Rt-1987-1151
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-09-10 |
| Publisert: | Rt-1987-1151 (316-87) |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 355 K/1987, jnr 201/1987: |
| Parter: | Gearhart Geodata Services (Overseas) Ltd mot 1 Peter Bunnel 2 James Carrigan 3 James Everett 4 Patrick Graham 5 Åge Arntsen 6 Terje Fjellheim 7 Ingolf Strandnes. |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Arbeidsmiljøloven (1977) |
Ved stevning av 30. september 1986 til Bergen byrett reiste 9 arbeidstakere ved Gearhart Geodata sak mot arbeidsgiveren med påstand om at firmaets oppsigelse av dem kjennes ugyldig og at de tilkjennes erstatning. Gearhart Geodata påsto frifinnelse og begjærte kjennelse om at de oppsagte skulle fratre under oppsigelsessakens behandling. Bergen byrett avsa 13. januar 1987 kjennelse med slik slutning:
"Kravet om at de oppsagte skal fratre sine stillinger under sakens behandling for retten taes ikke til følge".
Bergen byrett avsa 31. mars 1987 dom med slik domsslutning:
"1. Gearhart Geodata frifinnes.
2. Saksøkerne tilkommer inntil rettskraftig dom foreligger, riggbonus som om de hadde fortsatt i det arbeid de hadde på Statfjord B etter de til enhver tid gjeldende arbeidsbestemmelser.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
8 av arbeidstakerne påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Etter at en av partene trakk anken tilbake gjenstår 7 ankende parter. Gearhart Geodata motanket forsåvidt gjelder domsslutningens pkt. februar Selskapet krevet også for lagmansretten kjennelse for at de ankende parter skulle fratre sine stillinger uten lønn under sakens behandling.
Gulating lagmannsrett avsa 22. juli 1987 kjennelse med slik slutning:
"Kravet om at de ankende parter skal fratre tas ikke til følge."
Gearhart Geodata har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part har gjort gjeldende at det foreligger feil ved lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Det anføres at det er feil bevisvurdering når lagmannsretten i sin kjennelse legger til grunn at bedriften ikke har ført noe bevis for at man faktisk har gått til oppsigelse eller permittering av andre ansatte, men at det tvertimot er søkt etter nye arbeidstakere med liknende kvalifikasjoner. Gearhart Geodata hevder at det er pålagt av norske arbeidskraftsmyndigheter å redusere antall utenlandske arbeidstakere på norsk sokkel. Det er som ledd i denne fornorskningsprosessen at bedriften har avertert etter personell til spesialiststillinger som idag er besatt av hovedsakelig britiske arbeidstakere. Det er følgelig ikke nye stillinger som lyses ut, men stillinger som de ankende parter ikke er kvalifisert til. Det vises til at Bergen byrett i sin dom av 31. mars 1987 også la til grunn at de ankende parter ikke var kvalifisert til disse stillingene. Den kjærende part anfører at lagmannsretten i sin kjennelse ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til den realitetsprøving Bergen byrett som arbeidsrett har foretatt.
Når det gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse gjør den kjærende part gjeldende at retten har anvendt urimelighetskriteriet feil når den har lagt til grunn at bedriften ennå ikke har permittert eller sagt opp noen ansatte utover de ankende parter, jfr. Rt-1987-117. Det anføres at en slik tolkning av urimelighetskriteriet hverken avspeiler lovgivers intensjon eller kjæremålsutvalgets mening i nevnte kjennelse. Den kjærende part hevder at urimeligheten må vurderes i forhold til de andre arbeidstakerne i bedriften. Dersom kjæremålsmotpartenes fortsettelse i stillingen vil kunne være en trussel i nær fremtid for de andre arbeidstakere, er dette i seg selv så urimelig at bedriftens begjæring om fratreden må tas til følge. Det hevdes at lagmannsretten i denne forbindelse ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de dokumentasjoner som har ligget til grunn for byrettens premisser. På bakgrunn av disse er det lite tvilsomt at fortsatt lønnsutbetalinger til 7 ikke produktive arbeidstakere for en bedrift som kjemper for å overleve utgjør en konstant trussel for de øvrige arbeidstakere, selv om dette ennå ikke har ført til andre permitteringer eller oppsigelser. I følge den kjærende part må en slik situasjon ansees så urimelig at begjæringen om kjæremålsmotpartenes fratreden under sakens behandling må etterkommes overenstemmende med intensjonen i arbeidsmiljøloven §61, nr. 4. Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. De ankende parter fratrer sine stillinger uten lønn under sakens behandling.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utstår til hovedsaken avsluttes."
