LF-2001-732
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-08-09 |
| Publisert: | LF-2001-00732 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Fosen herredsrett nr 01-00029 A - Frostating lagmannsrett LF-2001-00732 K. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Anne-Brit Olsson, Trondheim). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Ola Oldren, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Mats Stensrud, lagdommer Arve Rosvold Alver, lagdommer Sverre Erik Jebens |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §181, §176, Rettsgebyrloven (1982) §10, Ekteskapsloven (1991) §58, §59 |
Kjæremålet gjelder spørsmål om saksomkostningsavgjørelse er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181.
Fosen herredsrett avsa 4. juli 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A dømmes til å betale B kr 35.000,- - kronertrettifemtusen.
2. A dømmes til å betale B hennes omkostninger ved saken med kr 36.434,- - kroner trettisekstusenfirehundreogtrettifire - med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.»
A v/advokat Anne-Brit Olsson har påkjært omkostningsavgjørelsen, idet han anfører at det var uriktig å anvende tvistemålsloven §172 første ledd. Hovedsaken gjaldt et bo-oppgjør mellom ektefeller, der B krevde maksimalt kr 222.500, men ble tilkjent svært lite, bare kr 35.000. Retten var langt på vei enig i As tre grunnlag for skjevdeling. Han har fått medhold i et skjevdelingskrav på kr 270.000 av et maksimumsbeløp på kr 405.000.
Subsidiært anføres at det var feil å belaste saken med rettsgebyr, jf rettsgebyrloven §10 nr 6.
A har nedlagt slik påstand:
« Prinsipalt:
1. Herredsrettens dom punkt 2, oppheves.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger for herredsretten.
Subsidiært:
1. A dømmes til å betale B hennes omkostninger med kr 32.504,- med tillegg av forsinkelsesrenter fra forfall og til betaling skjer.
I begge tilfelle:
A tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet.»
B v/advokat Ola Oldren har tatt til motmæle. Hun mener at herredsrettens omkostningsavgjørelse er riktig. Hun ba om en skjønnsmessig avgjørelse i bo-oppgjøret, begrenset oppad til et bestemt beløp, og satte ingen nedre grense. A nedla derimot påstand om full frifinnelse og må anses å ha tapt saken fullstendig.
I Rt-1985-505 ble en sak ansett vunnet, selv om det bare ble gitt dom for 1/10 av påstått maksimumsbeløp.
Det er kravet i påstanden som skal legges til grunn, og det er uten betydning om saksøker bare har fått medhold på ett eller noen få av flere grunnlag, så lenge rettsvirkningen blir den samme, jf Tore Schei «Tvistemålsloven» 2.utgave bind I side 561:
«Den som har anført flere grunnlag for det krav han har fremmet har vunnet saken fullstendig selv om han får medhold i kravet på et av grunnlagene og de øvrige grunnlag er forkastet av retten.»
B er belastet med gebyr av herredsretten, og krever følgelig A for dette. Dersom gebyret er i strid med rettsgebyrloven §10 nr 6, er hun enig i As subsidiære påstand.
Hun har nedlagt slik påstand:
« Prinsipalt:
1. Kjæremålet tas ikke til følge, hvoretter Fosen herredsretts dom i sak 29/01 A, pkt 2, stadfestes.
Subsidiært:
2. A dømmes til å betale B hennes saksomkostninger med kr 32 504,- med tillegg av forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer.
I begge tilfeller:
B tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet. Ved fremsendelse av dette tilsvar er påløpt salær med kr 1 150,-.»
Lagmannsretten bemerker:
Etter tvistemålsloven §181 kan lagmannsretten prøve om herredsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven.
Totalbeløpet på kr 36.434 omfatter bl.a salær kr 28.500 og rettsgebyr kr 3.930. Herredsretten har gitt slik begrunnelse:
«Bs påstand er at A idømmer henne et beløp begrenset oppad etter rettens skjønn til kr 222.500,-. Hun er tilkjent et beløp langt under den angitte maksimumsgrense. Retten har dessuten vært enig i to av As tre grunnlag for skjevdeling, og i at unntaksregelen i §59, andre ledd ikke skulle benyttes. B må likevel pga påstanden om skjønnsmessig ansettelse og sakens resultat, anses for å ha vunnet fullstendig. Sakomkostningsspørsmålet blir derfor å avgjøre etter tvistemålsloven §172. Retten kan ikke se at noen av unntakene i andre ledd kommer til anvendelse. Selv om saken reiser typisk skjønnsmessige spørsmål, har avgjørelsen ikke budt på tvil. Iht hovedregelen i første ledd skal da A erstatte B hennes omkostninger ved saken.»
