LA-2001-387
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-08 |
| Publisert: | LA-2001-00387 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett nr. 00-1371 M - Agder lagmannsrett LA-2001-00387 M. Anken tillates ikke fremmet til Høyesterett; HR-2001-00932. |
| Parter: | A (H.r.advokat Hans Stenberg-Nilsen) mot Den offentlige påtalemyndighet (Politiinspektør Olaf R. Kløvstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Nils Simonsen, formann. Lagdommer Inge Hobæk. Byrettsdommer Vibeke Bull-Hansen. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeprosessloven (1981) §321, §35 |
A, født *.*. 1974, ble av politimesteren i Tønsberg 11. oktober 2000 forelagt en bot på 8.000 kroner, subsidiært fengsel i 15 dager for overtredelse av
«Drukkenskapsloven §17
for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre.
Grunnlag:
Lørdag 22. juli 2000 ca kl. 0200 i lokalene til restaurant X på bryggen i Tønsberg, etter å ha blitt nektet servering som følge av bråkete oppførsel, kastet han i beruset tilstand en sigaretteske i ansiktet på bartender B. Da han som følge av dette ble geleidet ut av lokalet av dørvakt C, gjorde han motstand ved å bryte med dørvakten, hvorpå han, etter å ha blitt lagt i bakken av C, slo til C i ansiktet med knyttet hånd og bet C i fingeren.»
A vedtok ikke forelegget, og saken ble av politimesteren i Tønsberg sendt Tønsberg byrett med anmodning om pådømmelse av forholdet.
Tønsberg byrett avsa 5. februar 2001 dom med slik domsslutning:
«A, f. *.*. 1974, dømmes for overtredelse av drukkenskapsloven §17 til en bot til statskassen stor kr 8.000,- - kroneråttetusen00/00 - subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.»
A har anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Ved beslutning 2. mars 2001 ble anken henvist til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §321 første ledd.
Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg 7 juni 2001. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 6 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Aktor, politiinspektør Kløvstad la ned slik påstand:
«A dømmes etter tiltalen til en bot stor kr 8.000,- eller om den ikke betales/inndrives, fengsel i 15 dager.»
Forsvareren, advokat Stenberg-Nilsen la ned påstand om frifinnelse, subsidiært at A anses på mildeste måte.
Saken står bevismessig i det alt vesentlige i samme stilling som for byretten. A har fullført siste år ved Politihøyskolen, men resultatene fra de avsluttende eksamener er ennå ikke klare. Når det gjelder saksforholdet og As personlige forhold for øvrig vises til byrettens dom.
Lagmannsretten skal bemerke:
Et grunnvilkår for domfellelse etter drukkenskapsloven §17 er at vedkommende selvforskyldt har satt seg i en beruset tilstand. Beruselsen trenger ikke være åpenbar, men det kreves mer enn påvirkning. I Rt-1993-98, ref s 100 er kravet nærmere beskrevet som følger:
«Som regel kan imidlertid en person bare anses som beruset i relasjon til §17 når han er sterkt påvirket av alkohol, jf Rt-1980-1154 og Rt-1985-727. Normalt vil en alkoholkonsentrasjon på 0,7 promille ikke innebære beruselse i lovens forstand.»
Lagmannsretten legger dette til grunn.
Når det gjelder spørsmålet om påtalemyndigheten har ført bevis for at A var beruset i lovens forstand på tid og sted som nevnt i tiltalen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, bestående av samtlige med unntak av Hobæk og Bull-Hansen er kommet til at påtalemyndigheten har ført slikt bevis.
Flertallet bemerker innledningsvis at A neppe ville blitt beruset i lovens forstand av den alkoholmengde han selv hevder å ha drukket denne dagen. Han har forklart at hans alkoholkonsum i tidsrommet fra kl 19 00 fredag kveld til om lag kl 01 00 natt til lørdag var om lag en liter øl, et glass hvitvin, et glass rødvin og et glass konjakk. Flertallet legger til grunn som bevist at A drakk mer alkohol enn det han selv har forklart, og at han som følge derav ble sterkt påvirket.
Flertallet har ved bevisvurderingen lagt vekt på at A, under oppholdet på X hadde en adferd som klart avvek fra det som er normalt for ham og at avviket bare kan ha sin årsak i at A ved anledningen var sterkt påvirket. As samboer, D har i vitneforklaringen for lagmannsretten fremholdt at A normalt er særdeles rolig og at han ikke lett lar seg stresse eller irritere av f eks køståing og venting. Flertallet legger, på grunnlag av vitneforklaringene fra betjeningen på X, dvs bartenderne B og E, til grunn som bevist at A rett før stengetid på X reagerte med sinne og irritasjon over at barpersonalet ikke effektuerte hans bestillinger så hurtig som han ønsket, at han slo i bardisken, maste på personalet og at han kastet et tom sigaretteske mot bartender B. Flertallet legger til grunn som bevist at betjeningen i baren flere ganger ba A og F, som A ved anledningen stod sammen med, om å «roe seg ned», men at anmodningene ikke førte frem. Flertallet viser og til at B vurderte As tilstand slik at han ikke burde få mer alkohol. Noen annen grunn for nektelsen enn at A var sterkt påvirket foreligger ikke. Barpersonalet hadde ingen interesse av å nekte gjester servering med mindre det var god grunn for det. A hadde aldri besøkt X tidligere. Noe motsetningsforhold eller negative erfaringer med A fra tidligere, som eventuelt kunne begrunnet serveringsnektelse foreligger således ikke.
