LG-1999-147
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-07-26 |
| Publisert: | LG-1999-00147 |
| Stikkord: | Straffeprosess, Promillekjøring, Frifinnelse uten ankeforhandling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dalane herredsrett nr. 97-00169 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00147. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Harald L. Grønlien) mot A (Forsvarer: Advokat Rolf Undem). |
| Forfatter: | Lagdommer Sjøvoll. Lagdommer Jacobsen. Lagdommer Erstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §322, Straffeloven (1902) §44, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §33, §73 |
A, født xx.xx.1953, ble 28.april 1997 tiltalt for overtredelse av vegtrafikkloven §33 første til tredje ledd jf §22 første ledd på slikt grunnlag:
"Fredag 7. mars 1997 ca kl. 1830 i Egersund førte han personbil ** ***** til tross for at han var påvirket av alkohol (ikke edru)."
Dalane herredsrett avsa 17. oktober 1997 dom med slik slutning:
"1. A, født xx.xx.53, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd, jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 30 -tretti- dager.
2. A dømmes i tillegg til å betale en bot til statskassen stor kr 10000, -kronertitusen-, subsidiært fengsel i 15 -femten- dager.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom.
A anket 22. mars 1998 dommen, og opplyste blant annet at han hadde vært tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus da dommen ble forkynt for ham. Ved Gulating lagmannsretts kjennelse 26. august 1998 ble anket avvist.
A påkjærte lagmannsrettens kjennelse og ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 10. desember 1998 ble den opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil og under henvisning til at det - ut fra foreliggende opplysninger - kunne reises spørsmål om domfelte hadde strafferettslig skyldevne.
Sakens dokumenter ble returnert Gulating lagmannsrett, som ved beslutning 22. januar 1999 henviste anken til ankeforhandling.
Påtalemyndigheten anmodet etter dette spesialist i psykiatri, overlege Sigurd K. Asserson, om å foreta en prejudisiell vurdering av A, og særlig søke avklart siktedes psykiske status (strafferettslige tilregnelighet) på gjerningstidspunktet 7. mars 1997. Overlege Asserson avga 19. mars 1999 en psykiatrisk primærerklæring, med "vurdering", der han gir uttrykk for at det "dog (er) en sterk og rimelig tvil om A er sinnsyk nå og var sinnsyk på tiden for de påklagede handlinger. Denne primærerklærigen vil derfor, etter undertegnedes syn, gi grunnlag for en henleggelse av en straffesak". Videre fremgår at det må gjennomføres en fullstendig observasjon med rettsoppnevnt sakkyndig - et oppdrag overlege Asserson ellers var villig til å utføre.
Overlege Asserson døde kort tid etter at primærerklæringen var avgitt, og eventuell judisiell observasjon måtte derfor foretas av andre. Påtalemyndigheten ga imidlertid uttrykk for at den fremlagte erklæring i seg selv - og hensett til sakens karakter - kunne danne grunnlag for frifinnelsespåstand. Standpunktet er senere opprettholdt og Statsadvokatene i Rogaland har i brev 7. mai 1999 opplyst at primærerklæringen gir grunnlag for å frafalle forfølgningen mot A. På den bakgrunn ble lagmannsretten anmodet om å avsi frifinnelsesdom uten ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §322, tredje ledd, jfr. straffeprosessloven §73. Forsvarer ble bedt om å uttale seg til dette, og har i brev 8. juni 1999 gitt uttrykk for at hans klient ikke har noe imot at saken går over til skriftlig behandling, og at primærerklæringen ikke forelegges Den rettsmedisinske kommisjon. For øvrig gir forsvarer uttrykk for at han - for egen del - samtykker i denne fremgangsmåte.
A har også i særskilt brev til lagmannsretten datert 3. og 14 mai 1999 blandt annet gitt uttrykk for at han må frifiinnes.
Statsadvokatene i Rogaland har etter dette, i prosesskriv 11. juni 1999, også samtykket til at det avsies frifinnelsesdom uten muntlig ankeforhandling, og lagt ned slik påstand:
A, født xx.xx.53 frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første - tredje ledd, jfr. §22 første ledd.
Lagmannsretten finner det enstemmig klart at A må frifinnes. Selv om den fremlagte primærerklæring ikke vil være tilstrekkelig som grunnlag for en sikringssak, jfr. Rt-1983-1378, kan den godtas som grunnlag for en frifinnedom. Hensett til at det dreier seg om mindre alvorlig kriminalitet, må det antas at primærerklæringen ville medført at saken ville blitt henlagt i medhold av straffeloven §44. I dette tilfelle har opplysningene i primærerklæringen også ført til at påtalemyndigheten frafalt forfølgningen mot A. Lagmannsretten skal da, i medhold av straffeprosessloven §322 annet ledd avsi frifinnelsesdom uten ankeforhandling.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A frifinnes.