Rt-1971-310

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1971-03-13
Publisert:	Rt-1971-310
Stikkord:	Avskjedigelse
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 32B/1971
Parter:	Sverre Haugerud (advokat A. C. Høeg Rasmussen - til prøve) mot Drammen kommune (høyesterettsadvokat Karsten Wahl).
Forfatter:	Bølviken, Schweigaard Selmer, Stabel, Endresen, Nygaard
Lovhenvisninger:	Arbeidervernloven (1956) §43, §46, Forvaltningsloven (1967) §13, §17, §41

Dommer Bølviken: Kommunearbeider Sverre Haugerud ble ved brev av 9. desember 1967 fra byingeniøren i Drammen meddelt avskjed, med virkning fra 7. desember, fra sin stilling i Drammen kommune. Ved stevning av 6. mars 1968 reiste han sak mot kommunen med påstand prinsipalt om at avskjedsvedtaket skulle kjennes ugyldig, subsidiært om gjeninnsettelse i stillingen og tilkjennelse av erstatning. Drammen byrett avsa den 20. mars 1969 dom med denne domsslutning:

«I. Avskjedigelsen av 9/12 1967 kjennes ugyldig.

Side:311

II. Drammen kommune tilpliktes å betale Sverre Haugerud 3- tre-måneders regulativmessig lønn samt feriepenger herav og i erstatning 25.000 - tjue fem tusen - kroner, med 5 - fem - prosent årlig rente herav fra 6/3 1968 til betaling skjer, samt saksomkostninger 2.500 - to tusen femhundre - kroner, 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Dommen ble av kommunen påanket til Eidsivating lagmannsrett, som den 26. januar 1970 avsa dom med denne domsslutning:

«Drammen kommune frifinnes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke hverken for byrett eller for lagmannsrett.»

Denne dom er av Sverre Haugerud påanket til Høyesterett, idet han har lagt ned denne påstand: 1. Prinsipalt:

1. Avskjedigelsen datert 9. desember 1967 kjennes ugyldig.

2. Sverre Haugerud kjennes berettiget til regulativmessig lønn, feriepenger m.v. fra 7.12.1967. Fra 6. mars 1968 betales 5 % rente p.a. av lønnen i perioden 7.12.1967 til og med februar 1968 til betaling skjer. Av senere lønnsterminer betales 5 % rente p.a. fra forfallsdag til betaling skjer. II. Subsidiært:

1. Avskjedigelsen datert 9. desember 1967 kjennes uberettiget.

2. Sverre Haugerud tilkjennes lønn samt feriepenger herav i oppsigelsestiden med 5 % rente fra 6. mars 1968 til betaling skjer.

3. Sverre Haugerud tilkjennes erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 80.000,-, samt 5 % rente p.a. av beløpet fra 6. mars 1968 til betaling skjer. III. I alle tilfelle:

Sverre Haugerud tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett og Staten ved Justisdepartementet tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»

Kommunen har lagt ned slik påstand:

«Lagmannsrettens dom stadfestes og Sverre Haugerud dømmes til å betale saksomkostninger for alle retter.»

Sverre Haugerud er meddelt fri sakførsel for Høyesterett.

Saksforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er avholdt bevisopptak ved Drammen byrett, hvor Sverre Haugerud og kommunens representanter rådmann Johs. Sanderud, byingeniør Rolf Ingar Haugerud og overingeniør Odd Borge har avgitt partsforklaring, og hvor 16 vitner, derav 3 nye for Høyesterett, er avhørt. Det er også fremlagt en del nye dokumenter. Det nye materiale har ikke brakt saken i noen vesentlig annen stilling enn for de tidligere instanser.

Sverre Haugerud gjør prinsipalt gjeldende at avskjedsbeslutningen er ugyldig som forvaltningsakt, og at følgen av ugyldigheten er at han hele tiden har vært, og fremdeles er, innehaver av stillingen med de krav på lønn og andre rettigheter som er knyttet til denne.