Vilkåret for å anvende tvistemålsloven §172 er at «den ene part (taper) saken fullstendig». I utgangspunktet kan dette være tilfellet, selv om motparten bare oppnår en del av et stipulert maksimumsbeløp i sin påstand. Det gjelder særlig ved skjønnsmessig utmåling av beløp, eksempelvis ved skadeserstatning. Hvis man krever erstatning for flere skadeposter, og man ikke får medhold i at erstatningen skal omfatte alle disse poster, vil man ikke ha vunnet saken fullstendig, jf Tore Schei «Tvistemålsloven» bind I side 561. Man vil heller ikke ha vunnet saken fullstendig dersom det krevde beløp reduseres som følge av anvendelse av et rettsgrunnlag som kravshaveren bestrider, jf Schei l.c. Generelt må man foreta en nærmere vurdering av resultatet, når en part nedlegger påstand om et beløp begrenset oppad.
Den aktuelle saken gjelder deling av ektefellers bo. I stevningen krevde B full likedeling, jf hennes henvisning til ekteskapsloven §58 første ledd og presisering av at skjevdeling ville fremstå som urimelig etter §59 annet ledd. A påsto frifinnelse, idet han mente at B hadde fått fullt oppgjør ved hans betaling på kr 115.000.
Herredsrettens summerte fellesboets aktiva til brutto ca kr 1.220.000, mot Bs anslag på ca kr 1.320.000, idet hun i motsetning til herredsretten mente at boligen skulle verdsettes til taksert kapitalisert verdi kr 960.000 i stedet for taksert salgsverdi kr 860.000. Med fratrekk for ubestridt boliggjeld på ca kr 645.000, kom herredsretten således til en netto på kr 575.000, mot Bs beregning på ca kr 675.000.
Det avgjørende er imidlertid at B ikke vant frem med sine innsigelser mot skjevdeling. A krevde skjevdeling og fikk:
- aksept for kr 150.000 fra salg av leilighet,
- aksept for kr 15.000 (av totalt krav på kr 150.000) vedrørende tømmer til bolig,
- aksept for kr 105.000 pga gave fra foreldre.
Det heter i herredsrettens dom:
«Med skjevdeling for kr 270.000 som det jf ovenfor er konkludert at A klart hadde før ekteskapet, innebærer det at det etter fradrag for gjeld er kr 300.000 som skal likedeles på partene.»
Herredsretten påla følgelig A å betale til B:
Halvparten av kr 300.000 kr 150.000
- tidligere foretatt utbetaling fra A til B kr 115.000
= kr 35.000
Utgangspunktet for B var derimot:
Halvparten av kr 675.000 = kr 337.500
- tidligere foretatt utbetaling fra A til B kr 115.000
= kr 222.500
Når skjevdeling forgjeves ble bestridt, både i stevningen, senere under saksforberedelsen og under hovedforhandlingen, mens A fikk gjennomslag for dette med kr 270.000, beror ikke resultatet bare på en skjønnsmessig vurdering/utmåling. Juridisk sett fikk ikke B medhold i avgrensningen av boets netto for likedeling. Saken var ikke tapt fullstendig for A, jf tvistemålsloven §172.
Saken i herredsretten må anses dels vunnet, dels tapt, og følgelig skulle saksomkostningene vært avgjort etter §174.
Etter §181 annet ledd 3. punktum kan «Kjæremålsretten... selv treffe ny avgjørelse om omkostningene hvis den finner at saken er tilstrekkelig opplyst.»
Herredsrettens realitetsavgjørelse er basert på flere skjønnsmessige vurderinger, og lagmannsretten finner ikke at det er tilstrekkelig grunn til å fravike hovedregelen i §174 første ledd. Følgelig må hver part bære sine omkostninger for herredsretten.
Lagmannsretten tilføyer at herredsretten åpenbart har gjort en feil når det er avkrevet rettsgebyr, jf rettsgebyrloven §10 nr 6.
Kjæremålet har ført frem. Etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf hovedregelen i §172 første ledd og §176 første ledd, må B betale nødvendige saksomkostninger for lagmannsretten til A. I mangel av omkostningsoppgave settes beløpet til kr 1.200 + mva, til sammen kr 1.488 som i sin helhet er salær for advokat Olsson. Kjæremålet har utspring i søksmål som nevnt i rettsgebyrloven §10 nr 6, og det påløper intet rettsgebyr for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Hver av partene bærer sine saksomkostninger i hovedsaken for herredsretten.
2. I kjæremålssaken betaler B til A saksomkostninger for lagmannsretten med 1.488 - ettusenfirehundreogåttiåtte - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.