LH-2000-651
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-02 |
| Publisert: | LH-2000-00651 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vesterålen herredsrett nr. 00-149 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00651. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00441. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Rita Hermansen) mot A (Forsvarer: Advokat Sigve Hansen). Bistandsadvokat: Advokat Rigmor Røger. |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen, formann. Lagdommer Aage Thor Falkanger. Sorenskriver Tor Falch. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §212, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436, §437, §442 |
Statsadvokatene i Nordland reiste ved tiltalebeslutning av 26 mai 2000 til Vesterålen herredsrett straffesak mot A, født *.*. 1926, for forbrytelse mot:
«Straffeloven §212, annet ledd, 1. straffalternativ
for å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Ved en eller flere anledninger i perioden mai 1998 - mars 1999, på bopel i - - -vei 5 på X i X kommune og/eller andre steder, befølte han B, født **.**.84, på brystene og/eller stakk ei hånd ned i buksene til B og befølte hennes kjønnsorgan innenfor trusen.»
Det ble i tiltalebeslutningen opplyst at tiltalen trådte istedenfor statsadvokatens tidligere tiltale av 10 mars 2000, og at påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Hovedforhandling i herredsretten ble avholdt 28, 29 og 30 juni 2000 i X. Tiltalte erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Aktor nedla påstand om at tiltalte skulle dømmes for overtredelse av straffeloven §212 annet ledd 1. punktum, til straff av fengsel i 60 dager, og til å betale saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn. Bistandsadvokat nedla påstand om at tiltalte skulle betale erstatning til fornærmede, fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til 20.000 kroner. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte skulle frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.
Vesterålen herredsrett avsa 7 juli 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A f. *.*..26 dømmes for overtredelse av straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ til fengsel i 60 - seksti - dager.
2. A betaler i saksomkostninger til det offentlige kr 4.000,- - kronerfiretusen -.»
Tiltalte erklærte 28 juli 2000 rettidig anke mot herredsrettens dom, idet såvel bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet som straffespørsmålet ble angrepet.
Lagmannsretten besluttet 4 september 2000 at anken skulle henvises til ankeforhandling. Tiltalebeslutningen er den samme for lagmannsretten som for herredsretten.
Ankeforhandling i lagmannsretten ble avholdt 30 og 31 januar samt 1 februar 2001 i Svolvær. Tiltalte, som gav forklaring, erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Det ble avhørt femten vitner, herunder fornærmede. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.
Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes etter straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ til straff av fengsel i 60 dager, og til å betale saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte. Bistandsadvokat meddelte at fornærmede ikke vil nedlegge påstand om erstatning eller oppreisning.
Lagmannsretten skal bemerke:
Skyldspørsmål
Lagmannsretten finner bevist - ut over enhver rimelig tvil - at tiltalte i tidsrommet fra våren 1998 til våren 1999, forsettlig foretok utuktig handling ved fem anledninger med B, som da var under 16 år. Det straffbare som tiltalte foretok med fornærmede ved disse anledninger, skjedde i nær tilknytning til hverandre i løpet av ett års tid i Z, og anses som ett fortsatt eller sammenhengende forhold. Fornærmede var 14 år ved de fire første tilfeller og 15 år ved det siste tilfelle. Det straffbare forhold beskrives nærmere.
Tiltalte foretok utuktig handling med fornærmede om våren 1998, om kvelden forut for en korpsøvelse på X. Han strøk den ene hånden sin nedover hennes ene kinn og videre nedover hennes ene bryst, slik at han tydelig berørte dette utenpå klærne. Dette fant sted i oppholdsrommet, borte ved døren, som en hilsningsmåte da de møttes forut for musikkøvelsen.
Tiltalte foretok utuktig handling med fornærmede en helg i slutten av mai 1998, om formiddagen under en konsert på et musikkstevne i Y, etter at han hadde satt seg ved siden av henne på bakerste benk på tribunen i idrettshallen. Han førte plutselig den ene hånden sin inn under skjorten og brystholderen hennes, holdt rundt det ene brystet hennes i noen minutter, inntil musikkstykket var ferdig og lyset på tribunen ble slått på, og han avsluttet befølingen og trakk hånden ut igjen.
Under bilturen hjem til X senere samme søndag kom tiltalte med flere forslag til fornærmede, som var hans eneste passasjer, så som at hun skulle kle av seg, at de skulle stanse et sted, og at hun kunne dusje hjemme hos ham. Hvert av disse forslagene oppfattet hun som usømmelig, hvorfor hun uttrykkelig avslo. Deretter gav tiltalte, i ord eller handling, uttrykk for at dette bare var ment som spøk.
