LB-2000-2223 RG-2001-1022
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom og kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-01 |
| Publisert: | LB-2000-02223 RG-2001-1022 (143-2001) |
| Stikkord: | Voldtekt |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-00514 M/11 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02223 M/01. Anket til Høyesterett, anken tillates ikke fremmet; HR-2001-00582. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Pål S. Berg) mot A (Forsvarer: Advokat Harald Stabell). |
| Forfatter: | Lagdommer Agnes Nygaard Haug, formann. Ekstraordinær lagdommer Nils Bølset. Sorenskriver Einar Thomesen. 4 lagrettemedlemmer/meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Domstolloven (1915) §15, §200 |
Tiltalte A er født *.*. 1941 og har adresse Y Oslo. Han er utdannet ingeniør, men har arbeidet i 14 år som drosjesjåfør. Han er nå arbeidsledig og mottar trygd med ca kr 150.000 - 160.000 brutto pr år, ingen formue. A er gift og har 2 barn på 17 og 19 år som bor hjemme.
Ved tiltalebeslutning av 14. januar 2000 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter, rettet av møtende aktor, er A satt under tiltale til fellelse etter:
Straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ,
for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Søndag 4. juli 1999 ca kl. 03.20, i sin drosjebil som stod parkert i skolegården på X i Z i Oslo, la han seg over B, født *.*. 1974, som satt i fremre passasjersete, mens han holdt henne fast. Han førte deretter sin erigerte penis inn i hennes skjede og gjorde samleiebevegelser, til tross for at B gjentatte ganger uttalte «nei, nei» eller lignende, samtidig som hun forsøkte å dytte ham vekk.
Påstand om erstatning og/eller oppreisning forbeholdes nedlagt.
Oslo byrett avsa 9. juni 2000 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*..41, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 2 -to- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag kommer 17 -sytten- dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale til B, født *.*. 1974, 1.920 -ettusennihundreogtyve- kroner i erstatning for påførte utgifter og 75.000 -syttifemtusen- kroner i erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning).
Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger til det offentlige ilegges ikke.
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 20. juli 2000.
Ankeforhandling ble avholdt i dagene 26. februar til 1. mars 2001 i Oslo tinghus. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Fornærmede var representert ved sin bistandsadvokat. Det ble avhørt 19 vitner, hvorav 2 pr. telefon. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten ble forelagt ett hovedspørsmål. Dette ble besvart med «ja». Lagmannsretten legger kjennelsen til grunn, og tiltalte blir å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ.
Aktor nedla slik påstand:
1. A, født *.*. 1941, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, til en straff av fengsel i 3 -tre- år.
Til fradrag i straffen går 17 -sytten- dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning med kr 3.370,- -kronertretusentrehundreogsytti- og oppreisning etter rettens skjønn til B.
Forsvareren nedla slik påstand:
A behandles på mildest mulig måte.
Etter bevisførselen i saken og lagrettens kjennelse legger lagmannsretten følgende faktum til grunn:
A kjørte sommeren 1999 drosje i Oslo. Natt til søndag 4. juli ca kl. 0300 tok han opp fornærmede B som passasjer i Oslo sentrum. Hun hadde vært «på byen» denne lørdagskvelden, og hadde i løpet av kvelden drukket en del alkohol. Hun har selv forklart at hun følte seg beruset, men ikke overstadig beruset. Hun satte seg inn i passasjersetet foran i drosjen, og ba om å bli kjørt til sitt hjem i Z. På veien dit begynte A å beføle henne på låret, og han fortsatte med det til tross for at hun ga klart uttrykk for at hun ikke ønsket det. Da de kom frem til hennes bopel, saktnet A farten, men stoppet ikke. Til tross for at B gjorde oppmerksom på at hun ønsket å komme ut av bilen, fortsatte han over nærmeste gatekryss, inn i Æ der han svingte til høyre inn i den mørke skolegården ved X. Der stoppet han bilen og bøyde seg over henne mens han holdt henne nede med den ene hånden. Hun hørte et tydelig «klikk», som hun oppfattet som at dørene ble låst innenfra. Hun forsøkte å skrike, men sier selv at hun følte seg som en fange og fullstendig maktesløs. A skrudde ned forseteryggen, slik at hun ble liggende bakover, åpnet buksen, stakk sin erigerte penis inn i henne og gjennomførte et samleie. Det er ved senere undersøkelser konstatert sæd fra A inne i hennes skjede, hvilket synes å indikere at han gjennomførte samleiet til sædutløsning. Fornærmede B er en kvinne som da var 25 år. Hun er ca 1,60 høy, og veiet den gang ca 55 kg. A på sin side var 57 år, 1,80 høy, og veide 86 kg. A var henne fysisk langt overlegen, og hadde ingen vanskeligheter med å gjennomføre sitt forsett.
