Rt-1970-938

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1970-09-05
Publisert:	Rt-1970-938
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 95/1970
Parter:	Kst. statsadvokat Rolf Harto, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).
Forfatter:	Anker, Leivestad, Gundersen, Tønseth, Ryssdal
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §22, §26, Straffeloven (1902) §52, §63, §31

Dommer Anker: Nedre Telemark herredsrett avsa 25. mars 1970 dom med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1949, dømmes for forseelse mot vegtrafikklovens §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd og §26 fjerde ledd 1. pkt., jfr. §26, 2. ledd 3. pkt. og strl. §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 22 - tjueto - dager.»

Om saksforholdet og domfeltes personalia viser jeg til herredsrettens domgrunner.

Domfelte har anket på grunn av lovanvendelsen, subsidiært straffutmålingen.

Hva lovanvendelsen angår, er i ankeerklæringen hevdet at B var den ansvarlige ledsager, ikke domfelte. Dette åpenbart uriktige syn, at B som satt bak C da hun kjørte, skulle være «ledsager», er ikke opprettholdt av forsvareren i Høyesterett. Men det fastholdes at domfelte må være uten ansvar for frøken C's kjøring. Det var intet avtalt om slikt ansvar eller at det skulle være øvelseskjøring. For at det skal foreligge ansvar etter vegtrafikklovens §26 må det iallfall kreves at det utøves en viss kontroll, jfr. Høyesteretts dom i Rt-1967-385. Subsidiært har forsvareren fremholdt at domsgrunnene er utilstrekkelige til at Høyesterett kan prøve om lovanvendelsen er riktig.

Jeg vil om domsgrunnene bemerke at de kunne vært tydeligere, men jeg mener at de gir tilstrekkelig grunnlag til å fastslå at det ikke er noen feil ved lovanvendelsen. Ifølge dommen var det A som disponerte bilen og som foreslo at C skulle overta rattet fra B. «På forespørsel opplyste hun at hun ikke hadde førerkort. Hun ga samtidig uttrykk for visse betenkeligheter med hensyn til å etterkomme tiltaltes forslag fordi hun ikke var fortrolig med dette bilmerke. Tiltalte sier at han visste at hun var en dyktig bilfører idet han tidligere hadde sett henne under øvingskjøring.» Da de så ble stanset av trafikkpolitiet for vanlig kontroll og «det kom for en dag at frøken C ikke hadde førerkort viste tiltalte fram sitt førerkort». I sitt resonnement har retten blant annet en bemerkning, som vel isolert sett fører for vidt: «Den omstendighet at tiltalte under kjøreturen inntar plassen ved siden av henne må etter rettens oppfatning føre til at han i lovens forstand blir å betrakte som ledsager.» Denne uttalelse må imidlertid ses i sammenheng med det som ellers er sagt i

Side:939

dommen. Jeg viser til det jeg før har gjengitt og særlig til de avsluttende lovanvendelsesbetraktninger: «Den omstendighet at tiltalte under politikontrollen foreviste sitt førerkort da frøken C ble eksaminert viser etter rettens syn at tiltalte også selv regnet seg som ledsager på dette tidspunkt.» Jeg er blitt stående ved at herredsretten har gitt tilstrekkelig klart uttrykk for at det forelå en ledsagersituasjon i lovens mening og at både A og C oppfattet det slik.

Jeg finner at domfeltes anke over straffutmålingen bør tas til følge og fengselsstraffen gjøres betinget, idet særlige omstendigheter tilsier dette. Jeg peker på at promillen var nokså lav, at domfelte ifølge legeerklæring har utviklet en reaktiv depresjon vesentlig på grunn av denne saken, men særlig legger jeg vekt på at det er gått lang tid, 14 måneder, fra kjøringen fant sted til den endelige avgjørelse foreligger, uten at dette kan legges domfelte til last. I tillegg til den betingede fengselsstraff, bør domfelte betale en ubetinget bot på 400 kroner, subsidiært 15 dagers fengsel.

Jeg stemmer for denne

dom:

I herredsrettens dom gjøres disse endringer:

Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.

I tillegg betaler A en bot til statskassen på 400 - fire hundre - kroner. Hvis boten ikke betales, trer isteden fengsel i 15 - femten - dager.