Side:312

Det er etter Haugeruds oppfatning begått alvorlige saksbehandlingsfeil som må ha hatt betydning for avgjørelsens innhold. I det reglement for Drammen kommune som trådte i kraft 5. juli 1969, er i § II B punkt 4 bestemt at ingen må avskjediges uten at han har hatt anledning til å forklare seg for ansettelsesmyndigheten, en regel som etter Haugeruds mening er uttrykk for et alminnelig rettsprinsipp, som også gjaldt tidligere, og som forvaltningslovens §17 er et utslag av. Det bestrides at det var tilstrekkelig at Haugerud uttalte seg til overingeniør Borge under episoden den 7. desember 1967. Ikke under noen omstendighet har kommunen oppfylt sin undersøkelsesplikt, jfr. forvaltningslovens §13, og det er kommunens risiko at saken ikke er blitt tilstrekkelig opplyst.

Haugerud gjør videre gjeldende at avskjeden er rettsstridig, idet det ikke foreligger lovlig avskjedsgrunn. Etter §7 i det reglement for Drammen kommune som gjaldt i 1967, kunne en tjenestemann avskjediges på grunn av «mislig forhold». Etter §11B punkt I i det nye reglement kan en ansatt avskjediges dersom han «uten rimlig grunn» nekter å rette seg etter ordre fra overordnet. Haugerud mener at han hadde rimelig grunn til å motsette seg ordren i det foreliggende tilfelle, og han bestrider at hans opptreden kan betegnes som mislig. Han hevder, som for byretten og lagmannsretten, at det var sykdom som var årsaken til ordrenektelsen, og han mener at han under episoden den 7. desember 1967 gav uttrykk for det.

Endelig hevder Haugerud at en avskjed under de foreliggende omstendigheter vil virke åpenbart urimelig og vilkårlig og innebære en slik forskjellsbehandling i forhold til andre ansatte i kommunen at avskjeden også av den grunn må kjennes ugyldig. Det må tas i betraktning at det var en viss uro på arbeidsplassen og en alminnelig misnøye med transportlederen Ellef Hansen.

Subsidiært, om avskjeden blir ansett gyldig, gjør Haugerud gjeldende at den må vurderes som en oppsigelse etter arbeidervernlovens §43, og at den som oppsigelse ikke har saklig grunn. Under denne forutsetning krever han lønn i oppsigelsestid samt erstatning. Det tidligere krav på gjeninnsettelse etter arbeidervernlovens §43, er frafalt under forhandlingene for Høyesterett. Haugeruds erstatningskrav er ikke begrenset til billighetserstatning etter arbeidervernlovens regler. I og med at kommunen valgte å gi ham avskjed, har han krav på erstatning for det særlige tap som denne fremgangsmåte har påført ham. I denne forbindelse vises til Høyesterettsdom i Rt-1955-403.

Kommunen henholder seg til den begrunnelse lagmannsretten har gitt for sitt resultat.

Det forelå etter kommunens syn en klar ordrenektelse som gav grunnlag for avskjed, såvel etter dagjeldende som etter det nye reglement. Ingen utenforliggende hensyn lå til grunn for avskjeden, kun Haugeruds forhold på arbeidsplassen, idet han satte sin egen mening opp mot de overordnedes avgjørelse. Hans nektelse var ikke begrunnet i sykdom. Det var først på et sent

Side:313

tidspunkt, i forbindelse med at sak ble anlagt, at han påberopte sykdom som grunn for sin nektelse. Sykdom kan heller ikke ha vært årsak til nektelsen. Ellers er det anført forskjellige grunner, men de fremstiller seg alle som påskudd mer enn som virkelig begrunnelse.

Kommunen bestrider at det foreligger saksbehandlingsfeil som kan gjøre avskjedsvedtaket ugyldig. Det må være tilstrekkelig at den ankende part fikk anledning til å uttale seg til overingeniør Borge, som er byingeniørens nestkommanderende. Borge kom til stede tre til fire timer etter at Haugerud hadde nektet å etterkomme ordre, slik at det overfor Borge ikke dreiet seg om nektelse i et opphisset øyeblikk. Haugerud ble av Borge gitt klar beskjed om konsekvensen av nektelsen. Retten til uttalelse må vurderes konkret etter avgjørelsens art. Det dreiet seg i dette tilfelle om et enkelt faktisk forhold, og det var nødvendig med rask reaksjon. Forholdet var tilstrekkelig klarlagt gjennom overingeniørens samtale med Haugerud.