Voldtekten ble avsluttet med at A trakk seg ut av henne, og hun klarte da å komme ut av bilen. Hun ba om en kvittering for å kunne finne tilbake til overgriperen, og fikk for så vidt utlevert en kvittering, men den gjaldt en annen passasjer tidligere på aftenen. B memorerte nummeret på taket av drosjen, A-1225, og ringte til politiet umiddelbart etter at hun kom til sin leilighet, som bare lå ca 100 meter fra åstedet. Det ble reagert raskt fra politiets side, og A ble pågrepet mindre enn en halvtime etter at voldtekten hadde funnet sted.
A har gjennom hele saken bestemt benektet at han har gjort seg skyldig i voldtekt. Han har anført at det kun dreide seg om et frivillig samleie, og han har i den sammenheng så sent som under ankeforhandlingen i lagmannsrett fremkommet med sterkt nedvurderende og krenkende karakteristikker av B.
Under ankeforhandlingen i lagmannsrett ble ført som vitner tre yngre kvinner som alle hadde følt seg forulempet av A i forbindelse med at de hadde vært passasjerer i hans drosje. Det ene av disse vitnene hadde anmeldt A i 1992 for noe som lå meget nær forsøk på voldtekt. Denne saken var blitt henlagt av politiet etter bevisets stilling. De to andre kvinnelige vitnene fortalte om opplevelser de hadde hatt i drosje med A som sjåfør i tiden umiddelbart forut for voldtekten i nærværende sak. Det dreiet seg riktignok ikke om voldtekt eller forsøk på voldtekt, men om en opptreden og en språkbruk som begge de to, uavhengig av hverandre, hadde funnet meget ubehagelig. De to siste vitnene hadde meldt seg for politiet etter at voldtekten i nærværende sak ble omtalt i mediene. Begge hadde følt seg helt sikre på at de hadde vært utsatt for den samme sjåfør som den som da var blitt pågrepet mistenkt for voldtekt. I begge tilfelle kunne denne mistanken bekreftes. Da A under ankeforhandlingen forklarte seg om disse andre tre sakene, gjorde han også det på en sterkt krenkende måte, og uten å beklage sin handlemåte.