Tiltalte foretok utuktig handling med fornærmede om sommeren 1998, under en fest i forbindelse med et musikkorpsbesøk på X. Mens de oppholdt seg alene utenfor skolen, trakk han henne plutselig inntil seg, gav henne et tungekyss, hvoretter han fortalte henne at det var så deilig å kysse henne. Hun følte seg påvirket etter å ha drukket alkohol på festen.
Tiltalte foretok utuktig handling med fornærmede før jul i desember 1998, om ettermiddagen under et besøk hjemme hos ham på X, der ingen andre var til stede. Fornærmede satt på sofaen i stuen. Han satte seg plutselig på kne foran henne, holdt hendene sine på låret hennes, og prøvde å åpne buksesmekken hennes. Han førte så hendene sine under skjorten og brystholderen hennes, og befølte brystene hennes, ved å bevege hendene noe mot dem. Etter at hun hadde forsøkt å skyve ham bort, førte han den ene hånden ned i buksen hennes, innenfor trusen, mot hennes kjønnsorgan, samtidig som han en stund befølte ved å bevege hånden eller fingrene noe mot dette. Hun oppfattet forholdet som hardhendt og ekkelt.
Tiltalte foretok utuktig handling med fornærmede i begynnelsen av mars 1999, om ettermiddagen under et besøk hjemme hos ham på X, der ingen andre var til stede. Fornærmede satt på sofaen i stuen. Han satte seg plutselig på kne foran henne, la hendene sine på lårene hennes og strøk henne der. Han førte så hendene sine under skjorten og brystholderen hennes, befølte ved å holde og klemme på begge brystene, samtidig som han kysset henne mot halsen og nakken. Etter å ha beveget seg noe rundt i huset, kom begge tilbake igjen til stuen. Han førte da den ene hånden sin innenfor buksen hennes, men utenpå trusen, idet han ikke lyktes i å komme innenfor, og befølte en stund utenpå hennes kjønnsorgan. Hun kjente hånden mot dette.
Samtlige av de beskrevne handlinger var i strid med samfunnets normer for kjønnssedelighet. Tiltalte handlet med viten og vilje samt med seksuelt motiv.
Utvelgelsen av fornærmede skjedde etter at hun 13 år gammel om høsten 1997, hadde begynt i voksenmusikkorpset, som yngste medlem, der også tiltalte var medlem. Som mangeårig og sentralt medlem av korpset nøt tiltalte betydelig respekt og beundring i musikkmiljøet, ikke minst blant yngre kvinnelige medlemmer, som han viste påfallende oppmerksomhet, såvel i korpset som privat.
Hovedpunktene i lagmannsrettens bevisbedømmelse angis.
Fornærmedes forklaring oppfattes troverdig i seg selv. Hun fremstilte saksforholdet klart og begripelig. At hun hadde svært vanskelig for å forklare seg i begynnelsen av ankeforhandlingen, før tiltalte etter rettens beslutning forlot rettssalen, antas å ha sammenheng med at hun har oppfattet rettsforhandlingene i saken som belastende, og at hun aldri har ønsket at saken skulle anmeldes.
Fornærmedes forklaring underbygges av flere omstendigheter i saken.
Vitnet C, født i 1950, som har vært dirigent i musikkorpset i mange år, forklarte blant annet at det utover høsten 1997 ringte en klokke for ham om at noe ikke stemte da han stadig oppfattet at tiltalte syntes intimt opptatt av fornærmede på bare 13 år. C søkte derfor å følge med i hva som skjedde. Han forklarte at han ved en anledning i 1998 kom til å se at tiltalte før en korpsøvelse strøk fornærmede nedover kinnet og brystet utenpå klærne.
Vitnet D, født i 1984, forklarte at hun var hjemme hos fornærmede før jul i 1998, da tiltalte ringte og fremførte unnskyldning for hva han hadde gjort med fornærmede tidligere samme dag. Fornærmede hadde fortalt vitnet om den utuktige handling allerede før tiltalte ringte. Vitnet forklarte også at hun under et besøk hos tiltalte tidligere samme høst, hadde sett at tiltalte fulgte etter fornærmede ut på kjøkkenet og holdt rundt henne samtidig som han trakk henne bort fra vitnets synsvidde, samt at fornærmede etter at de forlot stedet, fortalte at tiltalte hadde bedt henne om å komme tilbake alene uten venninnen.
