LB-2001-3735
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-21 |
| Publisert: | LB-2001-03735 |
| Stikkord: | Voldtekt |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 01-3341 M/70 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03735 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst. statsadvokat Hilde Langlo Bøe) mot A (Forsvarer: Advokat Ole Petter Drevland). |
| Forfatter: | Lagmann Hans Petter Lundgaard, formann. Lagdommer Ola Dahl. Ekstraordinær lagdommer Inger K. Moksness. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192 |
Tiltalte A er født *.*. 1966 og bor i - - gate 7 i Oslo. Han er norsk statsborger, arbeider som taxisjåfør, er skilt og uten forsørgelsesbyrde. A har i byretten oppgitt en inntekt på ca kr 300.000 pr år, ingen formue.
Ved tiltalebeslutning av 8. januar 2001 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter er A satt under tiltale til fellelse etter:
Straffeloven §192, 1. ledd, 2. straffalternativ,
for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie.
Grunnlag er følgende forhold:
Lørdag 27. mai 2000 ca kl 1130 i - - gata 3, 3. etg. i Oslo, tok han tak med begge hender i hvert av kinnene til B og vred rundt, hvoretter han satte seg opp på henne, dro henne opp etter kinnene og vred om, slo henne i ansiktet/hodet og dro av henne klærne. Han førte sin penis inn i hennes vagina og gjennomførte samleie med henne, samt tvang henne til å ta sin penis i munnen, alt mens hun av frykt for ytterligere vold ikke turde å gjøre motstand.
Oslo byrett avsa 6. september 2001 dom med slik domsslutning:
1. A, f. *.*..66, frifinnes.
2. Innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen betaler A til B erstatning med kr 4.191 -firetusenetthundreognittien 0/00- og oppreisning med kr 80.000.- -åttitusen 0/00-.
A og påtalemyndigheten påanket dommen til Borgarting lagmannsrett.
Påtalemyndighetens anke ble angitt å være en fullstendig anke. As anke gjelder avgjørelsen om erstatningen og oppreisningen. Ankene ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 22. november 2001.
Ankeforhandling ble avholdt i dagene 19. - 21. juni 2002 i Oslo tinghus. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Fornærmede avga vitneforklaring, og var representert ved bistandsadvokat Liv Solveig Pettersen. Det ble avhørt 6 vitner i forbindelse med skyldspørsmålet, 1 vitne i forbindelse med straffutmålingen og erstatningsspørsmålet. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten ble forelagt ett hovedspørsmål. Dette ble besvart med «ja «.
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn, og tiltalte blir derved å dømme for overtredelse av straffeloven §192, 1. ledd, 2. straffalternativ.
Aktor nedla slik påstand:
1. A, f. *.*..1966 dømmes for overtredelse av straffeloven §192, 1. ledd, 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 2 - to - år med fradrag av 3 - tre - dager for utholdt varetektsarrest.
2. Han dømmes til å betale erstatning til B for påførte utgifter med kr 4.192,- tapt inntekt med kr 173.621,50,- og tap i fremtidig erverv for 2002 med kr 58.534,50,- innen to uker fra dommens forkynnelse med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.
3. Han dømmes til å betale oppreisning til B fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 150.000,- med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.
Forsvareren nedla slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte, også i forhold til oppreisnings- og erstatningskravet.
Lagmannsretten bemerker:
I samsvar med lagrettens kjennelse skal den tiltalte dømmes for ett tilfelle av voldtekt til samleie.
Tiltalte kjørte drosje den aktuelle natten. Fornærmede hadde vært på restaurant, og deretter privat hos noen venner. Etter kl 0200 skulle hun hjem og praiet tiltaltes drosje, og ba ham kjøre til hennes bostedsadresse i - - gate. Det var hans siste tur før skiftet hans var over. De pratet livlig underveis, og tiltalte og fornærmede utviklet et vennskapelig forhold under drosjeturen. Det resulterte i at hun, etter at han først hadde kjørt til hennes bopel, kjørte med ham til Bogstad Gård, hvor de sammen bl.a så på soloppgangen. Etter å ha oppholdt seg der en stund ville hun hjem, men det ble til at de i stedet kjørte til hans bopeladresse, - - gaten 3, hvor hun frivillig ble med opp til hans leilighet. Stemningen dem imellom var fortsatt god.
Hva som deretter skjedde er uklart for lagmannsretten. Det foreligger divergerende opplysninger om de nærmeste timene uten at lagmannsretten finner det nødvendig å gå inn på det, bortsett fra at hun etter hvert må ha sovnet.
Lagmannsretten legger til grunn at hun ca kl 1130, da hun våknet etter å ha sovet en tid, ville gå fordi hun hadde en avtale, ble hindret av tiltalte som grep fatt i henne, holdt henne fast på en meget brutal måte, blant annet ved å klype henne i kinnene og vri hodet hennes slik at hun ikke hadde noen mulighet for å komme seg løs.
Lagmannsretten legger til grunn at hun opplevde en reell dødsangst. Hun trodde at tiltalte ville drepe henne. Tiltalte fikk av henne klærne og gjennomførte samleie med henne så vel vaginalt som oralt. På bakgrunn av legeobservasjonene og hennes forklaring finner lagmannsretten bevist at hun ble slått og kløpet på ulike steder, og at hun ikke hadde noen reell mulighet til å forhindre overgrepet.