Flertallet legger videre til grunn som bevist at A nektet å etterkomme pålegg fra etablissementets ordensvakter om å fjerne seg fra baren, men i stedet forflyttet seg til et annet sted ved bardisken, der han tok oppstilling med ryggen mot bardisken og støtte albuene på den. Eneste måten å få ham vekk fra barområdet på var å bruke makt. Flertallet finner det klart at A, som politihøyskolestudent og en rolig og sindig person, normalt umiddelbart ville etterkommet pålegg fra ordensvaktene om å fjerne seg. Den eneste forklaringen på at han denne gangen ikke etterkom pålegget er etter flertallets syn at han var sterkt påvirket.
Flertallet har også vanskelig for å se at den videre utviklingen, der ordensvaktene etter hvert fant det nødvendig å benytte relativt håndfaste midler og å tilkalle politiet, ikke kan forklares på annen måte enn at A ved anledningen var sterkt påvirket.
A har etter flertallets syn også forklart seg uriktig mht sitt alkoholkomsum under oppholdet på X. As forklaring er at han, under oppholdet der, kun drakk et glass konjakk som F hadde spandert på ham. Glasset var fortært lenge før opptrinnet ved bardisken tok til. Ut over det fortærte han intet, heller ikke alkoholfri drikk. Vitnet G, som var vaktsjef på X, har forklart at han ble tilkalt av B og observerte at «A forlot bardisken, men gikk umiddelbart tilbake til baren og stilte seg med ryggen mot bardisken og med armene på disken. Han holdt et glass i hånden og signaliserte med et «glis» «kom igjen». Flertallet viser og til en rapport datert 20 september 2000, utarbeidet av politibetjent Bjørn Esborg etter gjennomsyn av videoopptak fra overvåkningskameraer plassert ulike steder i X. I rapporten fremgår:
«Siktede virket beruset. Han drakk fra et glass som stod på bardisken.»
Glasset som her beskrives, har åpenbart inneholdt alkohol. I motsatt fall ville A gitt opplysninger om dette glasset i sine forklaringer.
Flertallet bemerker og at A, i sin første politiforklaring, opplyste å ha drukket to halvlitere pils under besøket på X i tillegg til glasset med konjakk. Senere trakk han dette tilbake, men forklaringen passer med vitneforklaringen til Jørgensen og rapporten utarbeidet av Esborg.
Avslutningsvis på dette punkt bemerker flertallet at politioverkonstabel Gran, som ble tilkalt av betjeningen på X, i sin vitneforklaring opplyste at det luktet sterkt alkohol av As ånde, at han hadde «svømmende øyne» og opptrådte særdeles agressivt. I følge Gran roet A seg noe ned først etter at han var brakt til politistasjonen. Gran, som er en erfaren polititjenestemann, oppfattet ikke As sinne og agressivitet som utslag av oppgitthet og redsel som følge av behandlingen ordensvaktene ved X hadde utsatt han for, men som resultat av alkoholpåvirkning.
Flertallet legger videre til grunn som bevist at As beruselse hadde sin årsak i forsettlig inntak av alkohol, og at beruselsen derved var selvforskyldt.
Lagmannsrettens flertall legger til grunn som bevist at A, i beruset tilstand forstyrret den alminnelige fred i restauranten, og at han forulempet eller voldte fare for andre. Flertallet viser til at As opptreden allerede før bartender B fant det nødvendig å tilkalle ordensvaktene var forstyrrende, i det han slo i disken, maste på barbetjeningen og kastet en tom sigaretteske på B. Hertil kommer at A, uberettiget, nektet å etterkomme anmodning fra personell han skjønte var ordensvakter, om å forlate barområdet. Flertallet legger tvert om til grunn som bevist at A satte seg til motverge slik at han måtte fjernes med makt. Under det påfølgende basketak veivet han til en annen gjest slik at gjesten falt, slo til ordensvakt C slik at han skadet en tann og bet ham i fingeren. Flertallet legger til grunn som bevist at A også i disse sammenhenger handlet forsettlig.
Mindretallet, bestående av Hobæk og Bull-Hansen er kommet til at det hersker så vidt stor uklarhet rundt As alkoholkonsum i det aktuelle tidsrom at det ikke er ført bevis for at han var beruset i lovens forstand. Mindretallet finner, under hensyntagen til de beviskrav som gjelder i straffesaker, ikke tilstrekkelige holdepunkter for å fastslå at A drakk mer alkohol enn et konsum som normalt ikke vil føre til så sterk grad av påvirkning at lovens krav til beruselse er oppfylt.
Overensstemmende med flertallets syn, jf straffeprosessloven §35, første ledd, 1. punktum, kjennes A skyldig etter tiltalen.
Straffutmålingen:
Straffen finnes passende å kunne settes til en bot stor kr 8.000, som er overensstemmende med aktors påstand. Ved straffutmålingen er det lagt vekt på at allmenne hensyn krever en streng reaksjon ved «restaurantbråk» som det her er tale om. Det generelle bøtenivået i Tønsberg politidistrikt for slike overtredelser ligger i følge aktor noe høyere, dvs rundt kr 10.000. Hensett til at A er student, uten fast arbeidsinntekt bør boten settes noe lavere. For øvrig vises til byrettens straffutmålingsbetraktninger som lagmannsretten slutter seg til. Den subsidiære fengselsstraff settes til 15 dager.
Saksomkostninger er ikke påstått, og ilegges etter omstendighetene ikke.
Dommen er avsagt med den dissens det er gjort rede for.
Domsslutning:
A dømmes for overtredelse av drukkenskapslovens §17 til å betale en bot til statskassen stor kr 8.000 - åttetusen - kroner, eller om boten ikke betales eller inndrives, fengsel i 15 - femten - dager.