Kongsberg byrett har kommet til at kompetansen tilligger takstnemnda, og at eiendomskontorets vedtak må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil.

Hva gjelder Tinn og Heddal herredsretts saksomkostningsavgjørelse, er denne ikke riktig, idet Notodden kommune burde vært tilkjent fulle saksomkostninger.

Det nedlegges slik påstand:

Ankesak 95-02359 A og 95-02360 A

1. Prinsipalt: Kongsberg kommune frifinnes.

2. Subsidiært: Kongsberg byretts dom av 18 mai 1995 punkt 1 og 2 stadfestes.

3. Kongsberg kommune tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.

Ankesak 95-03057 A

1. Tinn og Heddal herredsretts dom av 24 mars 1995 punkt 1 stadfestes.

2. Notodden kommune tilkjennes fulle saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Ankesak 95-02952 A

1. Vardø herredsretts dom 27 juni 1995 stadfestes.

2. Lebesby kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.

Lagmannsretten er kommet til at Statnett SFs anker ikke kan føre frem.

Det dreier seg om krav om endring av prinsippene for taksering av Statnett SFs overføringsanlegg ved utskrivningen av eiendomsskatt for 1994. Kravet er fremsatt i medhold av byskatteloven §4 fjerde ledd. Bakgrunnen for kravet er opprettelsen av Statnett SF med utskillelse og overtakelse av overføringsnettet fra Statkraft i 1992 og fastsettelsen av et nytt tariffsystem.

Etter eiendomsskatteloven §8 første ledd skal ved utskrivning av eiendomsskatt ligningsverdien året før skatteåret legges til grunn. Det fremgår imidlertid av eiendomsskatteloven §33 at §8 ikke har trådt i kraft. Bakgrunnen for at bestemmelsen ikke ble satt i kraft fremgår av Ot.prp.nr.44 (1974-1975) side 16 hvor det heter:

"Av di likningstakstene skifter mellom og i dei einskilde kommunane, er departementet i samråd med skattedirektøren kommet til at dei takseringsreglane som er fastsatt fra før bør halde fram å gjelda til likningstakstene er samordna slik at dei høver betre som grunnlag for eigedomsskatten."

Finansdepartementet foreslår i Ot. prp. nr. 23 (1995-96) om skattlegging av kraftforetak en delvis ikrafttreden av eiendomsskatteloven §8, slik at bestemmelsen settes i kraft for kraftverkene. Eiendomsskattetakstene blir da lik ligningsverdiene fra året før eiendomsskatteåret. Stortingets finanskomite forutsetter i Innst O nr 62 (1995-96) at eiendomsskatteloven §8 settes i kraft for kraftverk. Dette gjelder imidlertid ikke overføringsanlegg. En slik delvis ikrafttreden av §8 for kraftverkene må skje ved kongelig resolusjon. Dette innebærer at det fremdeles er bestemmelsene i byskatteloven som gjelder ved fastsettelse av skattegrunnlaget for kraftforetak.

Etter byskatteloven §4 første ledd skal alminnelig taksering av eiendom foregå hvert 10. år med mindre bystyret bestemmer noe annet. Ved takseringen legges til grunn "det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhendes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg", jf byskatteloven §5 første ledd. Etter lovens ordlyd skal eiendomsskattetaksten svare til eiendommens omsetningsverdi.

Etter langvarig rettspraksis er eiendomsskatten i utpreget grad en objektskatt. Det er eiendommen med den foretatte utbygging som er skatteobjektet, ikke den aktuelle eiers økonomiske interesse i denne. Omsetningsverdien etter byskatteloven §5 er således ikke den pris nåværende eier kan oppnå på det aktuelle tidspunkt, men en tenkt pris som fremkommer når det ses bort fra særlige forhold knyttet til den enkelte eiers utnyttelse av eiendommen. Dette innebærer at man ved takseringen ser bort fra den verdiforringelse av eiendommen som skyldes hjemfallsplikt, langsiktig tyngende kontrakter og forpliktelse til å levere billig konsesjonskraft, jf Rt-1987-129 og Rt-1994-333.

Beregningen av salgsverdien ved taksering for inntekts- og formuesskatteforhold er annerledes, jf Rt-1974-332. Til forskjell fra eiendomsskattetaksering er det ved ansettelsen av formuesverdien (salgsverdien) for kraftverk etter skatteloven §37 bokstav a, jf §36 første ledd, tatt hensyn til en tidsubegrenset forpliktelse til å levere 50% av produksjonen til selvkost, jf Rt-1992-1263.

Det foreligger langvarig og fast rettspraksis for at forpliktelser som nevnt ovenfor ikke skal hensyntas ved eiendomsskattetaksering, selv om de vil være bindende for kjøperen av eiendommen. Forpliktelsene anses som bånd på eierrådigheten, men de reduserer ikke den faktiske verdi av eiendommen, jf NOU 1996:20, Ny lov om eiendomsskatt side 197.

Etter rettspraksis er det i utgangspunktet substansverdien som skal brukes ved verdsettelsen. Substansverdien for linjenett er også lagt til grunn i ligningspraksis gjennom mer enn 20 år. Substansverdi eller teknisk nyverdi utgjør kostnadene ved investering, korrigert for slit og elde, generell verdiendring m.v. Det er på det rene at substansverdi ligger til grunn for de eiendomsskattetakster ankesakene gjelder.

Beregning av lønnsomhet kan brukes som et hjelpemiddel for å komme frem til den objektive salgsverdi av en eiendom, jf Rt-1987-129. Dette gjelder ikke minst for kraftverk hvor vannfall og andre naturressurser medfører at anleggsomkostningene ofte vil gi et mangelfullt grunnlag for å anslå salgsverdien. Faktiske forhold av denne art kommer ikke inn når det gjelder kraftoverføringsanlegg.

