HR-1999-34-B - Rt-1999-919
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-18 |
| Publisert: | HR-1999-00034-B - Rt-1999-919 (214-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Voldtekt, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling i sak om voldtekt. |
| Saksgang: | Vesterålen herredsrett 25.06.1998 - Hålogaland lagmannsrett LH-1998-675 M - Høyesterett HR-1999-00034B, snr. 18/1999 |
| Parter: | [A-mann] (advokat Ole Jakob Bae) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Jenny Pedersen) |
| Forfatter: | Oftedal Broch, Aarbakke, Gussgard, Tjomsland, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §213, §60 |
Dommer Oftedal Broch: Vesterålen herredsrett avsa 25. juni 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213 til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.
Til fradrag går 30 - tretti - dager for utholdt varetektsarrest, jfr. straffeloven §60.
2. A, født xx.xx.1968, dømmes til å erstatte B, 9000 Tromsø, kr 70.000 - kroner syttitusen - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. A, født xx.xx.1968, tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 15.000 - kroner femtentusen -."
Domfelte påanket herredsrettens dom til Hålogaland lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Lagmannsretten avsa 8. februar 1999 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jfr. §213 til fengsel i 4 - fire - år.
Til fradrag i straffen går 30 - tretti - dager for utholdt varetektsarrest, jfr. straffeloven §60.
2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 100.000 - etthundretusenkroner - innen 2 - to - uker fra idag.
Side:920
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra idag å betale saksomkostninger til det offentlige for herredsretten og lagmannsretten med kr 10.000 - titusenkroner."
Lagmannsrettens dom er avsagt under dissens idet rettens formann stemte for en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder.
Domfelte har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av de tidligere dommer.
Domfelte er funnet skyldig i ett tilfelle av voldtekt ved at han presset sin penis inn i fornærmedes munn. Dette likestilles med samleie, jf. straffeloven §213. Overgrepet fant sted i en stille og lite opplyst gate på X natt til søndag 9. februar 1997. Fornærmede var da 18 år. Lagmannsretten karakteriserer handlingen som en ren overfallsvoldtekt. Fornærmede og domfelte var fullstendig ukjente for hverandre. Lagmannsretten gir følgende beskrivelse:
"Fornærmede, 168 cm høy og 73 kg, var fullstendig forsvarløs mot tiltalte, 187 cm høy og 110 kg tung. Begge var tilnærmet edru. Overfallet var brutalt, med lugging i håret, slag i ansiktet og hodet, med blødning i munnen og hevelser i hodebunnen til følge, samt strupetak med kvelningsfornemmelser. Den seksuelle udåd var særdeles krenkende, ydmykende og kvalmende for fornærmede, med sædavgang i hennes munn. Overgrepet pågikk over et betydelig tidsrom; fornærmede har selv anslått det til 20 minutter. Retten legger til grunn at varigheten iallfall kan dreie seg om halvparten av fornærmedes anslag."
Om etterfølgende psykiske skadevirkninger viser lagmannsretten til herredsretten som uttaler:
"Hun er blitt engstelig for å ferdes alene ute i mørket, hun har hatt betydelige søvnproblemer og hun har hatt et meget varierende humør etter hendelsen. Hun har hatt mareritt gjentatte ganger og har i lange nattetimer sittet oppe med venninner for å få ut det hun bærer på etter episoden. Hun gråter mye fra tid til annen og jobbsituasjonen er blitt vanskelig. Fornærmede er frisørlærling og meget glad i det yrket hun har valgt. Imidlertid føler hun ofte sterk ulyst mot å gå på jobben og hun har problemer i forhold til sine kunder hva gjelder personlig kontakt."
Vi står overfor en voldtekt med flere klart straffskjerpende momenter. Det dreier seg om et brutalt overfall begått i en øde gate om natten av en for fornærmede helt ukjent person, og under utøvelse av ikke ubetydelig vold. Fornærmedes ytre skader var ikke særlig omfattende, men strupetaket som medførte kvelningsfornemmelser er et graverende trekk ved handlingen. Videre var voldtekten sterkt krenkende og nedverdigende. Overfallet må ha fremkalt den største frykt.
