Rt-1985-505
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-04-12 |
| Publisert: | Rt-1985-505 (160-85) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 12. april 1985 i l.nr. 143 K/1985 |
| Parter: | Verdens Gang v/styrets formann (h.r.advokat Annæus Schjødt) mot Otto Max Melzer (advokat Kjell Holden). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Sinding-Larsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §172 |
Otto Max Melzer reiste sak for Oslo byrett mot Verdens Gang med krav om oppreisning som følge av injurierende avisartikler. Han nedla slik påstand:
«1. Innklagede dømmes til å betale Otto Max Melzer oppreisning etter erstatningsloven §3-6 etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 100000,-. . . .»
Verdens Gang bestred at vilkårene for å tilkjenne oppreisning var til stede og nedla påstand om frifinnelse.
Oslo byrett avsa 25. november 1983 dom med slik domsslutning:
«1. Verdens Gang v/styrets formann frifinnes.
2. Hver part bærer sine saksomkostninger.»
Otto Max Melzer anket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett og nedla samme påstand som for byretten. Verdens Gang bestred igjen at vilkårene for oppreisning var til stede. Avisen viste også til at prinsippet i straffeloven ikrafttredelseslov §25 fjerde ledd og uttrykket «finner rimelig» i erstatningsloven §3-6 måtte tilsi at oppreisning ikke ble tilkjent. Dersom lagmannsretten fant grunnlag for å tilkjenne oppreisning, måtte beløpet settes lavt.
Lagmannsretten avsa 14. februar 1985 dom med slik domsslutning:
«1. Verdens Gang betaler i oppreisning til Otto Max Melzer 10000 - titusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Verdens Gang til Otto Max Melzer henholdsvis 11260,- - ellevetusentohundreogseksti - kroner og 16250,- - sekstentusentohundreogfemti - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»
Lagmannsretten mente at saksomkostningsspørsmålet for den måtte avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172 første ledd og for byretten etter §172 første ledd, idet Verdens Gang måtte sies å ha tapt saken fullstendig. Dette måtte gjelde selv om lagmannsretten hadde begrenset oppreisningsbeløpet til kr. 10000,-.
Om saksforholdet for øvrig vises til ovennevnte avgjørelser.
Verdens Gang har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at påstanden gikk ut på at oppreisning skulle tilkjennes «begrenset oppad til kr. 100000,-» og at motparten hadde prosedert på at beløpet i hvert fall måtte overstige kr. 50000. Da ble ikke saken tapt fullstendig for Verdens Gangs vedkommende idet beløpet ble satt til kr. 10000. Det vises til Bratholm/Hov: Sivil rettergang side 558 med henvisninger, særlig Walnum «Avgjørelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg» nr. 184 og Rt-1961-1082.
I tillegg nevner den kjærende part at forlikshandlinger ikke kom i gang fordi det for den kjærende part fort ble klart at motpartens ambisjoner når det gjaldt oppreisningsbeløpet lå langt over det den kjærende part fant det rimelig å drøfte. Hadde kravet vært moderert til kr. 10.000-20000 ville den kjærende part ha innlatt seg på realitetsdrøftelser.
Lagmannsrettens henvisning til Rt-1971-414 og Rt-1962-119 er etter den kjærende parts oppfatning ikke vel overveid. I nærværende sak ble motparten tilkjent 1/10 av de beløp som var påstått og som under prosedyren var presentert som materielt berettiget og rimelig.
Den kjærende part mener etter dette at tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172 første ledd her ikke kommer til anvendelse. Avisen har nedlagt slik påstand:
«Saksomkostninger i sak mellom Otto Max Melzer og Verdens Gang v/styrets formann, ankesak nr. 40/1984 hl.nr. 60/1984 ved Eidsivating lagmannsrett, tilkjennes ikke for byrett og lagmannsrett. Otto Max Melzer dømmes til å betale Verdens Gang saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Otto Max Melzer gjør gjeldende at lagmannsrettens lovanvendelse er riktig. Det vesentligste av saken, hvilket fremgår både av byrettens og lagmannsrettens dom, var at den kjærende part hevdet å ha holdt seg innenfor de grenser rettspraksis har trukket for pressens gjengivelse av politiets siktelse i straffesaker. Det var således selve erstatningsgrunnlaget som var sakens tvistepunkt. De hypotetiske spørsmål om den kjærende part hadde innlatt seg på forliksforhandlinger om kravet hadde vært lavere, kan ikke tillegges vekt. Det stod en kjærende part fritt selv å fremsette forslag om forlik på et lavere beløp hvilket ikke skjedde.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 500,-.» ,
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det er tale om kjæremål over saksomkostninger fastsatt ved dom. Kjæremålsutvalget kan da bare prøve avgjørelsen for så vidt den er i strid med loven, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd. I sin begrunnelse for å tilkjenne saksomkostninger uttaler lagmannsretten:
«Anken har ført frem. Kravet om oppreisning har vært begrenset oppad til kr. 100000,-. Selv om lagmannsretten begrenser oppreisningsbeløpet til kr. 10000,-, må saksomkostningskravet for lagmannsretten avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172, se Rt-1971-414 og Rt-1962-119. Saksomkostningskravet for byretten må avgjøres etter tvistemålsloven §172. Retten tilføyer at Melzer ikke har bestridt at spørsmålet om oppreisning skal gis avhenger av en rimelighetsvurdering hvor også hans eget forhold teller med, sml. Rt-1961-954. Lagmannsretten finner at Melzer i overensstemmelse med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd bør tilkjennes fulle saksomkostninger for begge instanser.»
Lagmannsretten har således lagt til grunn at Verdens Gang har tapt saken fullstendig selv om oppreisningsbeløpet er satt vesentlig lavere enn den begrensning oppad Melzer hadde satt. Retten har her vist til at Melzer ikke har bestridt at også hans eget forhold måtte telle med ved vurderingen. Kjæremålsutvalget finner ikke at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig lovforståelse. Kjæremålet vil etter dette bli forkastet.
Etter utfallet finner utvalget at Melzer må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningene settes til kr. 500, slik det er nedlagt påstand om.
Kjennelsen er enstemmig. - - -