De ankende parter, Peter Bunnel m.fl. gjør i tilsvar gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig, både når det gjelder bevisvurdering og rettsanvendelse. Det påberopes de samme anførsler, innsigelser og bevistilbud som for lagmannsretten. Til den kjærende parts anførsel om at byretten hadde lagt til grunn at ingen av de oppsagte uten videre kunne gå inn i arbeid på Ula-plattformen, hevdes det at det for lagmannsretten er lagt frem nye bevis på dette punkt. Disse påviser at en av de oppsagte var fra arbeidsgivers side satt opp for arbeid på Ulaplattformen. Videre at det var påsatt flere andre norske geologer som har tilnærmelsesvis samme kvalifikasjoner som de norske arbeidstakerne i saken, men med vesentlig dårligere praksis enn de engelske arbeidstakere som står som parter. Kjæremålmotparten viser også til at den kjærende part etter hovedforhandlingen for Bergen byrett har avertert etter geologer med samme bakgrunn som de oppsagte. En del av de engelske oppsagte arbeidstakerne har derimot hatt praksis i lengre tid enn det som kreves ifølge annonsen. Det påpekes videre at arbeidsgiver ikke har brukt arbeidstakerne etter at sak ble reist, og at de heller ikke har skolert de oppsagte arbeiderne for å gi dem de kvalifikasjoner som arbeidsgiver under byrettsaken hevdet var nødvendig for å arbeide på Ula-plattformen. Kjæremålsmotparten gjør gjeldende at det ikke vil være urimelig ovenfor arbeidsgiver om arbeidstakerne fortsetter i sine stillinger. Selv om også Gearhart ble rammet av nedgangen som fant sted i oljevirksomheten i 1986, er det et stort internasjonalt konsern som har justert sin virksomhet til aktivitetsnivået i Nordsjøen hvor det nå er et relativt konstant antall rigger i virksomhet. Det antas at det ikke lenger er nedtrapping i oljevirksomheten offshore. På denne bakgrunn mener kjæremålsmotparten at det ikke kan være urimelig for arbeidsgiver at man følger loven hovedregel. Endelig gjøres det gjeldende at det blant de oppsagte arbeidstakerne er 4 engelske statsborgere som har vært ansatt på såkalte "norske vilkår" og som vil risikere å falle mellom to stoler med hensyn til arbeidsledighetstrygd m.v. dersom de må fratre sine stillinger. Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet tas ikke til følge.
2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet ikke kan føre frem og bemerker:
Som fremhevet av lagmannsretten innebærer bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §61 nr 4 sammenholdt med forarbeidene at det i tilfelle hvor en oppsigelse er begrunnet i bedriftens forhold, som regel ikke bør avsies kjennelse for at arbeidstageren skal fratre under sakens behandling. Situasjonen kan nok også i disse tilfelle ligge slik an for arbeidsgiveren at det må ansees urimelig at arbeidsforholdet skal opprettholdes, men det følger av de avgjørelser lagmannsretten har vist til - Rt-1984-400 og Rt-1987-117 - at det skal relativt meget til for å pålegge arbeidstageren straks å fratre.
Spørsmålet om hvilke virkninger det vil ha for den kjærende part at de oppsagte arbeidstagere får fortsette i sine stillinger under sakens gang, synes å være vurdert noe forskjellig av byretten i dommen av 31. mars 1987 og av lagmannsretten i den påkjærte kjennelsen. Byretten har således bygget på at omplassering av arbeidstagerne ville ha medført at andre ansatte på andre platformer måtte bli oppsagt i stedet for kjæremålsmotpartene, og på at ingen av dem hadde de nødvendige kvalifikasjoner for uten videre å kunne settes inn i arbeidet på Ulaplatformen, som i tilfelle ville vært det eneste sted hvor det kunne være beskjeftigelse for dem. Lagmannsretten, derimot, uttaler i kjennelsen at det ikke er ført noe bevis for at den kjærende part faktisk har gått til oppsigelse eller permittering av andre arbeidstagere, og at det tvert om foreligger dokumentasjon for at bedriften etter oppsigelsene har søkt etter nye arbeidstagere "med kvalifikasjoner som ihvertfall ligner på de oppsagte arbeidstakere har". Dette siste er også fastholdt av motpartene i kjæremålstilsvaret. Utvalget finner den faktiske situasjon på dette punkt noe uklar, og vil for øvrig bemerke at det synes som den kjærende part har krevet at samtlige syv kjæremålsmotparter skal fratre under sakens behandling, uten at det er foretatt en konkret vurdering for den enkelte arbeidstager med hensyn til kvalifikasjon, ansiennitet og forhold for øvrig.
Det fremgår heller ikke om motpartene har vært vurdert enkeltvis når det gjelder muligheten for å skaffe midlertidig, alternativ beskjeftigelse. Det vises her til opplysningen i kjæremålstilsvaret, også referert av lagmannsretten, om at en av de oppsagte, som er nordmann, av arbeidsgiveren var oppsatt til å arbeide på Ula-platformen.
Etter dette kan utvalget ikke finne det tilstrekkelig godtgjort at det vil ha slike virkninger for den kjærende part om motpartene blir stående i sine stillinger i påvente av rettskraftig dom, at arbeidsmiljøloven strenge krav til urimelighet er oppfylt. Lagmannsrettens kjennelse blir derfor stadfestet.
Etter resultatet bør kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningene settes til kr 1.000,-.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Gearhart Geodata Services (Overseas) Ltd til 1 Peter Bunnel, 2 James Carrigan, 3 James Everett, 4 Patrick Graham, 5 Åge Arntsen, 6 Terje Fjellheim og 7 Ingolf Strandnes i fellesskap 1.000 - ett tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.