Vitnene E, F og G, født henholdsvis i 1981, 1981 og 1982, som spilte i voksenkorpset samtidig med fornærmede, forklarte alle at de oppfattet det slik, at det som fornærmede fortalte etter at saken var blitt anmeldt, var noe forskjellig, og vanskelig kunne stemme. Ingen av dem kunne imidlertid forklare særlig begripelig hva uklarhetene, uoverensstemmelsene, eller motsigelsene faktisk hadde bestått i, selv etter inngående eksaminasjon om dette.
Tiltaltes forklaring i retten, hvori han bestemt har benektet det forhold som tiltalen omfatter, finnes ikke troverdig. Han har gitt omtrentlige, unnvikende og uriktige svar på flere vesentlige spørsmål.
Tilfellet av kyssing av fornærmede sommeren 1998 har han motstrebende på et vis erkjent. Han har søkt å bortforklare det som et faderlig kyss på kinnet, etter at hun skulle ha fulgt etter ham og hengt seg rundt halsen hans, samt ved at han var animert etter alkoholinntak på festen.
Tilfellet av beføling i mars 1999 har han benektet blant annet med den begrunnelse, at han hadde vært operert for alvorlig sykdom like forut for fornærmedes besøk, og derfor fysisk uansett var ute av stand til å kunne forgripe seg mot henne. Han innrømmet imidlertid senere at dette var feilaktig, da det ble avklart at operasjonen skjedde senere i mars og etter besøket.
Tiltalte har videre benektet å ha hatt kjønnslig omgang med E. Dette strider mot Es forklaring til politiet i 1999. Hun forklarte da at det hadde oppstått et kjærlighetsforhold mellom tiltalte og henne, at de gjensidig hadde nær kroppskontakt, herunder kroppslig beføling av hverandres kjønnsorgan, etter at hun hadde fylt 16 år høsten 1997. Selv om hennes forklaring om dette for retten var uklar og unnvikende, er retten ikke i tvil om at politiforklaringen er dekkende.
Saken ble anmeldt 22 april 1999 til politiet av H, som er far til fornærmede. Dette skjedde uten at fornærmede visste om det og i mot hennes vilje. Foreldrene til fornærmede hadde 26 mars 1999 fått kjennskap til forholdet av psykologene Tove Sofie Arvidsson og Else Olaug Eva Risjord, som kom hjem til dem og fortalte om dette. Fornærmede hadde under samtale 17 mars 1999 fortalt om det til psykolog Arvidsson for første gang. Psykologene oppfattet fornærmedes psykiske helsesituasjon som så alvorlig, at man valgte å ville fortelle foreldrene om saken. Fornærmede har fastholdt sin fremstilling om det forhold saken gjelder, uten at noen har kunnet påvise vesentlige eller nevneverdige uoverensstemmelser.
Fornærmedes forklaring i retten finnes etter en grundig og alvorlig bedømmelse, overbevisende og legges til grunn for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Beskrivelsen av det straffbare forhold bygger i det alt vesentlige på hennes forklaring.
Tiltalte blir etter dette å domfelle for forbrytelse mot straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ.
Straffespørsmål
Sedelighetsovergrep mot barn er alvorlig, særlig fordi det kan medføre skadevirkninger for barnet. Allmennpreventive hensyn tilsier således streng straff.
Den utuktige handling som tiltalte - ved flere anledninger, som anses som ett fortsatt eller sammenhengende forhold - har begått mot fornærmede, hadde samlet sett slik karakter, at ubetinget fengsel må anvendes, med mindre spesielle formildende forhold foreligger. Det vises til avgjørelsene i Rt-1999-155, Rt-1999-383 og Rt-1999-1012.
Tiltalte, som var 72 år gammel da han forøvet det straffbare forhold, fyller 75 år i mai dette år. Han er født og oppvokst i Y og har siden 1948 bodd på X, begge steder i Z. Av utdannelse har han folkeskole, handelsskole og bankakademiet. Mesteparten av sitt yrkesaktive liv har han arbeidet som bankfunksjonær, inntil han i 1995 ble pensjonist. Hovedinteressen utenom arbeidet har vært musikk. Han har vært medlem av X musikkforening siden 1948, der han har vært konsertmester i 50 år og formann i 18 år.