Under enhver omstendighet har etter kommunens mening en eventuell mangel ved saksbehandlingen ikke hatt noen betydning for byingeniørens avgjørelse, jfr. forvaltningslovens §41. Om byingeniøren personlig var kommet til stede på arbeidsplassen den 7. desember 1967, må det antas at Haugerud ville ha uttalt seg på samme måte til ham som til overingeniør Borge, og at avgjørelsen ville blitt den samme. Avskjedsvedtaket bygger på et konkret faktisk grunnlag. Haugerud hadde intet holdbart grunnlag for ordrenektelsen, som er klar avskjedsgrunn.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten. Jeg er enig i at ordrenektelsen var avskjedsgrunn. I motsetning til lagmannsretten mener jeg at det heftet mangler ved kommunens behandling av avskjedssaken, men jeg kan ikke anta at dette har hatt betydning for avskjedsvedtaket.

Jeg anser det hensiktsmessig først å behandle avskjedsgrunnlaget. Etter prosedyren for Høyesterett finner jeg å burde gå noe nærmere inn på dette enn lagmannsretten har gjort.

Jeg nevner at Haugerud i formen ble meddelt oppsigelse. Men da han ble oppsagt med øyeblikkelig virkning, foreligger i realiteten en avskjed, noe partene også er enige om.

Avskjeden ble begrunnet med at Haugerud torsdag den 7. desember 1967 nektet å utføre det arbeid han var pålagt, at han deretter forsvant fra arbeidsplassen, og at han heller ikke møtte frem neste morgen, fredag den 8. desember. At Haugerud forlot arbeidsplassen og heller ikke møtte neste dag, er ikke særlige avskjedsgrunner, men må ses i sammenheng med ordrenektelsen og overingeniør Borges uttalelse den 7. desember om at kommunen, om Haugerud fastholdt sin nektelse, ikke lenger kunne ha ham i sin tjeneste.

Haugerud nektet ikke å utføre selve det arbeid ordren gjaldt - påsetting av lemmer på en lastebil. Men han forlangte å få gjøre dette på Jordangerløkka, mens hans overordnede hadde bestemt at arbeidet skulle utføres på kommunens verksted i

Side:314

Konnerudveien 11. På dette verksted skulle nemlig lastebilens motor repareres, og det var rasjonelt og økonomisk at arbeidet med lemmene ble utført samtidig som bilen likevel måtte stå inne for reparasjon av motoren. Jordangerløkka var Haugeruds faste fremmøtested, men han pliktet å utføre, og pleide å utføre, arbeid også andre steder. Jeg finner det klart at Haugerud ikke uten gyldig grunn kunne nekte å utføre det nevnte arbeid på kommunens verksted i Konnerudveien.

For sin nektelse har Haugerud anført forskjellige grunner.

Etter bevisførselen går jeg ut fra at han under episoden den 6. desember 1967 oppgav som grunn at det var så meget rot og skrot i det lagerrom i Konnerudveien 11 hvor bilen skulle stå, at det ville bli dårlig plass for arbeidet med lemmene. Denne nektelsesgrunn var åpenbart uholdbar. Jeg finner bevist at overingeniør Borge da han kom til stede den 7. desember, forsikret Haugerud om at det skulle bli ordnet med tilfredsstillende plass, om nødvendig i et av verkstedrommene. Haugerud var imidlertid ikke en gang villig til å bli med til Konnerudveien og se på forholdene.

Under saken har Haugerud begrunnet sin nektelse med at han ikke var frisk, og at han regnet med at han i Konnerudveien måtte stå utendørs med arbeidet. Han hadde bare vært i arbeid i fire uker etter et alvorlig anfall av lumbago/ischias, og han lider av lungeemfysem (utvidede lunger) med tendens til astmabronkitt. Jeg må imidlertid etter bevisførslen legge til grunn at Haugerud ikke påberopte sykdom under episoden den 7. desember, og at han heller ikke nevnte noe om sykdom under en samtale ut på formiddagen den 9. desember mellom ham og teknisk rådmann Johs. Sanderud. Derimot nevnte han sykdom under en samtale han om ettermiddagen den 9. desember hadde med vitnet Odd Pedersen, formannen i Drammen kommunale forening, og også i et brev av 11. desember 1967 til byingeniøren. I det brev han den 5. februar 1968 sendte byingeniøren i forbindelse med kommuneforbundets forsøk på å få ham gjeninntatt i stillingen, er likeledes sykdom nevnt. Men heller ikke ved disse anledninger ble det hevdet at sykdom var årsak til ordrenektelsen. Faktisk var forholdet at Haugerud den 7. desember 1967 var i arbeid, og det er intet grunnlag for å anta at verkstedet i Konnerudveien var en dårligere arbeidsplass hensett til hans helsetilstand enn Jordangerløkka, snarere tvert om. Når det gjelder anførslen om at han regnet med å stå utendørs med arbeidet, viser jeg til det jeg har nevnt om overingeniør Borges forsikringer under samtalen med Haugerud den 7. desember.

