LB-1999-3440
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-12-14 |
| Publisert: | LB-1999-03440 |
| Stikkord: | Rettslig interesse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Indre Follo herredsrett Nr 98-445 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03440 K/04, LB-1999-03441 K/04. Påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse stadfestet, se HR-2000-00073. |
| Parter: | Kjærende part: Ivar Grong Nesset (Prosessfullmektig: Advokat Hans Stenberg-Nilsen). Kjæremotparter: (1) Forskningsparken i Ås AS (2) Atlis AS (Prosessfullmektiger: For nr. 1: Advokat Preben Aas For nr. 2: Advokat Einar Irgens) Sak nr. LB-1999-03441 K/04 Kjærende parter: (1) Forskningsparken i Ås AS (2) Atlis AS (Prosessfullmektiger: For nr. 1: Advokat Preben Aas For nr. 2: Advokat Einar Irgens). Kjæremotpart: Ivar Grong Nesset (Prosessfullmektig: Advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Sidsel B. Lindseth. Lagdommer Svein Dahl. Kst. Lagdommer Marius Moursund Gisvold |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §53, §54, §175, §176, §180, §181 |
Ivar Grong Nesset («Nesset») reiste ved stevning av 12.6.98 søksmål mot Forskningsparken i Ås AS («Forskningsparken»), og nedla slik påstand:
Prinsipalt: Forskningsparken i Ås AS pålegges å tiltransportere 3.195 aksjer i Aquametric AS til Ivar Grong Nesset mot betaling av kr. 319.500.
Subsidiært: Forskningsparken i Ås AS dømmes til å betale Ivar Grong Nesset erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 5 millioner.
I begge tilfeller: Forskningsparken i Ås AS dømmes til å betale saksomkostninger til Ivar Grong Nesset.
Forskningsparken påsto seg frifunnet i tilsvar av 24.8.98.
Ved stevning/prosesskriv av 22.1.99 ble Atlis AS («Atlis»), som i den opprinnelige stevning var prosessvarslet, trukket inn i saken som saksøkt, med tilsvarende påstand som over gjengitt for Forskningsparkens del. Den direkte foranledning var at Atlis hadde overtatt de aktuelle aksjer i Aquametric AS («Aquametric») fra Forskningsparken.
Atlis påsto saken avvist, subsidiært frifinnelse, i tilsvar av 22.2.99. Ved prosesskriv av 14.4.99 fremmet også Forskningsparken avvisningspåstand for sin del.
Ved prosesskriv av 31.5.99 erklærte Arne Brenna («Brenna») at han trådte inn i saken som saksøker ved siden av Nesset. De saksøkte (Forskningsparken og Atlis) bestred at det var hjemmel for slik inntreden, og Brenna har senere trukket seg som part i nærværende sak, idet han har reist separat sak mot de saksøkte i denne sak.
Saken har sin bakgrunn i at selskapet Aquametric ble stiftet i 1994 med bl.a. Nesset og Forskningsparken som aksjonærer. I 1996 ble aksjekapitalen i Aquametric forhøyet, og en avtale ble i denne forbindelse inngått mellom Forskningsparken og Nesset. Hovedsaken gjelder hvorvidt Nesset i denne forbindelse ervervet en rett til etter kapitalforhøyelsen å erverve 3.195 aksjer i Aquametric, og om Forskningsparken således fikk en motsvarende plikt til å overdra disse (eventuelt som en kombinasjon av aksjer og tegningsretter) til Nesset. Forskningsparken bestred denne plikt. De omtvistede aksjer/tegningsretter ble senere samme høst overdratt til Atlis.
Senere i saksbehandlingen kom det frem at Nesset den 12.8.96, etter den omtvistede avtaleinngåelse mellom Nesset og Forskningsparken, men før den aktuelle kapitalutvidelse i Aquametric og før saksanlegget, overdro sine rettigheter i forbindelse med avtalen med Forskningsparken til Brenna. «Erklæring» av 12.8.96 i denne forbindelse har slik ordlyd:
Undertegnede, Ivar Grong Nesset - fødselsnr. *.*.54, erklærer at de rettigheter jeg har i forbindelse med avtale omtalt i telefax av 06.08.96 til Forskningsparken i Ås AS, overføres uigjenkallelig til Arne Brenna.
Etter fremleggelsen av dokumentet er det opplyst at «Brenna skulle ha aksjene, men mulig gevinst (utbytte) skulle deles mellom Brenna og Nesset.»
Det var etter at erklæringen av 12.8.96 kom inn i saken at Forskningsparken og Atlis påsto saken avvist.