Tiltalte har siden 1973 vært gift med I, som nå er 51 år gammel og arbeider som bankfunksjonær. Ekteparet har ett felles barn, som for tiden er student. Videre har han to voksne barn etter sitt første ekteskap, som opphørte ved konens tidlige død.
Tiltalte oppebærer alderstrygd med om lag 130.000 kroner årlig etter skatt. Han har ingen formue. Ekteparets felles bolig eies av hustruen. Tiltalte har aldri tidligere vært straffet.
Fornærmede, som var 14 og 15 år gammel da hun ble offer for det straffbare forhold, blir 17 år i februar dette år. Hun er født og oppvokst på X, sammen med sine foreldre og tre eldre søsken. Hun avsluttet ungdomsskolen våren 2000, etter å ha fullført skolegangen. Siden august samme år har hun vært elev i videregående skole, grunnkurs i helse- og sosialfag, men har i siste tre måneder vært fraværende på grunn av sykdom.
Fornærmedes alvorlige psykiske problemer forstås i hovedsak å bestå i skyld- og ansvarsfølelse for det straffbare forhold som tiltalte begikk mot henne, samt angstfølelse knyttet til dette. Hun har vært plaget av nattlige mareritt om tiltalte.
Hun har begått flere selvmordsforsøk.
Siden februar 1999 har hun jevnlig vært til behandling hos psykolog, etter å ha blitt henvist i desember 1998 på grunn av spisevegring. Ved flere anledninger siden våren 1999 har hun vært innlagt på sykehus på grunn av psykiske problemer etter selvmordsforsøk og i vanskelige situasjoner ellers. Første innleggelse skjedde i slutten av april 1999, etter et selvmordsforsøk, like etter at hun ble kjent med at saken var blitt anmeldt.
Årsaksforholdet vedrørende fornærmedes psykiske problemer kan være komplisert. Psykologene har betraktet henne som spesielt sårbar og antatt at dette kan ha hatt sammenheng med oppveksten, etter å ha følt å skulle erstatte en bror som døde ett år før hun selv ble født. Problemene ble imidlertid vesentlig forverret som følge av det straffbare forhold. Den påfølgende etterforsking og straffesaksbehandling har medført at problemene har økt ytterligere. Det straffbare forhold som fant sted, og straffesaken som fortsatt verserer, antas således å ha vesentlig betydning som forklaring på problemene.
Fortsatt psykologisk behandling anses nødvendig. Fornærmede vil forhåpentlig etter hvert forstå at tiltalte, som den voksne person, har all skyld og alt ansvar for det seksuelle overgrep mot henne, som det mindreårige barn.
Tiltalte sviktet fornærmede i forhold til den tillit som hun viste ham som voksen, ved å samtale med ham om forskjellige personlige spørsmål, som hun ikke ønsket å drøfte med noen andre. Han utnyttet fornærmedes vanskelige stilling som yngste jente i voksenkorpset. Videre skapte han tilknytning ved å tilby fornærmede alkohol, både under besøk hjemme hos ham og under musikktilstelninger, som hun ved flere anledninger benyttet.
Fullbyrdelse av straff besluttes av påtalemyndigheten. Spørsmål om soningsudyktighet for tiltalte blir å avgjøre på fullbyrdelsesstadiet, i samsvar med vanlig praksis. Opplysningene om tiltaltes helseforhold kan ikke ses å være avgjørende for fastsettelsen av straff.
Straffen fastettes etter dette passende til fengsel i 60 dager.
Erstatning
Ansvarsgrunnlag for erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art foreligger ikke ved domfellelse etter straffeloven §212 annet ledd 1. punktum, jf skadeserstatningsloven §3-3 og §3-5 og avgjørelsen i Rt-1996-1477.
Fornærmede kan således ikke tilkjennes oppreisning i saken. Hun har for øvrig ikke fremmet slikt krav for lagmannsretten, som således ikke skal treffe avgjørelse om dette.
Saksomkostninger
Tiltalte ilegges saksomkostninger med 4.000 kroner for herredsretten og 6.000 kroner for lagmannsretten, i alt 10.000 kroner. Det vises til straffeprosessloven §436 jf §437 jf §442.
Dommen er enstemmig i alle punkter.
Domsslutning:
A, født *.*. 26, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ til straff av fengsel i 60 - seksti - dager. Han ilegges saksomkostninger for herreds- og lagmannsretten med i alt 10.000 - titusen - kroner.