Overfor vitner, men ikke overfor kommunen, har Haugerud også angitt andre grunner for sin nektelse. Således skal han ha uttalt at han ikke ville opp i Konnerudveien på grunn av en av arbeiderne der, også en åpenbart uholdbar nektelsesgrunn. Til flere vitner, og i et brev av 8. desember 1967 til Norsk Kommuneforbund, har han gitt uttrykk for at han var redd for å miste sin arbeidsplass på Jordangerløkka. Som jeg har vært

Side:315

inne på, var Jordangerløkka hans faste fremmøtested, hvor han ofte stod med sitt arbeid. Det synes som Haugerud på grunn av sykdomsfravær har vært engstelig for å miste sin plass på Jordangerløkka. Men dette var det iallfall ikke spørsmål om ved den anledning denne sak gjelder. Og ikke under noen omstendighet kunne han motsette seg å utføre arbeid annet sted enn på Jordangerløkka.

Jeg kan således ikke finne at noen av de grunner som har vært anført fra Haugeruds side, kan gjøre hans ordrenektelse berettiget. Nektelsen måtte være lovlig avskjedsgrunn etter dagjeldende reglement, slik den er det etter det nye reglement. Saken er ikke ulik det tilfelle som er behandlet i Høyesteretts dom inntatt i Rt-1965-1075. Haugerud var av ingeniør Borge gitt klar beskjed om følgen av ordrenektelsen, men han fastholdt nektelsen, tok sine ting og gikk. Han har, så vidt jeg kan forstå, heller ikke fått støtte av sin forening i sitt syn på ordrenektelsen.

Det har fra Haugeruds side vært reist innvendig mot at kommunen har tillagt det vekt at han i 1959, åtte år tidligere, var suspendert og meddelt advarsel på grunn av sin opptreden overfor en oppsynsmann. Haugerud har også funnet det urimelig at kommunen har vist til andre, ikke spesifiserte klager over hans opptreden. Jeg kan ikke se at kommunen var uberettiget til å foreta en helhetsvurdering, hvorunder det også kan tas hensyn til den nevnte tidligere advarsel og Haugeruds opptreden i det hele på arbeidsplassen. Det må etter bevisførselen anses godtgjort at Haugerud ikke alltid hadde vært lett å samarbeide med. Under enhver omstendighet var det den klare ordrenektelsen den 7. desember 1967 som var grunnlaget for avskjeden.

Den ankende parts anførsel om at avskjeden var åpenbart urimelig, vilkårlig og diskriminerende i forhold til behandlingen av andre ansatte, kan åpenbart ikke føre frem.

Når det gjelder kommunens behandling av avskjedssaken, skal jeg bemerke:

Det var etter min mening en feil at Haugerud ikke fikk anledning til å forklare seg for ansettelsesmyndigheten, byingeniøren, før avskjed ble besluttet. Det dagjeldende reglement hadde riktignok ingen bestemmelse om rett til å uttale seg. Men jeg mener, som byretten, at det er et alminnelig rettsprinsipp at den ansatte skal ha rett til å uttale seg før vedtak om avskjed blir truffet. Jeg er enig med byretten i at Haugeruds samtale med overingeniør Borge, byingeniørens underordnede, ikke kan anses tilstrekkelig.