I forlengelsen av dette har Nesset, ved sin prosessfullmektig, først bekreftet at overdragelsen til Brenna ikke bare var avtalt, men at den også var gjennomført. I denne forbindelse har han bestridt avvisning med den begrunnelse at Nessets mulige vanhjemmelsansvar ovenfor Brenna danner tilstrekkelig grunnlag for fortsatt rettslig interesse. Dette er senere rettet til at det bare er foretatt en «delvis overdragelse», under henvisning til Nessets krav på halvdelen av en mulig gevinst (utbytte).
I saken er det videre fremkommet at Nessets personlige bo ble tatt under konkursbehandling 6.12.96, og at Nesset i forbindelse med bobehandlingen ikke oppga mulige rettigheter knyttet til de i denne sak omstridte aksjer som aktivum. Det ble senere inngått et forlik mellom boet på den ene side og Brenna/Nesset personlig på den annen side, hvorved boet oppgir alle interesser i de aksjene i Aquametric Nesset allerede eide og hadde egne tegningsretter til, og medvirker til utstedelse av aksjebrev til Brenna.
I prosesskriv av 5.8.99 har Nesset tilkjennegitt at hans krav i alle fall «vil bli opprettholdt som fastsettelsessøksmål» for det tilfelle at retten skulle komme til at Nesset ikke hadde rettslig interesse i et fullbyrdelsessøksmål. Noen subsidiær påstand ble verken da eller senere formulert i denne anledning.
Indre Follo herredsrett avsa den 5.10.99 kjennelse, med slik slutning (hva angår den delen av saken kjæremålet gjelder):
1. a) Saken avvises for så vidt angår saksøker nr. 1, Ivar Grong Nesset.
b) Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Saksomkostningsavgjørelsen er begrunnet i at avgjørelsen har budt på slik tvil at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, jf tvistemålsloven §175, første ledd i.f.
I kjæremål av 20.10.99 til Borgarting lagmannsrett ble kjennelsens pkt. 1 a) angrepet av Nesset, som har nedlagt slik påstand:
Sak nr. 98-0445 A/01 ved Indre Follo herredsrett fremmes.
Ivar Grong Nesset tilkjennes saksomkostninger vedr. kjæremålet.
Til støtte for dette er det i det vesentlige anført:
Overdragelsen av aksjonærrettighetene i Aquametric gjelder ikke Nessets rettigheter fullt ut, idet avtalen mellom Nesset og Brenna innebærer at Nesset skal ha 50% av den fortjeneste og den avkastning som de omstridte aksjene vil gi. Nesset er således medeier i de aksjonærinteresser som er overdratt til Brenna. For øvrig har Nesset en særskilt og sterk tilknytning til saksforholdet, som direkte deltager i det avtalekompleks som er utgangspunktet for nærværende sak. Det er vist til Schei: «Tvistemålsloven» s. 276 og Rt-1989-1140.
I separate kjæremålstilsvar av 19.11.99 har Atlis og Forskningsparken nedlagt likelydende påstander i avvisningsspørsmålet:
1. Indre Follo herredsretts kjennelse om avvisning stadfestes.
De har begge også nedlagt påstander om tilkjennelse av saksomkostninger for så vel herredsrett som lagmannsrett.
Til støtte for dette er i det vesentlige anført:
Det er fremlagt dokumentasjon på, og Nesset har flere ganger i hovedsaken presisert, at den påståtte opsjon til å erverve de omtvistede aksjer er overdratt fra ham til Brenna. Enhver rettighet Nesset måtte ha er således avledet fra Brennas mulige rettigheter. Slike avledede rettigheter er for øvrig ikke sannsynliggjort gjennom noe bevismiddel. Søksmål kan bare anlegges av den materielt berettigede mot den materielt forpliktede. Det er vist til Rt-1937-803 og Rt-1989-338.
I forhold til Atlis forligger ingen rettslig interesse i et fastsettelsessøksmål, siden Atlis ikke var part i avtalen med Nesset.
I kjæremål av 18.10.99 hhv 19.10.99 til Borgarting lagmannsrett ble kjennelsens pkt. 1 b) angrepet av Atlis hhv Forskningsparken. De har nedlagt slike påstander:
Atlis:
1. Indre Follo herredsrett kjennelse oppheves for så vidt gjelder pkt 1 b) om saksomkostninger
2. Ivar Grong Nesset pålegges å erstatte Atlis AS saksomkostninger for Borgarting lagmannsrett.
Forskningsparken:
1. Indre Follo herredsrett kjennelse pkt. 1b) om saksomkostninger oppheves.
2. Ivar Grong Nesset pålegges å erstatte Forskningsparken i Ås AS saksomkostninger for Borgarting lagmannsrett.
I kjæremålstilsvar av 10.11.99 har Nesset nedlagt slik påstand hva gjelder saksomkostningsavgjørelsen i herredsretten:
Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse stadfestes. Forskningsparken i Ås AS og Atlis AS tilpliktes å betale saksomkostninger vedrørende kjæremålet.
Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten i avvisningsspørsmålet.
De separate kjæremål over omkostningsavgjørelsen får ingen selvstendig betydning når Nesset har påkjært herredsrettens kjennelse i avvisningsspørsmålet, jf tvistemålsloven §181. Lagmannsretten kan ta stilling til saksomkostningsspørsmålet på fritt grunnlag.
Lagmannsretten har også for øvrig full kompetanse til å prøve den påkjærte beslutning.
Lagmannsretten er, til tross for at det ikke er formulert noen egen fastsettelsespåstand, kommet til at avvisningsspørsmålet må vurderes både i forhold til tvistemålsloven §53 og §54. I begge tilfelle blir det avgjørende imidlertid Nessets mangel på rettslig interesse i dom i hovedsaken.
Det er klart etter Nessets egne anførsler, at han ikke mener seg berettiget til å motta aksjer eller penger direkte fra verken Forskningsparken eller Atlis. Hans interesse knytter seg til eventuelt å motta penger fra Brenna, dersom Brenna mottar utbytte på de omtvistede aksjer eller får en gevinst ved senere salg av disse. At Nesset selv karakteriserer dette arrangement slik at det bare er foretatt en «delvis overdragelse» av hans rettigheter til Brenna er uten betydning. Et eventuelt vanhjemmelsansvar kan ikke danne grunnlag for fullbyrdelsessøksmål, da kravet ikke er forfalt. Det at Nessets interesse er hypotetisk og avledet tilsier et slikt eventuelt ansvar ikke skal kunne kreves avgjort separat og uavhengig av Brennas eventuelle krav mot Forskningsparken/Atlis. Nessets tilknytning til kravet er etter dette for avledet til at det foreligger aktiv søksmålskompetanse for Nesset, jf bl.a. Rt-1937-803 og Rt-1969-1032. Kravet om slik aktiv søksmålskompetanse følger av kravet om rettslig interesse i tvistemålsloven §54 for fastsettelsessøksmål, men gjelder også for fullbyrdelsessøksmål, jf bl.a. Rt-1955-1011.
Lagmannsretten konkluderer derfor med at herredsrettens kjennelse om avvisning stadfestes.
Nesset har forgjeves anvendt kjæremål, og skal erstatte Forskningsparken og Atlis omkostningene for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180, første ledd. Lagmannsretten finner ikke at det foreligger noen særlige omstendigheter som tilsier at Nesset bør fritas for denne plikt. Avgjørelsen fremstår ikke som tvilsom. Nesset pålegges derfor ogsåå erstatte Forskningsparken og Atlis omkostninger for herredsretten etter tvistemålsloven §180, annet ledd, jf §175, første ledd.
Forskningsparken har krevet dekket saksomkostninger med kr 92.000 for herredsretten. Atlis har krevet dekket saksomkostninger med kr 41.000 for herredsretten. Ingen av disse to parter har levert omkostningsoppgave eller tallfestet sitt omkostningskrav i anledning behandlingen for lagmannsretten.
Det sentrale dokument i forbindelse med avvisning av saken forelå ved prosesskriv av 9.10.98, altså før Atlis tilsvar. At Forskningsparken hadde omkostninger for herredsretten av den størrelsesorden som kreves fremstår som nødvendig og akseptabelt, all den stund Forskningsparkens saksforberedelse var kommet svært langt da dette dokument ble fremlagt av Nesset. Omkostninger på det nivå som kreves har imidlertid åpenbart ikke vært nødvendige for å få saken betryggende utført for Atlis, jf tvistemålsloven §176, da det for Atlis overhodet ikke var nødvendig å gå inn på sakens realitet i særlig grad før avvisningskravet var avgjort.
Forskningsparken tilkjennes således omkostninger overensstemmende med den fremlagte omkostningsoppgave med kr 92.000,- for herredsretten, samt med kr 2.000,- for lagmannsretten.
Atlis tilkjennes omkostninger med kr 10.000,- for herredsretten og kr 2.000,- for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Indre Follo Herredsretts kjennelse om avvisning stadfestes.
2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Ivar Grong Nesset til Forskningsparken i Ås AS kr 94.000,- -nittifiretusenkroner- og til Atis AS kr 12.000,- -tolvtusenkroner-, med oppfyllelsesfrist 2-to-uker etter forkynnelse av denne kjennelse.