Lagmannsretten kan ikke se at opprettelsen av Statnett SF og verdsettelsen av anleggene i forbindelse med overføringen til selskapet, i seg selv, kan medføre at man ved eiendomsskattetakseringen fraviker substansverdimetoden. Dette må i tilfelle anses som en lovgiveroppgave på samme måte som når det gjelder kraftverk, jf fremstillingen ovenfor.

Heller ikke overgangen fra statskraftpris til NVEs tariff for kraftoverføring kan tilsi endring av takseringsprinsipp. Som statskraftprisen tidligere, må tariffene anses som bånd på eierrådigheten uten at den faktiske verdi av eiendommen blir redusert. Forholdet kan som nevnt ikke tillegges betydning ved takseringen.

Lagmannsretten kan etter bevisførselen ikke se at tariffene for kraftoverføring svekker Statnett SFs lønnsomhet i en grad som medfører at substansverdimetoden virker urimelig. Det vises i den forbindelse til NVEs retningslinjer for beregning av overføringstariffer fra mars 1992 2, hvor det fremgår at tariffene skal fastsettes slik at de over tid dekker kostnadene ved administrasjon, drift/vedlikehold og gir nødvendig avkastning på investert kapital. Det vises videre til St.prp. nr. 100 (1990-91) side 33 og 42 hvor det forutsettes at Statnett SF bør ha en rimelig forrentning på investert kapital. Retten legger til grunn at selskapet også rent faktisk driver lønnsomt.

Kompetansespørsmålet gjelder Kongsberg og Notodden kommuner hvor de respektive eiendomskontorer har avslått Statnett SFs krav om ny taksering.

Takstnemndas oppgave fremgår av eiendomsskatteloven §4 første ledd tredje punktum hvor det heter at "Verdsettelsene skjer på kommunens bekostning ved dertil av bystyret særskilt oppnevnte takstmenn". Eiendomsskatteloven forutsetter at takstnemnden takserer etter oppdrag fra kommunens eiendomsskattekontor som utskriver skatten, jf lovens kapittel 5. Når kravet om ny taksering ikke var begrunnet med endring i eiendommens substansverdier, men med overgang til en avkastningsverdimetode, og eiendomskontoret mente at byskatteloven §5 ikke ga hjemmel for dette, kan det etter lagmannsrettens syn ikke anses som en saksbehandlingsfeil at kommunen unnlot å forelegge spørsmålet for sin takstnemnd før vedtaket ble fattet. Da Statnett SF ikke får medhold i kravet om at en avkastningsverdimetode skal legges til grunn, kan lagmannsretten for øvrig ikke se at det foreligger grunnlag for ny taksering.

Ankene fra Statnett SF har etter dette vært forgjeves.

Kongsberg kommune blir å frifinne, idet motanken (ankesak 95-02360 A) har ført frem. Statnett SF blir å tilplikte å erstatte Kongsberg kommune saksomkostninger for byretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd.

Tinn og Heddal herredsretts dom av 24 mars 1995 og Vardø herredsretts dom av 27 juni 1995 blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også slutter seg til herredsrettenes saksomkostningsavgjørelser. Det bemerkes at lagmannsretten ikke kan se at Notodden kommunes innsigelse mot herredsrettens fastsettelse av saksomkostningene kan føre frem.

Statnett SF blir videre å tilplikte å erstatte ankemotpartenes saksomkostninger for lagmannsretten i hovedankene etter tvistemålsloven §180 første ledd og i motanken etter §180 annet ledd jf §172 første ledd.

Det kan ikke ses å foreligge særlige omstendigheter som tilsier anvendelse av unntaksbestemmelsene i tvistemålsloven §172 annet ledd og §180 første ledd.

Advokat Einar Bakko har levert omkostningsoppgave for Kongsberg kommune i byrettssaken på kr 126900, hvorav salær kr 117000. For lagmannsretten utgjør omkostningene kr 176933, hvorav salær kr 147174. Av dette kan etter lagmannsrettens skjønn kr 20.000 henføres til motanken. Hertil kommer rettsgebyr kr 12125.

Advokat Bakko har videre levert omkostningsoppgave for Notodden kommune. For lagmannsretten utgjør omkostningene kr 146692, hvorav salær kr 126175. Advokat Caroline Lund har levert omkostningsoppgave for Lebesby kommune i ankesaken på kr 205287,50, hvorav salær kr 174000.

Det er ikke fremsatt innvendinger mot omkostningsoppgavene som legges til grunn for fastsettelsen.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Kongsberg kommune frifinnes.

2. I ankesak 95-02359 A betaler Statnett SF saksomkostninger for byretten og lagmannsretten med 283.833 - tohundreogåttitretusenåttehundreogtrettitre 00/100 - kroner til Kongsberg kommune.

3. I ankesak 95-02360 A betaler Statnett SF saksomkostninger for lagmannsretten med 32.125 - trettitotusenetthundreogtjuefem 00/100 - kroner til Kongsberg kommune.

4. a) Tinn og Heddal herredsretts dom av 24 mars 1995 stadfestes.

b) I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Statnett SF 146.692 - etthundreogførtisekstusensekshundreognittito 00/100 - kroner til Notodden kommune.

5. a) Vardø herredsretts dom av 27 juni 1995 stadfestes.

b) I sakskomkostninger for lagmannsretten betaler Statnett SF 205287.50 - tohundreogfemtusentohundreogåttisyv 50/100 - kroner til Lebesby kommune.

6. Oppfyllelsesfristen etter punkt 2, 3, 4 b) og 5b) er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.