Jeg finner i denne forbindelse grunn til å nevne at foreningsformannen Odd Pedersen, da overingeniør Borge om morgenen den 9. desember foreviste ham avskjedsbrevet før dette ble sendt Haugerud med bud, bad om at brevet ble holdt tilbake inntil Pedersen hadde fått anledning til å snakke med Haugerud og høre hans versjon av saken. Dette nektet overingeniør Borge, idet han gikk god for det som stod i brevet. Jeg nevner videre

Side:316

at under det møte som mandag den 11. desember ble holdt med arbeidernes tillitsmenn i anledning avskjedssaken, satt Haugerud utenfor på gangen uten å bli gitt anledning til å forklare seg. Jeg kan ikke finne at denne fremgangsmåte er i samsvar med korrekt saksbehandling.

Jeg kan imidlertid ikke anta at disse etter min mening i og for seg alvorlige saksbehandlingsfeil har hatt betydning for avskjedsvedtaket. Etter det saksforhold jeg har funnet bevist, finner jeg det lite tenkelig at byingeniørens avgjørelse ville ha blitt en annen om han hadde avventet Haugeruds forklaring. Det er ikke fremkommet opplysninger som kan tenkes å ville ha brakt saken i noen annen stilling.

Etter det standpunkt jeg har tatt til avskjeden som gyldig og lovlig, kan jeg ikke se at det blir plass for noen subsidiær vurdering etter arbeidervernlovens §43.

Jeg finner at det under de foreliggende omstendigheter ikke er grunn til å tilkjenne saksomkostninger for noen instans.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Stabel, Endresen og Nygaard: Likeså.

Av byrettens dom (byfogd K. Høvde):

Kommunearbeider (snekker) Sverre Haugerud, født xx.xx.1908, og som siden mars 1951 var fast ansatt i Drammen kommunes tjeneste, ble ved byingeniørens brev av 9/12 1967 avskjediget med virkning fra 7. s.m. Avskjedsbrevet er sålydende: «Herr Sverre Haugerud, Solbakken 45, Drammen. Oppsigelse stilling.

Vi viser til samtale med transportleder Hansen og ingeniør Borge torsdag 7. desember d.å. der De nektet å utføre den arbeidsordre som ble gitt Dem (å sette beslag på noen lemmer i Konnerudveien 11).

Etter dette har De forsvunnet fra arbeidsplassen og også unnlatt å møte fredag 8. desember, uten å gi noen nærmere beskjed.

Etter denne opptreden kan De ikke lenger få anledning til å arbeide i Drammen ingeniørvesen.

Vi melder Dem ut av trygdekassen idag, og lønn vil bli utbetalt t.o.m. torsdag 7. d.m.»- - -

Saksforholdet er i korthet følgende:

Sverre Haugerud skulle om morgenen den 7. desember 1967 på sin arbeidsplass Jordangerløkka i Drammen gå i gang med sitt arbeid, nemlig påsetting av lemmer på en lastebil. Han hadde dagen i forveien anskaffet og lagt til rette forskjellige materialer til arbeidet, Lastebilen ankom om morgenen til Jordangerløkka; imidlertid foreslo sjåføren at påsettingen av lemmene skulle foretas i Konnerudveien 11 hvor bilen skulle på verksted til reparasjon. Begge arbeider kunne da utføres samtidig og bilen som det var stor bruk for, ville få kortere ventetid.

Side:317

Transportleder og Haugeruds overordnede, 9. vitne Ellef Hansen, ga derfor beskjed om at bilen skulle kjøres til Konnerudveien 11 og at lammene skulle påsettes mens bilen stod der. Haugerud, som fikk denne beskjed fra sjåføren, var uenig i dette, og det fant sted en ordveksling mellom ham og Ellef Hansen på sistnevntes kontor. Hansen hevder at Haugerud nektet å utføre arbeidsordre. Han tilkalte derfor 8. vitne, overingeniør Odd Borge, som kom tilstede kl. 11 og hadde en samtale med Haugerud sammen med Ellef Hansen. Haugerud ble av Borge forklart at arbeidet med å sette lemmer på bilen måtte utføres i Konnerudveien 11. Haugeruds standpunkt var imidlertid at arbeidet like godt kunne utføres på Jordangerløkka. Han kom imidlertid ikke til å utføre arbeidet, idet bilen ble kjørt til Konnerudveien 11, hvor den ble stående til reparasjon av topplokket og påsetting av lemmer. Haugerud pakket sammen sine saker og forlot arbeidsplassen samme dag kl. 14.00. Han oppfattet seg som oppsagt på dagen etter de uttalelser som var falt mellom ham og overingeniør Borge.