Dommer Leivestad: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Gundersen, Tønseth og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver H. Blom-Bakke med domsmenn):

A født xx.xx.1949, er student og avtjener f.t. sin verneplikt på Sessvollmoen. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Tidligere ikke straffedømt eller bøtelagt.

Politimesteren i Notodden har den 24.12.1969 satt A under tiltale ved Nedre Telemark herredsrett for forseelse mot

I. Vegtrafikklovens §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd, bestemmelsen om at ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel og har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsene i denne lov, jfr. §26 fjerde ledd, 1. pkt. hvoretter lærer eller ledsager ved øvingskjøring anses som fører av motorvognen

ved at han natt til søndag 6. juli 1969 i tiden ca. Kl. 0025 til 0030 kjørte personbil 31-39-09 fra X til Y sentrum som ledsager for G som ikke hadde

Side:940

førerkort mens han var påvirket av alkohol, idet blodprøve tatt samme natt kl. 0215 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på minst 0,61 promille.

II. Veøtrafikklovens §31 første ledd, jfr. §26 annet ledd, 3. pkt., bestemmelsen om at i andre tilfelle enn øvingskjøring som ledd i føreropplæring må enhver ledsages i motorvognen av en person som har fylt 21 år og som har gyldig førerkort for vedkommende motorvogngruppe og har kjørt tilsvarende motorvogn i minst 3 år,

ved at han til tid og sted som under post I beskrevet kjørte personbil 31-39-09 som ledsager for C, som ikke hadde førerkort, til tross for at han ikke hadde fylt 21 år og hadde kjørt bil i minst 3 år. - - -

Etter bevisførselen legger retten følgende saksforhold til grunn for dommen: Den 5. juli 1969 om ettermiddagen kjørte tiltalte sin fars bil 31-39-09 fra Z til Æ. Som ledsager fulgte hans kamerat B (4. vitne). Planen var å oppsøke en kino. Imidlertid fant de ingen film av interesse hvorfor karene besluttet å kjøre oppover til X hvor det var fest på «- - -». Fra Æ overlot tiltalte rattet til B på grunn av at han selv var trett etter en arbeidssom dag og fordi han ønsket å nyte innholdet av 1/2 flaske pils som lå i bagasjerommet til bilen. Innholdet av flasken ble drukket av tiltalte under bilturen oppover. Ved ankomsten til - - -» traff tiltalte noen skolekamerater og han forklarer at han ble spandert noe pilsnerøl under oppholdet her. Hvor meget han drakk kan han ikke oppgi, men han hevder at det iallfall ikke kunne være så meget som 1/2 flaske. Tiltalte og B tok senere bilen og kjørte oppover mot X. Her traff de to unge piker- 2. og 3. vitne - som var ute og spaserte og som nå var på tilbaketur til - - -heimen hvor de hadde sitt arbeide. Tiltalte kjente den ene av pikene og det ble til at begge ble med inn i bilen og selskapet kjørte en del rundt omkring i omegnen. Det var hele tiden B som var fører av bilen mens tiltalte satt foran på hans høyre side. Etter at de hadde tatt en pause med kjøringen foreslo tiltalte at den ene av pikene, C, skulle overta rattet. På forespørsel opplyste hun at hun ikke hadde førerkort. Hun ga samtidig uttrykk for visse betenkeligheter med hensyn til å etterkomme tiltaltes forslag fordi hun ikke var fortrolig med dette bilmerke. Tiltalte sier at han visste at hun var en dyktig bilfører idet han tidligere hadde sett henne under øvingskjøring. Det ble til at B nå overlot førerplassen til frøken C mens han selv tok hennes plass i baksetet og således ble sittende rett bak henne. Turen gikk deretter med frøken C ved rattet mot Y. I krysset ved vegen til Y jernbanestasjon ble bilen stanset av trafikkpolitiet for vanlig kontroll. Da det kom for en dag at frøken G ikke hadde førerkort viste tiltalte fram sitt førerkort. Vedkommende politikonstabel, 1. vitne, bemerket at førerkortet ikke tilfredsstillet kravet i vegtrafikklovens §26 annet ledd, 3. pkt., idet det ikke var av eldre dato enn 20.7.1967. Da han også merket alkohollukt fra tiltalte ble det foretatt alkotestprøve som viste positivt utslag. Tiltalte ble deretter fremstilt for dr. Ruud på Akkerhaugen. Ifølge legens konklusjon var tiltalte ved den kliniske undersøkelse å anse som edru. Blodprøvene som ble tatt viste imidlertid ifølge den framlagte protokoll fra statens rettstoksikologiske institutt en middelverdi på 0,75 %. alkohol. Etter at sikkerhetsmarginen er iaktatt er promillen oppgitt til 0,61.