Lagmannsretten har fastsatt straffen til fengsel i fire år. Selv ut fra de straffskjerpende omstendighetene i saken, finner jeg dette for høyt, og at anken bør tas til følge.
Når det gjelder det alminnelige straffenivået i voldtektssaker, viser
Side:921
jeg særlig til Rt-1994-1552 og Rt-1999-363. I saken fra 1994 uttalte førstvoterende at det kunne være grunn til å høyne straffenivået for noen typer av voldtektssaker, men hun understreket at voldtektssaker er ytterst forskjellige, og at hver sak må vurderes for seg. Saken gjaldt to tilfeller av voldtekt til utuktig omgang uten spesielt grov vold. Voldtektene var planlagt og forberedt på forhånd, og var meget skremmende for ofrene. Straffen ble skjerpet fra fengsel i ett år og seks måneder til fengsel i to år.
I dommen fra tidligere i år, Rt-1999-363, sa førstvoterende seg enig i de generelle uttalelsene fra 1994, og mente at det for enkelte typer voldtekter fortsatt var grunn til en viss skjerping av nivået, særlig ut fra faren for etterfølgende psykiske skadevirkninger. Saken gjaldt ett tilfelle av voldtekt til samleie, der domfelte trengte seg inn i fornærmedes leilighet, og ett tilfelle av utuktig handling mot en sovende kvinne begått fem år tidligere. Førstvoterende bemerket til denne siste handlingen at det måtte reageres strengt også mot dette. Straffen ble skjerpete fra fengsel i to år til fengsel i 2 år og 6 måneder.
Jeg finner det klart at voldtekten i vår sak er av den type der straffenivået bør skjerpes i tråd med de to dommene jeg har referert. Det er nærliggende å sammenholde med særlig den sistnevnte saken. Også i vår sak dreier det seg om ett tilfelle av voldtekt til samleie. Men voldsutøvelsen er klart grovere i vårt tilfelle, og karakteren av overfall og brutalitet er mer uttalt. Det må derfor reageres strengere i vår sak enn overfor voldtekten i den nevnte saken.
Det har under prosedyren vært spørsmål om betydningen for straffutmålingen av at saken gjelder tvang til gjennomføring av et oralt samleie. Påtalemyndigheten har hevdet at dette er straffskjerpende sammenholdt med vaginalt samleie, mens forsvareren har hevdet at det er formildende. Betydningen av hvilken type samleie saken angår, vil nok snarere bero på de konkrete omstendigheter, men jeg finner at når straffeloven §213 likestiller visse seksuelle handlinger med samleie, må dette iallfall som et utgangspunkt forstås slik at de likestilles også med hensyn til straffutmålingen. Foruten til bestemmelsens ordlyd viser jeg til uttalelse i forarbeidene - Ot.prp.nr.20 (1991-92) side 20 - om at skadevirkningene og straffverdigheten ved den nevnte type handlinger gir grunn til den foreslåtte utvidelsen. I seg selv vektlegger jeg altså ikke at det her dreier seg om et oralt samleie.
Forsvareren har pekt på at saken har fått særdeles store skadevirkninger for domfelte. Det forberedes avskjedssak mot ham, og han må regne med å miste sin stilling. Han er nå separert, og har måttet selge huset. Han står kort sagt på bar bakke. I saker av denne type må imidlertid gjerningsmannen regne med at de sosiale reaksjonene på ulike vis kan bli store og ramme hardt. Jeg finner vanskelig å kunne tillegge dette noen vesentlig betydning ved straffutmålingen.
Etter dette tar jeg utgangspunkt i den nylig avsagte dom i Rt-1999-363 ved den konkrete utmålingen av straffen. På tross av at den saken også omfattet ett tilfelle av utuktig omgang, anser jeg at voldtekten i vår sak, slik jeg tidligere har redegjort for, er grovere med hensyn til overfallssituasjon og voldsanvendelse, og at straffen derfor må være strengere. Jeg finner at det vil være i samsvar med de retningslinjer
Side:922
om skjerpet reaksjon som er trukket opp i senere års avgjørelser i Høyesterett, at fengselsstraffen settes til tre år.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 3 - tre - år.
Dommer Aarbakke: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Gussgard: Likeså.
Dommer Tjomsland: Likeså.
Dommer Bugge: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 3 - tre - år.