Neste dag, fredag 8. desember, oppsøkte Haugerud lege, men kunne ikke få time hos denne før 9. januar. Om morgenen den 9. desember oppsøkte han byingeniøren på dennes kontor, men fikk ingen samtale med ham fordi overingeniør Borge, som kjente saken, ikke var tilstede. Men han fikk høre at det skulle være et møte om saken mandag den 11. desember. Haugerud gikk da hjem, og fikk av sin kone overlevert avskjedsbrevet som var kommet med ekstra bud til hans hjem mens han var på byingeniørens kontor. Ved middagstider samme dag - lørdag 9. desember - hadde Haugerud så en samtale om saken med formannen i den kommunale arbeiderforening og tillitsmann, 10. vitne, formann Odd Pedersen, i dennes hjem.

Mandag den 11. desember 1967 ble det så holdt møte på byingeniørens kontor. Haugerud hadde fått beskjed om møtet og satt på forværelset og ventet. Han ble imidlertid ikke kalt inn og møtet ble avsluttet uten at han hadde vært tilstede. Han fikk etterpå beskjed om at avskjedigelsen var blitt fastholdt. Haugerud skrev da den 11/12 1967 følgende brev til Drammen kommune, herr byingeniøren i Drammen:

«I anledning av min oppsigelse ved Drammen kommune den 7/12-67 ser jeg meg nødt til å sende Byingeniøren et brev angående saken, da jeg ikke har fått snakket med Byingeniøren og forklart forholdene som de er.

Jeg har vært sykemeldt 41/2 måned på grunn av ryggskade, og leverte legeattest til Ellef Hansen da jeg begynte igjen den 6/11, og er således begynt på arbeide på prøve, og skal den 15/1-68 til Drammen Sykehus til kontroll og undersøkelse på grunn av ryggskaden.

Drammen Ingeniørvesen har meldt meg ut av trygdekassen, og jeg blir påført store utgifter på grunn av dette. Jeg forlanger at saken blir belyst før Drammen kommune melder meg ut av trygdekassen, da jeg mener at jeg er blitt urettferdig behandlet. Da jeg ble nektet møte med Byingeniøren og foreningens formann mandag den 11/12-67, blir jeg nødt til å søke juridisk bistand for å få belyst saken, da jeg ikke er helt frisk ennu, men har allikevel arbeidet så godt jeg har kunnet.

Jeg har vært i Drammen kommune i 17 år, og mener at jeg ikke kan godta denne oppsigelsen.»

Side:318

På dette brevet fikk Haugerud følgende svar fra byingeniøren i Drammen, dat. 22/12 1967:- - -

I protokollen fra møtet 11/12 1967 på byingeniørens kontor med representanter fra administrasjonen (byingeniør R. Haugerud og overingeniør O. Borge) og Drammen kommunale Arbeiderforening (O. Pedersen, O. Kapstad og L. Hansen) er anført følgende: «Til behandling: Oppsigelse av Sverre Haugerud.

Det vises til oppsigelsesbrev av 9/12-67 til Sverre Haugerud.

Oppsigelsen ble diskutert. Man fant det ikke nødvendig å ta møte med S. Haugerud, da han hadde hatt anledning til å forklare seg både overfor administrasjonen og overfor foreningen.

Administrasjonen holdt klart fast ved sitt standpunkt om at oppsigelsen skjedde på grunn av arbeidsnektelse, og foreningens representanter sluttet seg til dette syn. Disse mente at det ikke forelå tungtveiende argumenter imot oppsigelsen idet det en rekke ganger tidligere har vært lignende graverende episoder i forbindelse med S. Haugeruds oppførsel. Dette gjaldt i forholdet til både overordnede og likeordnede. Han hadde fått advarsler for dette tidligere.» - - -

Retten skal bemerke:

Etter §2b i reglement for Drammen kommunes tjenestemenn, som kommunen har vist til, ansettes arbeidere ved kommunale etater og bedrifter av vedkommende administrasjonssjef. I det foreliggende tilfelle er dette byingeniøren. Etter reglementets §3 er han også oppsigelses- og avskjedigelsesmyndighet. Det er da også han som har avskjediget saksøkeren. Etter reglementets §7 gjelder det en gjensidig oppsigelsesfrist for kommunens fast ansatte tjenestemenn på 3 måneder. Retten forutsetter at dette også gjelder de kommunale arbeidere. I tilfelle av «mislig forhold» kan tjenestemannen (arbeideren) straks avskjediges, heter det i §7, annet ledd. Denne bestemmelse er fra Drammen kommunes side påberopt i det foreliggende tilfelle. Saksøkeren ble avskjediget på grunn av sin arbeidsnektelse, hvilket ansees som et mislig forhold. Det henvises fra kommunens side også til utkast til ansettelses- og arbeidsreglement for kommunen, som ikke ennu er, men snart ventes vedtatt, og hvor det i §15 om avskjed bl.a. heter:

«1. Ansettelsesmyndigheten kan uten oppsigelsesfrist gi en arbeidstaker avskjed dersom han med forsett eller grov uforstand forgår seg alvorlig i tjenesten så som hvis han:

a) uten rimlelig grunn nekter eller med forsett unnlater å rette seg etter ordre fra overordnede om det som gjelder arbeidet eller ordenen på arbeidsstedet,

b) setter seg opp mot sine overordnede i arbeidet, - - -

4. Ingen må avskjediges uten at han har hatt anledning til å gjøre seg kjent med klagen og de opplysninger den er bygget på. Han skal dessuten personlig eller ved fullmektig ha fått adgang til å forklare seg skriftlig eller muntlig for den myndighet som har avgjørelsen. Tillitsmannsutvalget har anledning til å kreve konferanse med kommunen i spørsmål om avskjed når vedkommende ønsker det.»

Side:319

Retten går ut fra at disse bestemmelser må legges til grunn i det foreliggende tilfelle; forsåvidt de ikke er formelt gjeldende, fordi bestemmelsene ennu ikke er vedtatt, antar retten at de likevel må gjelde, som uttrykk for et prinsipp i samsvar med alminnelige rettsregler, spesielt bestemmelsene i §15 pkt. 4, §lste og 2net punktum. - - - Haugeruds fremstilling avviker på et vesentlig punkt: Han hevder at han ba om å bli fritatt for å utføre arbeidet i Konnerudveien 11, fordi han ikke var helt frisk ennu og derfor ikke måtte stå ute og arbeide i kulden, som han mente han var henvist til å gjøre i Konnerudveien 11, i motsetning til på Jordangerløkka, hvor han kunne stå inne i oppvarmet garasje. - - -

Retten har funnet at grunnlaget for avskjedigelsen er tvilsomt. Etter de legeopplysninger som foreligger og etter bedriftslegen, dr. Johan Hagens friskmeldingsattest av 1/11 1967 og vitneforklaring, må det ansees på det rene at Haugerud ikke var helt restituert etter sin sykdom og at han måtte ta hensyn til denne og være forsiktig, særlig mot kulde, ennu mens han stod i arbeid 7/12 1967. Retten kan derfor ikke se bort fra at dette var Haugeruds motivering da han vegret seg for å utføre arbeidet På bilen i Konnerudveien 11 i stedet for som først bestemt eller forutsatt på Jordangerløkka, selvom han ikke uttrykkelig nevnte det. Men arbeidsformannen (Ellef Hansen) visste at Haugerud hadde vært syk.

Det er fra Hansens og Borges side anført at Haugerud også i Konnerudveien 11 kunne stå innendørs med arbeidet, enten på verkstedet eller i et oppvarmet lagerrom. Om dette er opplysningene noe motstridende.