Det er opplyst at tiltalte på dette tidspunkt var påvirket av «ecstasy», og lagmannsretten vil ikke utelukke at denne påvirkning kan ha hatt en betydning for hans handlingsmønster idet det ellers fortoner seg som uforståelig hvordan hans oppførsel overfor henne kunne endre seg slik den gjorde. Dette kan imidlertid ikke tillegges betydning i formildende retning idet lagmannsretten ikke fester tiltro til hans forklaring om at han ikke var klar over at han inntok «ecstasy». Lagmannsretten finner derfor at rusen uansett var selvforskyldt.
Det er på det rene etter vitneforklaringene i saken at fornærmede har fått meget alvorlige psykiske ettervirkninger etter voldtekten. Hun har hatt flere innleggelser på grunn av alvorlige suicidale tanker, har hatt mareritt og «flash-backs» og har ikke kommet seg fullt ut tilbake i arbeid, men er fortsatt delvis sykmeldt. Lagmannsretten legger til grunn at dette er forårsaket av den traumatiske hendelsen, og dette må tillegges vesentlig vekt i straffskjerpende retning. Aktor har som nevnt nedlagt påstand om en fengselsstraff på to år. Lagmannsretten har enstemmig kommet til at dette er for mildt. Handlingen ble begått før den siste endringen av straffeloven §192 i 2001 som økte minstestraffen for voldtekt til sameleie fra fengsel i ett år til fengsel i to år. Likevel finner lagmannsretten at rettspraksis også fra før lovendringen tilsier en lengre straff enn det aktor har nedlagt påstand om. Lagmannsretten viser særlig til Høyesteretts dommer, trykt i Rt-1999-919 og Rt-1994-1552. I den førstnevnte dommen ble straffen satt til fengsel i tre år. Forholdet i denne dommen var riktignok noe grovere enn i vår sak, men lagmannsretten finner at også i denne saken ligger forholdet slik an at det er grunn til å skjerpe straffenivået noe i forhold til det som gjaldt tidligere. Det vites intet å bemerke i formildende retning. I skjerpende retning er det som nevnt pekt på de meget alvorlige psykiske ettervirkningene voldtekten har hatt for fornærmede. Det pekes videre på at måten voldtekten ble gjennomført på fornedret tiltalte på det groveste og påførte henne store smerter. Endelig bemerkes at handlingen innebar et grovt tillitsbrudd i forhold til en åpen og tillitsfull kvinne som vil kunne prege hennes forhold så vel til drosjesjåfører som til menn i det hele tatt i meget lang tid fremover.
A tilkommer et fradrag på tre dager for utholdt varetektsarrest.
Erstatnings- og oppreisningskravet.
Det er ikke reist innvendinger mot erstatningskravet for påførte utgifter fra B med kr 4.192,-. Når det gjelder kravet om erstatning for tapt inntekt og tap i fremtidig erverv har forsvareren reist spørsmål om det kan anses dokumentert at hun i året 2001 og 2002 hadde en lønnsavtale som innebar en årsinntekt på kr 300.000. Lagmannsretten har fått fremlagt lønnsavtale fra hennes arbeidsgiver som dokumenterer avtalt lønnsøkning fra 1. januar 2001 og legger derfor til grunn at hun fra denne dato ville ha tjent 25.000 kroner pr. måned.
Basert på dette blir hennes inntektstap for året 2001 kr 115.087. Det er da gjort fradrag for de totale utbetalinger hun har fått i syke- og rehabiliteringspenger m.v. med i alt kr 184.013. For året 2002 legger lagmannsretten til grunn at hun har arbeidet 50 % det første halvåret, regnet frem til 1. juli 2002, og at hun ville ha hatt en arbeidsinntekt på kr 150.000 i full stilling Med 50 % stilling har hun tjent kr 75.000. I tillegg kommer rehabiliteringspenger med kr 16.465, i alt kr 91.465,50. Hennes netto tap for dette halvåret blir kr 58.534,50.
Lagmannsretten legger til grunn som mest sannsynlig at hun ikke vil klare mer enn 50 % stilling resten av året, slik at hennes situasjon også for det kommende halvår vil være det samme, noe som innebærer at hun vil ha krav på erstatning for tap i fremtidig erverv for annet halvår 2002 med det tilsvarende beløp, kr 58.534,50.
Lagmannsretten finner at oppreisningsbeløpet bør settes til kr 100.000. Dette er i samsvar med rettspraksis i tilsvarende saker. Lagmannsretten viser særlig til tre dommer fra denne lagmannsrett, avsagt henholdsvis 1. mars, 2. juni og 28. juni 2001.
Dommen er enstemmig på alle punkter. Ved behandlingen av oppreisnings- og erstatningsspørsmålene har bare de juridiske dommere deltatt.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §192, 1. ledd, 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 3 - tre - dager for utholdt varetektsarrest.
2. A, født *.*. 1966, dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale erstatning til B for påførte utgifter med 4.192,- - firetusenetthundreognittito - kroner, tapt inntekt med 173.621,50 - etthundreogsyttitretusensekshundreogtjueen 50/100 - kroner og tap i fremtidig erverv for 2002 med 58.534,50 - femtiåttetusenfemhundreogtrettifire 50/100 - kroner med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.
3. A, født *.*. 1966, dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale oppreisning til B med 100.000,- - etthundretusen - kroner med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.