Hopp til innhold

HR-1998-24-K - Rt-1998-96

Fra Rettspraksis
(Omdirigert fra «Rt-1998-96»)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1998-01-16
Publisert: HR-1998-00024-K - Rt-1998-96 (30-98)
Stikkord: Sivilprosess, Gjenopptagelse
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1998-00024 K, jnr 449/1997
Parter: Peder Mois uskiftebo v/Anna Moi (advokat Torgeir Helle) mot Kåre Krogedal (advokat K Tengs-Pedersen)
Forfatter: Stang Lund, Matningsdal, kst dommer Lødrup
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §409, §415, §403a, §404


Anna og Peder Moi gjorde innsigelser mot Kristiansand byretts tinglysing av skjøte til Kåre Krogedal den 20 desember 1996 på eiendommen gnr 66 bnr 39 i Evje og Hornnes kommune. Innsigelsene ble ikke tatt til følge av byretten, og Anna og Peder Moi påkjærte avgjørelsen til Agder lagmannsrett. Kjæremålet førte ikke fram. Agder lagmannsretts kjennelse av 2 juli 1997 ble påkjært videre til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet ble forkastet ved forenklet kjennelse i medhold av tvistemålsloven §403a, den 4 september 1997, lnr 480K/1997, jnr 287/1997 ( HR-1997-00480K ).

Ved prosesskrift av 24 desember 1997 til Høyesteretts kjæremålsutvalg har Peder Mois uskiftebo v/Anna Moi begjært gjenopptakelse av saken. Begjæringen er i hovedsak begrunnet med at det foreligger et nytt brev fra Favorittbygg AS til advokat Helle som inneholder nye opplysninger om den eiendomsoverdragelsen som ligger til grunn for det tinglyste skjøtet. På denne bakgrunn blir det tinglyste skjøtet meningsløst og godkjennelsen av dette helt uforståelig for Anna Moi.

Det er lagt ned slik påstand:

"1. Sak Lnr. 480K/1997, jnr. 287/1997: Anna og Peder Moi (nå Peder Mois uskiftebo v/Anna Moi) - Kåre Krogedal gjenopptas.

2. Udatert og uunderskrevet skjøte fra Peder Moi til Kåre Krogedal på gnr. 66, bnr. 39 i Evje og Hornnes kommune tinglyst 20.12.96 med dagboknr. 19820, slettes i grunnboken.

3. Kjærende part tilkjennes fulle sakskostnader for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjæremålssaken samt i gjenopptagelsessaken hos kjæremotparten."

Begjæringen er ikke forelagt motparten.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Etter tvistemålsloven §415 jf §409 skal en begjæring om gjenopptakelse fremsettes for den domstol som har avgjort saken i øverste instans. Det er imidlertid en forutsetning for at kjæremålsutvalget skal kunne realitetsbehandle begjæringen, at den gjelder et punkt utvalget hadde kompetanse til å avgjøre. Da utvalget behandlet den sak som nå er begjært gjenopptatt, var utvalgets kompetanse begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjaldt - og utvalget prøvet - bare lagmannsrettens tolking av lovforskrift. Det påberopte grunnlag for gjenopptakelse dreier seg ikke om lovtolkingen, men om bevismessige forhold i saken som utvalget ikke hadde kompetanse til å prøve.

På denne bakgrunn konstaterer utvalget at begjæringen om gjenopptakelse skulle ha vært fremsatt for lagmannsretten. Begjæringen må avvises fra Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det vises til avgjørelsene i Rt-1987-230, Rt-1989-801 og Rt-1991-1506. Se også Rt-1996-1574 om lagmannsrettens kompetanse.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Begjæringen om gjenopptakelse avvises.