Hvis avskjedigelsen av Haugerud skyldtes blank arbeidsnektelse fra hans side, må den sies å være velbegrunnet. Men hvis hans nektelse av å utføre arbeidet i Konnerudveien 11 skyldtes helsemessige hensyn fra hans side, var avskjedigelsen rettsstridig. Byingeniørens avgjørelse bygger utelukkende på de muntlige opplysninger han fikk fra Haugeruds overordnede, transportleder Ellef Hansen og overingeniør Borge. Byingeniøren hadde ikke hørt Haugeruds forklaring, skjønt han hadde anledning til å få den da Haugerud oppsøkte byingeniøren om morgenen den 9. desember, samme dag avskjedsbrevet ble skrevet. Haugerud fikk heller ikke anledning til å forklare seg i møtet 11/12 1967 mellom administrasjonen og arbeidsforeningens tillitsmenn. Under enhver omstendighet finner retten at det var en saksbehandlingsfeil at byingeniøren ikke fulgte regelen i reglementsutkastets §15 pkt. 4 som er referert foran. Det krav som der er nevnt kan ikke ansees oppfylt ved at Haugerud - slik det er anført i møteprotokollen 11/12 1967 - «hadde hatt anledning til å forklare seg både overfor administrasjonen og overfor foreningen.» Det siktes her formentlig til episoden den 7. desember mellom Haugerud og transportleder Hansen og senere samme dag også med overingeniør Borge, og til samtalen lørdag middag den 9. desember med foreningens formann Odd Pedersen. Noen forklaring for byingeniøren, som var ansettelses- og avskjedigelsesmyndigheten, har Haugerud iallfall ikke fått anledning til å gi før avgjørelsen om avskjed var truffet. Saksbehandlingen gir derfor ikke sikkerhet for at

Side:320

avgjørelsen om å avskjedige Haugerud bygger på et riktig faktisk og rettslig grunnlag. Avskjedigelsen blir derfor å kjenne ugyldig.

Etter §46 i lov om arbeidervern av 7/12 1956 gjelder §43 om vern mot usaklig oppsigelse ikke - for arbeider - som kan avskjediges uten oppsigelsesfrist etter gjeldende rettsregler eller i henhold til arbeidsreglement. Dette antas å være tilfelle i den foreliggende sak og er også påpekt av saksøkte. Avskjedigelsens virkninger må derfor bli å fastsette etter de alminnelige rettsregler.

Etter omstendighetene finner retten ikke at saksøkeren har krav på gjeninnsettelse i sin stilling i Drammen kommune. - - -

Som følge av at saksøkeren ble avskjediget uten gyldig grunn, må han imidlertid ha krav på erstatning. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Kr. Strømsted og Sverre Tessem og tilkalt dommer, byrettsdommer J. B. Traagstad): - - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og bemerker.

Den omstendighet at Haugerud ikke ville utføre arbeidet med lemmene på lastebilen torsdag 7/12-1967 i Konnerudveien, men insisterte på å få utføre arbeidet på Jordangerløkka innebærer etter lagmannsrettens mening en klar arbeidsnektelse overfor overordnet. Det er uenighet mellom partene om Haugerud i det hele tatt påberopte seg sykdom som grunn for nektelsen, men hvorledes det enn forholder seg hermed, pliktet ihvertfall Haugerud å være med ned til Konnerudveien, når overingeniør Borge, som foranlediget av Haugeruds opptreden, straks ble tilkalt til Jordangerløkka, forsikret Haugerud om at han skulle få tilfredsstillende arbeidsforhold i Konnerudveien.

Lagmannsretten finner at det foreligger et så alvorlig pliktbrudd at det må karakteriseres som «mislig forhold» således at Haugerud straks kunne avskjediges, jfr. §7, annet ledd, i det da gjeldende reglement for Drammen kommunes tjenestemenn, vedtatt i bystyret i 1948 og 1950. Han har uten rimelig grunn nektet å rette seg etter ordre fra overordnede om det som gjelder arbeidet på arbeidsstedet.

Den forannevnte episode er etter rettens mening tilstrekkelig til å begrunne avskjedigelsen, men i tillegg hertil kommer den advarsel som Haugerud hadde fått i 1959.

Når det gjelder spørsmålet om saksbehandlingen vil lagmannsretten bemerke. Det må kreves at den som skal avskjediges får anledning til å forklare seg for overordnet. Derimot kan man etter rettens mening ikke uten videre anvende bestemmelsen i det någjeldende reglement av 26/6-1969 §11B 4 om at vedkommende har krav på å forklare seg for ansettelsesmyndigheten, som et prinsipp som skal gjelde uten positiv bestemmelse. Retten finner at den anledning som Haugerud hadde til å forklare seg for overingeniør Borge, dag denne ble tilkalt 7/12-1967 til Jordangerløkka, var tilstrekkelig til å fylle kravet om at den som skal avskjediges, bør høres.

Etter dette finner lagmannsretten at betingelsene for avskjed foreligger og at det ikke er noen saksbehandlingsfeil, som gjør avskjedigelsen ugyldig. Drammen kommune blir derfor å frifinne. - - -