Ved utmålingen av straffen tar lagmannsretten utgangspunkt i at det dreier seg om en typisk overfallsvoldtekt, uten noen som helst foranledning fra fornærmede Bs side. Det kan være noe usikkert hvor meget direkte vold som ble anvendt. Etter lagmannsrettens mening er dette av mindre betydning, fordi B var helt forsvarsløs i situasjonen. Hun har selv forklart at hun følte seg fullstendig maktesløs, og det er vel kjent at voldtektsofre kan få en slik følelse. Hun har åpenbart forsøkt å rope for å få ham til å stanse. Vitnet C har forklart at han noe over kl. 0300 om natten befant seg på den andre siden av Æ, og at han hørte en kvinne skrike «nei, nei, gjør det ikke» med redsel i stemmen. Skriket kom nettopp fra området omkring skolegården på motsatt side av gaten. Retten har i skjerpende retning lagt betydelig vekt på at overgrepet skjedde av en drosjesjåfør i tjeneste. Det er fullstendig uakseptabelt om kvinner skal frykte for sin sikkerhet i forbindelse med en vanlig drosjetransport. Av generalpreventive grunner er det nødvendig å markere dette med en streng reaksjon. I skjerpende retning er det også lagt vekt på den likegyldighet og de holdninger overfor kvinner som A har lagt for dagen gjennom sine forklaringer under etterforskningen og ved de utsagn han har kommet med senest under ankeforhandlingen i lagmannsrett. Det er åpenbart at dette har lagt sten til byrden for fornærmede B. Også på annen måte har de psykiske skadevirkningene for fornærmede vært meget alvorlige. Hun har slitt med angst, konsentrasjonsproblemer, selvbebreidelse og selvmordstanker. Hun har gått og går til behandling hos psykiater/psykolog, og det foreligger uttalelse om at hun fortsatt kommer til å trenge behandling, kanskje i lengre tid fremover. Det er på det rene at hun forut for overgrepet var en selvstendig, glad og utadvendt ung kvinne, som fungerte godt sosialt og som hadde en ansvarsfull stilling. Nå føler hun seg redd selv i sitt eget hjem, og hun har i alle fall foreløpig måttet gi opp sitt tidligere arbeide.
Etter en samlet vurdering finner retten at straffen bør settes til fengsel i tre år slik som påstått av aktor. Det vises til flere av de senere års høyesterettsavgjørelser i voldtektssaker, blant annet Rt-1994-1582, Rt-1999-363 og Rt-1999-919. Til fradrag i straffen kommer 17 dager for utholdt varetektsarrest.
Det er nedlagt påstand om erstatning og oppreisning til fornærmede B, og denne del av saken er prosedert av den oppnevnte bistandsadvokat Vegard Aaløkken. Under behandlingen av denne del av saken har bare de juridiske dommere deltatt.
Erstatningskravet på kr 3.370 gjelder økonomisk tap, legeutgifter, erstatning for klær og utgifter til antidepressiva. Forsvareren har på As vegne ikke hatt noe å bemerke til dette beløpet, og A dømmes til å betale erstatning med kr 3.370.
Oppreisningskravet begrunnes med den massive krenkelsen hun ble utsatt for ved voldtekten, og de følgene dette har fått for hennes livsutfoldelse. Lagmannsretten viser for så vidt til fremstillingen ovenfor når det gjelder de virkninger voldtekten har hatt for B, og de følger voldtekten fortsatt kan få for henne i tiden fremover. Det er på det rene at det kan komme til å ta lang tid før B kommer over de umiddelbare skadevirkningene, og det kan være fare for at ettervirkningene vil kunne strekke seg meget langt frem i tid. I forbindelse med oppreisningskravet legger lagmannsretten også vekt på den grove krenkelse som B er blitt utsatt for etter overgrepet ved As nedvurderende og krenkende opptreden, overfor henne spesielt og overfor kvinner generelt. Ved avgjørelsen av oppreisningsbeløpet har lagmannsretten sett hen til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1996-864 samt til lagmannsrettens avgjørelse i den sak som er referert i Rt-1999-919. Oppreisningsbeløpet settes til kr 100.000.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig. Det nevnes for ordens skyld at den ene av de fire uttrukne lagrettemedlemmer, - - (navn), var syk torsdag 1. mars 2001, og at retten da traff beslutning om at saken skulle fortsette bare med de øvrige tre uttrukne lagrettemedlemmer, jf. domstolloven §15.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1941, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 3 -tre- år. Til fradrag kommer 17 -sytten- dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale til B, født *.*. 1974, kr 3.370 -tretusentrehundreogsytti- kroner i erstatning for økonomisk tap og kr 100.000 -hundretusen- kroner i erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning). Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger til det offentlige ilegges ikke.