Forsvareren hevder at tiltalte må bli å frifinne fordi det ikke fra

Side:941

påtalemyndighetens side er ført de fornødne bevis for tiltaltes skyld. For det første benektes det at tiltalte har vært ledsager i lovens forstand under kjøreturen fra X til Y selv om han satt i bilens forsete ved siden av frøken C. Det har overhodet ikke vært i tiltaltes tanker at det foregikk øvingskjøring og han regnet med at B som hadde plassert seg rett bak frøken C var den som eventuelt var den nærmeste til å forhindre at det skjedde noe galt under kjøringen. Det blir pekt på at håndbremsen var plassert på venstre side og at B derfor hadde lettest adgang til bremsen. Videre ville B uten vanskelighet i påkommende tilfelle kunne ha overtatt kontrollen over rattet. Det var intet avtalt eller forutsatt at tiltalte skulle regnes som ledsager og i loven er det ikke sagt noe om ledsagerens plass i bilen. Det vil avhenge av bilens innredning eller med andre ord måtte ansees som et hensiktsmessighetsspørsmål hvor ledsageren inntar sin plass i vognen.

Retten kan ikke dele forsvarerens begrunnelse for at tiltalte ikke kan ansees som ledsager under den øvingskjøring som foregikk. Han var klar over at frøken C ikke hadde førerkort. Den omstendighet at tiltalte under kjøreturen inntar plassen ved siden av henne må etter rettens oppfatning føre til at han i lovens forstand blir å betrakte som ledsager.

Alene fra denne plass har man under øvingskjøring muligheter til effektivt å gripe inn hvis det skulle inntre en kritisk situasjon. Det er etter rettens syn en selvfølge at ledsageren må være å finne ved siden av vedkommende som foretar øvingskjøring. Når loven tier på dette punkt er det åpenbart fordi lovgiveren ikke i lovteksten har funnet grunn til å nevne selvfølgeligheter. Retten bemerker forøvrig at B etter at han hadde plassert seg i baksetet har opplyst at han for sitt vedkommende ikke lenger anså seg å ha noe ansvar for kjøringen. Den omstendighet at tiltalte under politikontrollen foreviste sitt førerkort da frøken C ble eksaminert viser etter rettens syn at tiltalte også selv regnet seg som ledsager på dette tidspunkt. - - -

Det ansees derfor bevist at tiltalte var påvirket av alkohol under kjøreturen og at han derved har gjort seg skyldig til straff i samsvar med post l i tiltalebeslutningen. Da han videre ikke hadde den foreskrevne kjøretid i minst 3 år og ikke hadde fylt 21 år har han også gjort seg skyldig i overtredelse av de i tiltalebeslutningen under II nevnte lovparagrafer. Ved straffeutmålingen er sistnevnte forseelse betraktet som skjerpende omstendighet, strl. §63 annet ledd.

Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 22 dager i samsvar med aktors påstand. Det er ikke lagt ned påstand om saksomkostninger. Fra forsvarerens side er det subsidiært påstått at det gis betinget straff. Det er bl.a. nevnt at tiltalte etter affæren med den omhandlede kjøring har vært svært nedfor og at han i den senere tid til stadighet er avhengig av nerveberoligende tabletter. Det er i denne forbindelse lagt fram erklæringer fra avdelingslegen, Sessvollmoen, og fra sjefen for mentalhygienelaget Østl., Sessvollmoen, datert h.h vis 13. og 20.3.1970. Retten kan ikke finne at det i nærværende sak foreligger slike særlige omstendigheter som gir grunnlag til å fravike hovedregelen om ubetinget dom i saker om promillekjøring. - - -

Side:942