LE-2001-1014
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-03-14 |
| Publisert: | LE-2001-01014 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Romerike tingrett Nr 01-00844 - Eidsivating lagmannsrett LE-2001-01014 K. Påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse stadfestet, HR-2002-00686. Se også LE-2001-00579 og HR-2001-01394. |
| Parter: | Kjærende part: Mathias Ravn-Nilsen. Kjæremotpart: Akershus Nett AS (Prosessfullmektig: Kreditorforeningen i Oslo v/advokat Tor Berntsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Bernt Krohg. Lagdommer Vegard Sunde. Kst lagdommer Trond Christoffersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, §409, §415, §403a, §407, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §2-12, §7-2a |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av lagmannsrettens kjennelse i kjæremålssak etter klage over avholdt utlegg.
Akershus Nett AS ved Kreditorforeningen i Oslo fremsatte den 7. februar 2001 begjæring om utlegg til dekning av forfalt gjeld med tillegg av saksomkostninger og renter. Tvangsgrunnlaget var gjeldsbrev av 31. august 1999 pålydende kr 16.952,56. Gjeldsbrevet inneholdt vedtakelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §7-2a.
Den 13. mars 2001 vedtok namsmannen i Skedsmo utleggstrekk stort kr 2.500 pr måned fra og med april 2001 i den trygd som ble utbetalt til Ravn-Nilsen. Det ble vedtatt utleggstrekk for et samlet beløp på kr 22.424 og trekkperiode på inntil 2 år.
Vedtaket ble påklaget til Nedre Romerike namsrett, som den 20. juni 2001 avsa kjennelse, hvorved klagen ikke ble tatt til følge.
Ravn-Nilsen påkjærte avgjørelsen til Eidsivating lagmannsrett. Kjæremålet førte ikke fram. Ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 13. august 2001 ble namsrettens kjennelse stadfestet.
Eidsivating lagmannsretts kjennelse ble påkjært videre til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet ble forkastet den 12. november 2001 ( HR-2001-01394) ved forenklet kjennelse i medhold av tvistemålsloven §403a.
Ved prosesskrift av 17. desember 2001 til Eidsivating lagmannsrett har Ravn-Nilsen fremsatt begjæring til Eidsivating lagmannsrett om gjenopptakelse av saken. Gjenopptakelsesbegjæringen har slik ordlyd:
«Under henvisning til utviklingen i pågående saksforhold føler kjærende part seg provosert til å begjære gjenopptakelse av saken basert på tvistemålsloven §407, pkt 1-3.
Som det fremgår av foreliggende dokumentasjon har kjærende part fremlagt bevis for at Kreditorforeningen i Oslo har forholdt seg til egne disposisjoner uten fornøden fullmakt fra Akershus Nett A/S.
Så vel namsmannen i Skedsmo som Nedre Romerike namsrett har ensidig og ukritisk godtatt Kreditorforeningens fremstilling som også har gjort seg gjeldende for Eidsivating lagmannsretts saksbehandling. Noe som har resultert i avgitt kjennelse som må anses å være fremkommet på sviktende grunnlag, og i beste fall kan betegnes som en saksbehandlingsfeil, noe foreliggende dokumentasjon bekrefter. Som supplement vises til eget brev d.d.
I brevet anføres det yterligere:
Kjærende part viser til brev av 20. november 2001 og forholder seg i ettertid til henvisning som angitt i 3. ledd m/Eidsivating lagmannsrett som fortsatt kjæremålsinstans i pågående saksforhold.
Med henvisning til kjærende parts brever til Høyesteretts kjøremålsutvalg/Høyesteretts kontor av henholdsvis 3. og 22. november og 6. desember 2001 m/gjenparter Eidsivating lagmannsrett, og respektive rettsinstansers ignorering av samme, skal det for ordens skyld opplyses om at saken vil bli krevd gjenopptatt i henhold til tvistemålsloven §407, pkt 1-3.
Som der fremgår av foreliggende dokumentasjon har kjærende part fremlagt bevis for uredelighet og manglende fullmakter hva angår kjæremotparts fremsatte begjæring om utlegg i kjærende parts trygd overfor Romerike politikammer v/namsmannen i Skedsmo.
Sist nevntes befatning med saken har forledet Nedre Romerike namsrett til å avgi kjennelse i overensstemmelse med namsmannens innstilling.
Som det fremgår av kjærende parts brev til Høyesteretts kontor 6. ds. anses det påkrevet at hjemmelen for tilsidesettelse av inngått avtale med Akershus Nett A/S av 16. september 1977 blir dokumentert.
Da Høyesteretts kontor har fraholdt seg fra å etterkomme anmodningen, utber kjærende part seg at Eidsivating lagmannsrett som anneninstans fremlegger etterlyst hjemmel.
Begjæringen er ikke forelagt motparten.
Lagmannsretten bemerker:
Dersom en sak som begjæres gjenopptatt, har vært behandlet for flere instanser, skal begjæringen fremsettes for den domstol som har avgjort saken i øverste instans, jf tvistemålsloven §409 første ledd annet punktum, jf tvistemålsloven §415 og tvangsfullbyrdelsesloven §2-12 første punktum. Det er imidlertid en forutsetning at begjæringen i tilfelle gjelder et forhold som den høyeste domstolen hadde kompetanse til å prøve. Da Høyesteretts kjæremålsutvalg behandlet den saken som er begjært gjenopptatt, var kjæremålsutvalgets kompetanse begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålsutvalget hadde ikke kompetanse til å prøve de bevismessige forholdene i saken.
Lagmannsretten forstår gjenopptakelsesbegjæringen slik at den i realiteten - i et hvert fall blant annet - retter seg mot bevisbedømmelsen. Anførsler om at feil faktum ble lagt til grunn i saken står sentralt i argumentasjonen. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten uriktig har sett bort fra en avtale om det underliggende pengekravet mellom Ravn-Nilsen og Akershus Nett A/S, som var av betydning for tvangsinndrivelsen. Lagmannsrettens avgjørelse hevdes derfor fremkommet på sviktende grunnlag.
Da det påberopte grunnlaget for gjenopptakelse ikke omfattes av kjæremålsutvalgets kompetanse ved videre kjæremål, er det riktig at gjenopptakelsesbegjæringen er fremmet for lagmannsretten, som må ta standpunkt til om lovens vilkår for gjenopptakelse er tilstede, jf Rt-1998-96.
En forutsetning for at den kjennelsen som lagmannsretten har truffet, skal kunne gjenopptas, er imidlertid at avgjørelsen kan være gjenstand for gjenopptakelse etter de alminnelige regler.
En kjennelse av lagmannsretten kan etter tvistemålsloven §415 første punktum bare kreves gjenopptatt når den «er gjenstand for selvstændig anke eller gaar ut paa at avvise eller hæve en sak». Oppregningen er uttømmende. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 13. august 2001 er ikke av en slik art. At lagmannsrettens kjennelse har vært overprøvd av Høyesteretts kjæremålsutvalg, medfører ikke noen utvidet adgang til gjenopptakelse, når det påberopte grunnlaget for gjenopptakelse ikke er omfattet av kjæremålsutvalgets kompetanse, jf Rt-1996-1574.
Da det ikke er rettslig adgang til gjenoppta lagmannsrettens kjennelse etter loven, mangler prosessforutsetningen om kravet til søksmålsgjenstand, og begjæringen blir å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om gjenopptakelse av sak nr. 01-00579 K avvises.